Redigerer Hav (avsnitt)

=== Bølger ===
[[Fil:Steep_deep_water_wave.ogv|alt=Diagram som viser bevegelse av partikler i havet mens bølger passerer|mini|Bevegelse av molekyler når bølger passerer]]
[[Fil:Propagation_du_tsunami_en_profondeur_variable.gif|alt=Diagram som visr bølger på vei mot kysten|mini|Når bølgen kommer inn på grunt vann bremser den ned samtidig som bølgehøyde øker. Til slutt bryter bølgene og velter i en skummende vannmasse.]]

Vind som blåser over overflaten av en vannmasse danner [[Havbølge|bølger]] som er vinkelrett på vindretningen. Friksjonen mellom luft og vann forårsaket av en svak bris på en dam får krusninger til å dannes. Et kraftig vind over havet forårsaker større bølger når luften presser seg mot de hevede ryggene av vann. Bølgene når sin maksimale høyde når hastigheten de beveger seg med nesten samsvarer med vindens hastighet. I åpent vann der vinden blåser kontinuerlig ruller lange, jevne vannmasser som dønninger over havet.{{sfn|Stow|2004|s=83–84}}<ref name="NOAA">{{Kilde www|url=http://oceanexplorer.noaa.gov/edu/learning/player/lesson09.html|tittel=Ocean waves|besøksdato=18. august 2024 |forlag=National Oceanic and Atmospheric Administration}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/windgeneratedoce00youn|tittel=Wind Generated Ocean Waves|etternavn=Young|fornavn=I. R.|utgiver=Elsevier|isbn=978-0-08-043317-2|side=[https://archive.org/details/windgeneratedoce00youn/page/n101 83]}}</ref> Hvis vinden stilner, reduseres bølgedannelsen, men bølger som allerede har oppstått fortsetter å bevege seg i opprinnelige retning til de møter land. Størrelsen på bølgene avhenger av distansen vinden har blåst over vannoverflaten, styrken og varigheten. Når bølger møter andre bølger som kommer fra forskjellige retninger, kan interferens mellom dem gi uregelmessige og dempede bølger.<ref name="NOAA" /> [[Interferens|Konstruktiv interferens]] kan forårsake individuelle (uventede) [[monsterbølge]]r som er mye høyere enn normalt. De fleste bølger er mindre enn 3&nbsp;m høye.<ref name="mrgarrison" />

[[Utaskjærs]] konstruksjoner som vindparker og [[oljeplattform]]er bruker statistikk fra målinger for å beregne bølgekreftene på grunn av for eksempel en [[hundreårsbølge]] og andre sterke krefter de må konstrueres for å motstå.<ref>Goda, Y. (2000) ''Random Seas and Design of Maritime Structures''. pp. 421–422. World Scientific. {{ISBN|978-981-02-3256-6}}.</ref> Monsterbølger er dokumentert å kunne være 20–30 m høye.<ref name="havbølger">Sælen, Odd Henrik; Weber, Jan Erik og Barthel, Knut; {{snl|havbølger|Havbølger}} 16. januar 2023</ref>

Toppen av en bølge kalles ''bølgekammen'' eller ''bølgetopp'', det laveste punktet mellom bølgene er ''bølgebunnen'' og avstanden mellom toppene er ''bølgelengden''. Bølgen skyves over havoverflaten av vinden, men dette representerer en energioverføring og ikke en horisontal bevegelse av vann. Når bølger nærmer seg land og beveger seg inn på grunt vann, endrer de oppførsel. Hvis de nærmer seg i en vinkel, kan bølger bøye seg ([[Lysbrytning|brytning]]) eller omslutte steiner og nes ([[diffraksjon]]). Når bølgen når et punkt der dens dypeste [[svingning]]er av vannet kommer i kontakt med [[havbunn]]en, begynner de å avta. Dette trekker toppene tettere sammen og øker bølgenes høyde. Når forholdet mellom bølgehøyden og vanndybden øker over en viss grense, bryter den, og velter i en masse av skummende vann.<ref name="mrgarrison">Garrison, Tom . ''Essentials of Oceanography''. 6th ed. (2012) s. 204 ff. ISBN 0321814053.</ref><ref name="havbølger"/>

I tillegg til bølger på havoverflaten kan det oppstå interne bølger. Disse oppstår i sjiktet som danner en lagdeling mellom vannmasser med høy og lav tetthet. Disse interne bølgene kan bli mye høyere enn overflatebølgene, der bølgehøyder på over 100&nbsp;m kan forekomme. Interne bølger kan oppstå på grunn av tidevannsbevegelser, vind eller skip og kan observeres fra verdensrommet.{{sfn|Trujillo|Thurman|2011|p=231–232}}