Redigerer Harmonien (bygning) (avsnitt)

===Interiør og utsmykning ===
[[Fil:Harmonien Trondheim original materials Børssalen 1773.tif|miniatyr|left|Originale materialprøver fra Børssalen; tapet og maling (fra Riksantikvarens arkiv)]]
[[Fil:Harmonien Børssalen etter restaurering.jpg|miniatyr|Børssalen etter restaureringen i 1939{{byline|Schrøder/NTNU UB}}]]
{{Dobbeltbilde|right|Harmonien Trondheim original double doors.png|120|Harmonien_Trondheim_double_doors.png|120|Dobbeltdører i Harmonien. Til venstre: Originale dører fra rundt 1770. Til høyre: Endret dobbeltdør fra rundt 1780 {{byline|D. Erdmann}}}}
Harmonien hadde ikke bare et storslått eksteriør, den hadde også et interiør som kunsthistorikeren, professor [[Carl W. Schnitler]] omtalte som «et av de ypperste eksempler vi eier av gammel interiørkunst».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408252|tittel=Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre|etternavn=Schnitler|fornavn=Carl W.|utgiver=Cammermeyer|år=1920|isbn=|utgivelsessted=|side=50|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> Restaureringskonsulent og maler [[Domenico Erdmann]] omtalte Harmoniens interiør som et av de tre hovedverkene i norsk [[rokokko]] som ble oppført i Trondheim i perioden 1770–1776. De to andre han nevner, er maleriene i Vår Frue kirke (senere overmalt og delvis avdekket igjen) og utsmykningen av Stiftsgårdens interiør.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706185|tittel=Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken|etternavn=Erdmann|fornavn=Domenico|utgiver=Dybwad|år=1940|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref>

Den eneste personen som er navngitt av dem som arbeidet med Harmonien de første tiårene, er [[J.C.C. Michaelsen]], som sto for stukkaturarbeider og annen utsmykning innendørs. Han var, som Mølmanns forfedre, innvandret fra Nord-Tyskland. Han er også kjent for veggmalerier og stukkatur i Stiftsgården i Trondheim og [[Store Milde]] hovedgård i Bergen. I Harmonien malte han storslåtte malerier på veggfeltene i en av salene i andre etasje. Motivene var danske slott og anlegg, malt etter kobberstikk i Thurahs ''Den danske Vitruvius''. Rommet ble kalt Københavnersalen.<ref>Kavli 1966), s. </ref> 

I de nærmere 170 årene Harmonien eksisterte (–1942), var interiør og utsmykning blitt endret flere ganger, med innsetting av ventiler, føring av ledninger, overmalinger og bytting av dører og ovner, men i 1939, snaut tre år før bygningen brant ned, ble det foretatt en omfattende restaurering av Børssalen, etter grundige forundersøkelser. Både undersøkelser og restaurering ble ledet av Domenico Erdmann, som var konsulent for [[Riksantikvaren]]. Børssalen ble, i den grad det var mulig, tilbakeført til slik den fremsto i 1773.     

Mange rokokkointeriører har blått, perlegrått, hvitt og gull som hovedfarger. I Børssalen hadde fargevalget vært langt dristigere. De to vindusveggene og dørene var malt i en kraftig blå farge, staffert med mye forgylling. De to innerveggene var trukket med et tapet av sinoberrødt glanset papir, mønstret med gull og purpurfarget velur. Dette arbeidet var gjort for hånd etter at tapetet var klebet opp på veggen. Omkring tapetet var det utskårne, brede lister med rosegrener og vindrueklaser, forgylt på dypblå bunn. 

I mange stukktak var det vanlig at både bunnfarge og farge på stukkaturen var hvit. I Harmonien var både den sentrale medaljongen i himlingen og veggen bak støpejernsovnen fra [[Mostadmark Jernverk]], malt i en svak rosatone for å fremheve stukkaturen. På ytterveggene var det satt inn speil i fyllingen mellom vinduene, noe som var alminnelig i rokokkoen i andre land, men ikke i Norge. Hensikten var å få rommet til å virke større og luftigere. «Børssalen er med sitt stukktak, speilveggene, purpurtapetet og de gullsmykkede, blåmalte, kunstferdige dører og paneler et norsk stykke Europa fra Trondheims storhetstid i det attende århundre».<ref name=":5" />

Under restaureringen ble det oppdaget at dobbeltdørene i første etasje ikke var de opprinnelige. De var forandret bare ti til femten år etter at bygningen var fullført. De opprinnelige dørene hadde to fyllinger i høyden, og de to grenene av det buede overstykket var forbundet med et rokokko-ornament. Etter endringen var dørene blitt betraktelig høyere. De hadde fått tre fyllinger i høyden, og overstykket var fjernet og erstattet av en rektangulær avslutning. Den originale mørkeblå fargen var overmalt med en langt blekere farge. Erdmann filosoferte over hva årsaken til denne forandringen kunne være, så kort tid etter at bygningen var fullført. Dørene i Stiftsgården var større enn de opprinnelige i Harmonien, og igjen dukket teorien opp om «edel kappestrid» mellom de to mektige og forfengelige byggfruene i Trondheim i 1770-årene: [[Cecilie Christine von Schøller]] og Gudlov Hveding Mølmann.<ref name=":5" />    

Videre restaurering, blant annet av salene Leseværelset og «Konversasjonen» var planlagt, men var ikke kommet i gang før krigen begynte og gjorde situasjonen usikker. Konsulent Erdmann døde i oktober 1940.

Etter brannen i 1942 ble det funnet rester av en rik fargeholdning også i andre rom enn Børssalen.<ref>Kavli (1966), s. 147–148</ref>