Redigerer Halleys komet (avsnitt)

=== Passeringer i moderne tid ===
==== 1835 ====
Den [[Amerikas forente stater|amerikanske]] forfatteren [[Mark Twain]] ble født [[30. november]] [[1835]]; bare to uker etter at Halleys komet passerte Solen. I sin [[biografi]] skrev Twain: «I came in with Halley's comet in 1835. It's coming again next year (1910), and I expect to go out with it. The Almighty has said no doubt, 'Now here are these two unaccountable freaks; they came in together, they must go out together.» Twain døde [[21. april]] [[1910]], dagen etter at Halleys komet passerte Solen neste gang.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.twainquotes.com/Halley's_Comet.html
 |tittel = Directory of Mark Twain's maxims, quotations, and various opinions:
 |besøksdato = 2007-03-15
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = twianquotes.com
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = http://www.twainquotes.com/19100423b.html
 |tittel = The New York Times: 1867-1970
 |besøksdato = 2007-03-15
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = twianquotes.com
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Filmen ''[[The Adventures of Mark Twain]]'' fra [[1985]] er inspirert av dette.

==== 1910 ====
Passeringen i april [[1910]] var viktig av mange grunner: Det er første gang et [[fotografi]] er tatt av Halleys komet, kometen passerte ganske nær Jorden, og var et spektakulært syn på himmelen. Den 18. mai passerte den faktisk over solskiven, og Jorden passerte igjennom halen. På den tiden trodde man at halen inneholdt giftige gasser. Selv om media lagde sensasjons-historier, er det et faktum at gassene er så diffuse at ingen på planeten merket noen effekt av å passere igjennom halen.
Mange mennesker som hevder at de så 1910-passeringen av Halley, husker en annen komet som var enda sterkere, og faktisk var synlig på dagtid i fire måneder før Halleys komet dukket opp. En av disse passeringene er omtalt i [[Astrid Lindgren|Astrid Lindgrens]] klassiske fortellinger om [[Emil fra Lønneberget]].

==== 1986 ====
[[Fil:Comet Halley.jpg|thumb|right|200px|Halleys komet i [[1986]]]]
Passeringen i [[1986]] var en av de minst gunstige for observasjon fra [[Jorden]] noensinne. Kometen ble aldri så spektakulær på himmelen, og lysforurensing fra storbyene hindret observasjoner for folk flest. Kometen var heller ikke synlig fra den nordlige halvkulen i mars eller april.

Flere romsonder ble sendt for å besøke Halleys komet. Sovjetunionen sendte romsonden [[Vega 1 (romsonde)|Vega 1]] som begynte å sende bilder fra [[4. mars]] 1986, de første noensinne av kjernen til en komet, og passerte kometen [[6. mars]]. Romsonden [[Vega 2 (romsonde)|Vega 2]] fulgte like etter med sin passering av kometen [[9. mars]]. [[14. mars]] passerte den europeiske romsonden [[Giotto (romsonde)|Giotto]]. [[Japan]] sendte to romsonder, [[Suisei (romsonde)|Suisei]] og [[Sakigake (romsonde)|Sakigake]]. Denne rekken med romsonder ble uoffisielt kalt for [[Halley Armadaen]].

Basert på data fra [[Astron (romteleskop)|Astron]] i desember [[1985]], det største ultrafiolette romteleskopet på den tiden, utarbeidet en gruppe sovjetrussiske forskere en modell av kometen coma.<ref>[http://adsabs.harvard.edu/abs/1986PAZh...12..696B A model for the coma of Comet Halley, based on the Astron ultraviolet spectrophotometry]</ref> Kometen ble også observert fra en annet romsonde [[International Cometary Explorer]] (opprinnelig International Sun-Earth Explorer 3). 

Det var planlagt to romfergeoppdrag for å observere Halleys komet: [[STS-51-L]] og [[STS-61-E]]. På den første eksploderte romfergen [[Challenger (romferge)|Challenger]] under oppskyting i mars [1986, og alle slike planer ble dermed kansellert. Nyttelasten tenkt for å observere Halleys komet, ble ikke sendt ut i rommet før med ferden [[STS-35]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.astronautix.com/craft/columbia.htm
 |tittel = Columbia
 |besøksdato = 2007-03-15
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = Encyclopedia Astronautica
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

==== På vei mot 2061 ====
[[12. februar]] [[1991]] ble det oppdaget noe underlig og uforklarlig ved Halleys komet av forskere ved European Southern Observatory (ESO). Kometen var 2,14 milliarder km fra solen, og en svær sky ble oppdaget rundt selve kometkjernen, som var 300 ganger mere lys enn kjernen. Tre ulike teorier har kommet frem: 1) vekselvirkninger med de svært energirike partikler som finnes i solvinden; 2) en kollisjon med et annet himmellegeme; eller 3) en betydelig mengde energi er blitt frigjort fra kometens kjerne.<ref>[http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1991/19910111.shtml Norsk Astronautisk Forening – Voldsomt utbrudd fra Halleys komet (Av Erik Tronstad)] {{Wayback|url=http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1991/19910111.shtml |date=20071219043304 }}</ref>
 
I [[1994]] klarte forskere ved ESO å oppdage og fotografere Halleys komet 2,82 milliarder kilometer (18,8 AU) borte fra Solen.<ref>[http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1994/19940235.shtml Norsk Astronautisk Forening – Halleys komet halvveis (Av Erik Tronstad)] {{Wayback|url=http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1994/19940235.shtml |date=20071005140602 }}</ref> Halleys komet ble så i [[2003]] observert hele 4,2 milliarder kilometer (28,08 AU) borte fra Solen ved hjelp av observasjoner fra det europeiske observatoriet VLT (Very Large Telescope) i Cerro Paranal i [[Chile]].<ref>[http://www.aftenposten.no/viten/article628322.ece Aftenposten.no – Avslører Halleys hemmeligheter 19.09.03]</ref> Kometen kan dermed følges på hele sin ferd tilbake til det indre solsystemet.