Redigerer Halvt nedsenkbar plattform (avsnitt)

== Dimensjonering ==
=== Generelt===
Dimensjoneringen vil være basert på kontroller i fire [[grensetilstand]]er. Det er analyser av skroget, [[flytestabilitet]] og [[forankring]]en for å sjekke at de ikke blir overbelastet ut fra det aktuelle vanndypet, stedsspesifikke geotekniske data og bølgeforholdene på stedet. Ved den stedsspesifikke vurderingen analyserer en også skipstrafikken i området, og om kollisjonslastene kan overstige det plattformen er dimensjonert for.

De viktigste lastene på leggene er fra vektene fra dekket, bølger, strøm og vind.

De viktigste sviktformene er ved [[utmatting]] og [[knekking]].

=== Bølgelaster ===
Den første bølgelasten som en kunne fastsette analytisk var for en stor vertikal sylinder som gikk fra bunnen og stakk opp over havflaten. Bølgene vil her strømme rundt sylinderen uten at det dannes virvler - separasjon. Metoden kalles McCamy-Fuchs metode.<ref>Mac-Camy R.S. og Fuchs R.A.: Wave forces on piles : a diffration theory, US Army Corps of Engineers, Beach Erosion Board, Tech. Memo, no. 69, Washington, 1954.</ref> Den regnes som gyldig dersom bølgelengden er større enn om lag fem ganger diameteren på søylen. Bølgelastene er størst når bølgen treffer konstruksjonen midt mellom bølgetoppen og bølgedalen. Akselerasjonen har da sin største verdi, og en sier at lasten er akselerasjonsstyrt. Bølgelasten er proporsjonal med diameteren på sylinderen, vanndypet, egenvekten på vannet og bølgehøyden, og omvendt proporsjonal med kvadratet av bølgeperioden. I tillegg vil sylinderen påvirke væsken, som gir et samvirke som kalles virtuell masse eller tilleggsmasse.

Begroing (som [[rur]], [[blåskjell]] og [[tare]]) på sylinderen reduserer masselasten og øker draglasten.

Dersom bølgeperioden samsvar med konstruksjonens egenperiode kan en få [[resonans]], med kraftige forsterkninger.

=== Bølgeslag ===
Bølgeslag fra en [[Bølgekam|bølgetopp]] kan gi svært høye lokale laster.

Bølger som treffer dekket på en plattform kalles gjerne "grønn sjø. Grønn sjø på dekk beregnes ofte etter dambrudds-teorier. En antar da at en dam brister, og vannet renner inn over dekket på skipet eller plattformen og treffer utstyr.

«Hvit sjø» er bølgeskummet på toppen av bølgene. De har normalt en vesentlig lavere egenvekt enn grønn sjø, og kan ikke gjøre så mye skade. Hvit sjø er derimot viktig i vurderingen av [[ising]]sfare, og kan treffe høyere oppe enn grønn sjø.