Redigerer Haramsøya (avsnitt)

== Natur ==
[[Fil:Haram på Haramsøy.jpg|miniatyr|Haram på Haramsøya sett fra Tverrfjellet]]
Naturen på Haramsøya er både geologisk og biologisk variert. Strandflaten av øya er forholdsvis flat og har i dag et stort preg av landbruk. På vestsiden av øya fra Åkre til Haram finner man det største landbruksområdet på øya, da denne siden av øya bærer preg av en stor strandflate av dyrket mark. Lengst nord på Haram finner man Vestanvika naturvernsområde, som er en rullestensstrand av høy verneverdi. Her finner man mange sjeldne plantearter som er vanskelig å finne andre steder i landet. På strekningen Haram-Ulla nedenfor fjellet [[Mannen (Haram)|Mannen]], finner man Lia, som er et bratt, uberørt område som møter storhavet. Dette er et hekkeområde av fuglefjellskarakter for mange fuglearter, deriblant vandrefalk, havørn, toppskarv, gråmåke osv. Det er også observert lundefugl i området. I nordvest finner man Ulla og kvernholmen. Dette er et klippeområde hvor naturen er veldig rå og brutal. Det er det mest værharde området på øya, og her kan man finne Ulla fyr. Opp fra strandflaten strekker fjellet Mannen seg. De mest mektige stedene på fjellet er toppen Mannen, hvor man har utsikt sør til Ålesund, Lepsøya, bygda Haram som ligger rett nedenfor, ut i storhavet, og i øst til Flemsøya, og Ullahornet, som er bratt nordvendt kystberg av stor verneverdi. Her har man en fantastisk utsikt ned til Ullahammaren, og ut til storhavet. Her kan man også finne fjellformasjonen bjørnsonprofilen. Ellers så er det 4-5 sandstrender på øya, hvor de to største og fineste finnes på Ullahammaren og i Råvika på Ulla.<ref>{{Kilde www|url=http://kart.gulesider.no/s%C3%B8k/harams%C3%B8y|tittel=Haramsøy på kart|besøksdato=2016-11-05|verk=kart.gulesider.no}}</ref>

==== Flora og fauna ====
Floraen på Haramsøya bærer preg av kystklimaet. Over store deler av øya finner man kystlynghei, med forskjellige arter av lyng. Av skog er størsteparten løvskogen hasselkratt. Dette finner man både i Myskjaurene, på Åkre og på Haram. Av barskog finner man store områder av sitkagran og furu som ble plantet på Myskjafjellet, Håvika og Austnes på 50 og 60-tallet. Det mest interessante med floraen på Haramsøya er det store innslaget av oseaniske kystplanter. Det er store forekomster av kystarter på øya, og spesielt i området Lia og Ullahornet er det funnet sjeldne og viktige arter som den rødlistede gulprikklaven, sølvnever, storblåfjør osv. Det er registrert flere hundre arter på øya. På fjellplatået over øya ligger det også et terengdekkende myrområde. På Mannen ligger det et bakkemyrområde, og når det ble undersøkt på 1970-tallet ble det fastslått av at det var av stor internasjonal verneverdi og ble ansett som et av de fineste og viktigste terrengdekkende myrområdene i Norge. Dette området var svært næringsrikt, og man kunne finne sjeldne arter som rødsildre og reinlav. Området ble dyrket og tørrlagt sent på 1970 og begynnelsen av 1980-tallet. Man kan finne store forekomster av multe, tyttebær og blåbær over store deler av fjellet på øya.<ref name=":0">Jordal, J. B. & Holtan, D., 2005: Kartlegging av naturtypar i Haram kommune. Haram kommune, rapport. 117 s. + bilete og kart. <nowiki>ISBN 82-991046-2-9</nowiki>.</ref><ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=Asbjørn Moen|tittel=Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen|publikasjon=Moen, A . 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1984-5: 1-86.|url=http://hdl.handle.net/11250/272227|dato=1984|sitat=}}</ref>
[[Fil:Ulla på Haramsøy.jpg|miniatyr|Ulla på Haramsøy med [[Flemsøya]] i bakgrunnen og Ullahornet til høyre]]
Av fauna er det fuglelivet som er det mest nevneverdige. Av fuglearter er det registrert hubro, snøugle, grågås, skarv, toppskarv, ærfugl, gråmåke, tiur, gjøk, diverse småfugler, havørn, vandrefalk, teist, havhest, lunde, svartbak, hegre, diverse småfugler osv. Av andre dyr finner man en stor flokk av hjort på øya, langs kystlinja finner man mink, oter, steinkobbe, ulike arter av hval til ulike årstider, samt at det på Ullaholmen beiter villsau.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

==== Geografi ====
Med sine 13.2 Km², er Haramsøya en av de større øyene i øygruppa Nordøyane. I tillegg til selve øya, regner man Kroksholmane, Ullaholmen og Kvernholmen som en del av Haramsøya. Haramsøya kjennetegnes av at den er noe mer langstrakt enn de andre øyene i området. Rundt det meste av øya går det en lavtliggende strandflate som blir spesielt benyttet til dyrket mark i bygda Haram som ligger på sørsiden av øya. Denne strandflaten går slakt oppover mot fjellplatåene Myskjafjellet, Tverrfjellet og fjellet Mannen. Her ligger også øyas høyeste punkt på 347 moh. Fjellplatået på Mannen blir benyttet til dyrket mark.<ref>{{Kilde avis|tittel=Haramsøya – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Harams%C3%B8ya|besøksdato=2016-11-05}}</ref>

==== Geologi ====
Geologien på Haramsøya består i hovedsak av ulike former av [[gneis]]. Den nordlige delen av øya er dominert av den metamorfe bergarten gneis, eller ullagneis. Denne gneisen er et komplekst granittoid og [[kvartsdioritt]] med store forekomster av ekoglitt. I den nordlige delen av bygda Haram, finner man et felt av [[gabbro]]. Denne Haramgabbroen fra sent [[proterozoikum]], blir delt inn i tre ulike typer, avhengig av krystallinholdet. Videre sørover på øya er det forskjellige forkastningslinjer som hører til møre-trøndelag forkasningssone. Dette er en del av det [[Den kaledonske fjellkjede|kaledonske skyvedekket]], noe man spesielt ser på Åkre hvor det er store foreksomster av [[mylonitt]]. På Austnes består berggrunnen av granittoider med forekomster av ekoglitt. Sammen med bergartene som finnes i store kvanta på øya, finner man også mindre årer av andre bergarter. På fjellvegen over Tverrfjellet er det funnet en åre med rosa [[marmor]], og i de tynne forkastningslinjene som går på tvers av øya, er det forekomster av granatglimmerskifer, [[glimmerskifer]] med kyanitt og granat-[[amfibolitt]].<ref name=":2">{{Kilde artikkel|forfatter=Peter Robinson & David Roberts|tittel=A tectonostratigraphic transect across the Scandinavian Caledonides, Storlien-Trondheim-Lepsøy. Part II, excursion guide in Norway|publikasjon=Norges geologiske undersøkelse|url=http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2008/2008_064.pdf|dato=08.08.2008|sitat=}}</ref>

Av bergarter og sedimenter som ikke er festet i grunnfjellet, har man en strandlinje med [[morene]]r og avsetninger som stammer fra tapestransgresjonens maksimum (ca. 5500 - 5000 f.Kr).<ref name=":2" />