Redigerer Harald Godwinson (avsnitt)

=== Slaget ved Hastings ===
* ''Se hovedartikkel, [[Slaget ved Hastings]]''

[[Fil:Kart Slagene ved Hasting&Stamford-bro.jpg|thumb|Harald Godwinsons forflytning før og etter Stamford bro, og før Hastings.]]
Det er uklart når Harald Godwinson fikk høre om Vilhelms landgang, men det var antagelig mens reiste sørover igjen. Han stoppet opp i [[London]], og var der rundt uke før Hastings, og det er derfor trolig at han tilbrakte rundt en uke på marsjen sørover, gjennomsnittlig rundt 43&nbsp;km om dagen<ref>Marren, Peter (2004): ''1066'', s. 93</ref> for de rundt 320&nbsp;km.<ref>Huscroft, Richard (2009): ''The Norman Conquest'', s. 124</ref> Det er uklart hvor mange menn Vilhelm hadde med seg. De samtidige tallene er antagelig dramatisk overdrevet. Et estimat er 7 000–8 000 menn hvorav 1 000–2 000 av dem pansret kavaleri.<ref>Bennett, Matthew (2001): ''Campaigns of the Norman Conquest'', s. 26</ref> Den angelsaksiske hæren slo leir ved Caldbec Hill natten før den 13. oktober, omtrent 13&nbsp;km fra normannerne ved Hastings.<ref name=" Marren_94-95">Marren, Peter (2004): ''1066'', s. 94–95</ref> Selv om Harald Godwinson håpet å overraske normannerne, slik han hadde gjort med nordmennene, hadde Vilhelms speidere rapporterte om angelsaksernes ankomst. De nøyaktige hendelsene opp mot slaget er uklare, men det synes som om Vilhelm ledet sin hær ut fra festningverket og mot fienden.<ref name="Lawson _180-182-95">Lawson, M. K. (2002): ''The Battle of Hastings'', s. 180–182</ref> Harald Godwinson hadde tatt en forsvarsposisjon på toppen av Senlac Hill, dagens sted [[Battle (East Sussex)|Battle]] i [[East Sussex]], rundt 10&nbsp;km fra Vilhelms festning ved [[Hastings]].<ref>Marren, Peter (2004): ''1066'', s. 99–100</ref> Den engelske hæren besto utelukkende av infanteri. Muligens var det en del av adelen som red, men de gikk av hestene for å slåss til fots. Det er ikke mulig å vite antallet, men beregningene strekker seg mellom 5 000 til 13 000,<ref>Lawson, M.K. (2002): ''The Battle of Hastings'', s. 130–133</ref> og et sted midt imellom er kanskje mest sannsynlig, på rundt 7 000-8 000 menn.<ref>Gravett, Christopher (1992): ''Hastings 1066'', s. 28–34</ref>

Vilhelm satte opp sine bueskyttere og armbrøster i første rekke, i andre rekke sitt infanteri, og i tredje rekke sin riddere og kavaleri, fordelt i tre avdelinger med bretonerne til venstre, normannerne  midten og franske leiesoldater til høyre.<ref>Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 593-594</ref> Harald trakk sin hær opp i tre kileformete formasjoner. Mot det normanniske kavaleriet hadde han ikke annet valg enn å kjempe et defensivt slag. Han ble tvunget til å støtte seg på en massiv skjoldmur, slik også nordmennene hadde gjort ved Stamford bro, og la normannerne angripe dem. Denne taktikken virket, normanniske riddere kastet seg mot den angelsaksiske skjoldmuren, men som Bayeux-teppet viser, de klarte ikke å bryte igjennom. Deretter begynte grev Alan av Bretagne på den normanniske venstresiden å gi etter. [[Orderic Vitalis]] fortalte at hardheten i skjoldmuren satt skrek i de bretonske fotsoldatene, og de begynte å rømme. Nær hele den normanniske linje falt bakover da det ble ropt at hertugen var død. Vilhelm så hva som skjedde og sprang fram. Han løftet hjelmen, viste ansiktet og ropte til dem at han levde og at kampen skulle fortsette. Denne episoden er også framstilt på Bayeux-teppet. Det var et vendepunkt i slaget. Normannerne rykket fram på nytt, den angelsaksiske skjoldmuren begynte å brytes opp og normannerne slo seg igjennom i sprekkene. Utmattet og økende tap, uten håp om forsterkninger, begynte å gjøre seg gjeldende. Gyrth og Leofwine, de to gjenværende brødrene til Harald, ble visst hogd ned på teppet og snart ble også Harald Godwinson drept.<ref>Ibeji, Mike (2001): [http://www.bbc.co.uk/history/british/normans/1066_01.shtml «1066], ''BBC History''</ref>