Redigerer Heinrich Himmler (avsnitt)

== Slutten av krigen ==
[[Fil:Himmler Dead.jpg|miniatyr|Himmler ligger død på gulvet i britenes hovedkvarter]]
I 1945 hadde Waffen-SS 800&nbsp;000 medlemmer, mens [[Allgemeine-SS]] hadde nesten to millioner (på papiret, det reelle tallet kan være noe lavere). Himmler var dermed en helt sentral person i forsvaret av riket. Våren i 1945 hadde han mistet troen på en tysk seier, antagelig mye på grunn av sine diskusjoner med Felix Kersten og med [[Walter Schellenberg]]. Han bestemte seg for å redde hva som reddes kunne, og kom til at den eneste måten regimet kunne overleve på, var ved å søke fred med de vestlige [[de allierte (andre verdenskrig)|allierte]]. Han hadde allerede kontakt med [[Folke Bernadotte]] grunnet operasjonen med [[de hvite bussene]] og kontaktet ham i [[Lübeck]], og begynte forhandlinger om kapitulasjon i vest. Dermed ville store styrker kunne frigis til å kjempe mot russerne i øst, og han håpet også at [[Storbritannia]] og [[USA]] ville slutte seg til Tyskland i kampen mot [[Sovjetunionen]]. Ifølge Kersten angret han på at han hadde forfulgt [[den katolske kirke|kirken]], siden den i etterkant hadde «vist seg som sterkere», og han løslot derfor 27 geistlige fra konsentrasjonsleirene med beskjed om at de skulle be for ham.<ref name="Knopp" />

Da Hitler fikk vite om forhandlingene, som ble offentliggjort over Radio London 28. april, raste han i timevis over «verdenshistoriens skammeligste forræderi», tok fra «trofaste Heinrich» alle titler og grader, og beordret ham skutt. På dette tidspunkt var Himmler Reichsführer SS, sjef for politiet, rikskommissær for den tyske nasjon, innenriksminister, øverstkommanderende for [[Volkssturm]] og øverstkommanderende for hjemmehæren. Hans svik ble et meget hardt slag for Hitler, som på dette tidspunkt befant seg i [[Førerbunkeren]] i Berlin, i et stadig akselererende forfall fysisk og psykisk.

Forhandlingene mellom Himmler og Bernadotte mislyktes. Da han ikke kunne vende tilbake til Berlin, slo han seg sammen med storadmiral [[Karl Dönitz]], som var kommandant for styrkene i vest, i [[Polen]]. Hitlers ordre om å skyte Himmler nådde aldri Dönitz, og han overlevde derfor noe lenger. Da Hitlers selvmord ble kjent, ble Dönitz statssjef, og Himmler sluttet seg til hans regjering. Men den 6. mai 1945 ble han avsatt av Dönitz, som ønsket å vinne godvilje hos de allierte og derfor skjøv en av regimets mest belastede personer fra seg.

Himmler hoppet så av og kontaktet [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhowers]] hovedkvarter. Han sa at han ville kapitulere på hele Tysklands vegne dersom han ble immun mot rettsforfølgelse. På dette tidspunkt var han desperat, og hans handlinger viser at han var svært virkelighetsfjern. Han sendte blant annet en søknad til Eisenhower om å bli «politiminister» i etterkrigsregjeringen i Tyskland. Eisenhower nektet å ha noe med ham å gjøre, og det ble gjort klart at han ville bli tiltalt for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]].

=== Arrestasjon og død ===
Etter å ha innsett at hans tidligere kolleger ikke ville ha med ham å gjøre, og at amerikanerne jaktet på ham, vandret han i flere dager rundt i [[Flensburg]] nær grensen til [[Danmark]]. Han forkledde seg som et medlem av [[gendarmeri]]et, fjernet barten og utstyrte seg med en øyelapp. Under navnet «Heinrich Hitzinger» forsøkte han å reise hjem til Bayern. Himmlers assistent og hans privatlege ble arrestert av britiske soldater da de 21. mai ville krysse en bro over [[Oste]] mellom Bremen og Hamburg; de hadde uniformer fra det tyske hemmelige feltpolitiet og falske dokumenter. Himmler og resten av følget skjulte seg på en gård i nærheten og ble arrestert kort etter. Himmler ble gjenkjent (av en annen nazist) etter 2 dager da han tok av seg øyelappen. I møte med kommandanten for fangeleiren [[Barnstedt]] ved [[Lüneburg]] identifiserte han seg med «Heinrich Himmler». Han ble ført til Lüneburg, til en arrest for viktige fanger. Han måtte nå kle av seg og ble kroppsvisitert. Da militærlegen C. J. Wells ville inspisere Himmlers munn, bet han over en [[kaliumcyanid|cyankaliumkapsel]]. Legen forsøkte å hindre at gifte skulle virke, men Himmler døde etter få minutter.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=In the Shadows. The Extraordinary Men and Women of the Intelligence Corps|etternavn=Ashcroft|fornavn=Michael|utgiver=Bitback|år=2022|isbn=9781785906695}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt1kzcc33|tittel=Persistent Legacy: The Holocaust and German Studies|dato=2016|utgiver=Boydell & Brewer|isbn=978-1-57113-961-0|redaktør-etternavn=McGlothlin|redaktør-fornavn=Erin|redaktør2-etternavn=Prager|redaktør2-fornavn=Brad|utgave=NED - New edition|doi=10.7722/j.ctt1kzcc33.14}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/question/How-did-Heinrich-Himmler-die|tittel=How did Heinrich Himmler die? {{!}} Britannica|besøksdato=2024-02-22|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Hans kone hevdet han hadde hatt på seg giftkapselen siden krigen brøt ut{{Tr}} Britene grov ham ned på ukjent sted på heiene rundt Lüneburg.<ref name="Knopp" /><ref name=":0" />