Redigerer Høytorp fort (avsnitt)

== Beskrivelse av fortet ==
[[File:Høytorp 19.jpg|thumb|Luftfoto fra sørvest av Høytorp fort. Haubitsbatteriet midt i bildet, Vestre høyde til venstre for denne. Reduiten ligger til høyre for og bak haubitsbatteriet. Bildet ble tatt i 2009.]]
Høytorp fort er oppført på toppen av en markert åsrygg rett øst for nåværende Mysen sentrum. Høyeste punkt er på 227 moh. Fra toppunktet faller terrenget bratt mot øst og vest, på østsiden nesten hundre meter ned, på vestsiden går en dalgang sørover før terrenget igjen stiger til det man i dag kaller Vestre høyde. Derfra faller det bratt nedover mot Mysen sentrum. Toppen av åsen er synlig lange veier i det relativt flate terrenget. Fra gammelt av har det vært [[vete|varde]] her. På et kart fra 1797 er den kalt «Skoftefields Varde». Senere er åsen referert til som «Høytorpåsen», etter bruket Høytorp under Opsal på vestsiden, nå i tettbebyggelsen i Mysen.

=== Reduiten ===
I den øverste toppen av åsen ble hovedanlegget, [[Reduit]]en, lagt. Da den sto ferdig var den Norges største betongbygning, en status den hadde i fem år, fram til [[Havnelageret]] i Oslo sto ferdig i 1920. Reduiten er et fjellanlegg omgitt av en dyp grav på tre sider. Denne såkalte fortgraven ligger i vest, nord og sør for Reduiten, den er sprengt ned i fjellet og er 7 – 10 meter bred og 5 – 12 meter dyp. Her er også mitraljøsestillinger plassert i flankene i graven. Inne i fjellanlegget er alle nødvendige rom for drift av fortet; sambandssentral (med 1000 linjer inn), kommandosentral, kjøkken, offisersmesse, ammunisjonsmagasiner, lagerrom og forlegningsrom. Alle er forbundet med underjordiske ganger og trappeløp, og det er ganger opp til kanonstillingene helt oppe på toppen. Kanonene var hovedbatteriet i festningen, og besto av fire kanoner montert i dreibare pansertårn. Det er også ganger ut til infanteristillinger, [[kaponnier]]er og lyskasterstillinger på østsiden av åsen. Til sammen er det over 1100 meter med underjordiske tunneler, ganger og passasjer inne på fortområdet.

=== Storfyllingen og nordre infanteriverk ===
Eneste vei inn i fortgraven er gjennom en tunnel fra vestsiden. Den var opprinnelig lukket i åpningen mot vest av «Inngangstårnet», et tre etasjer høyt betongtårn med skyteskår og stålport. Fra dette strakte det seg en stor fylling av sprengstein på vest- og sørsiden av Reduiten. Dette er den såkalte «Storfyllingen», der det var overdekkede skytestillinger, dekningsrom og sammenhengende brystvern for infanteri. På nordflanken ligger tilsvarende stillinger med kaponniere og dekningsrom, kalt «Nordre infanteriverk». Her er også stillinger for Krupp feltkanoner.

Inngangstårnet ble sprengt vekk av Forsvaret en gang på 1970-tallet, men det foreligger planer om å gjenreise det.

=== Haubitsbatteriet ===
Vest for og nedenfor Storfyllingen er det stort sett flatt terreng i en svakt sørhellende dalgang, som er sperret mot sør av Tverrvollen, en tversgående voll av jord og stein med brystvern på toppen. Bak denne, på nordsiden, sto fire fastmonterte 12&nbsp;cm festningshaubitser i betongstillinger. I fjellet nedenfor Storfyllingen er det sprengt inn et ammunisjonsmagasin for batteriet. I tverrvollen er det lagt inn et oppholdsrom med ståldør, opprinnelig utstyrt med ovn og køyer for ett kanonmannskap i beredskap. Ved haubitsbatteriet er også fire mindre ammunisjonsskur, ved- og koksskur og kanonskur til 8,4&nbsp;cm feltkanonene.

=== Vestre høyde ===
Vestre høyde ligger på en kolle vest for haubitsbatteriet og er nærforsvarsstilling for vestflanken. Hele høyden er omgitt av infanteristillinger. Fra haubitsbatteriet går den såkalte forbindelsestunnelen opp til toppen av høyden, og fra denne går trapper videre opp i stillingene. Det er lagt inn lys i tunnelen, fjellet er sikret og den er åpen for fri ferdsel. På høyden er også dekningsrom, fire plattformer for 8,4&nbsp;cm kanoner, to lyskasterstillinger og stilling for en Puteaux anti-ballonkanon. På Vestre høyde står også fortets flaggstang, og herfra blir det avfyrt flaggsalutt på [[17. mai]].

=== Piggtrådsperringene ===
Da Høytorp fort ble planlagt var [[piggtråd]] et av de mest moderne defensive middel også for permanente installasjoner. Det ytre førstelinjeforsvaret var en kraftig piggtrådsperring som omringet hele fortområdet, total lengde var 1590 meter. Sperringen var ti meter bred og opptil tre meter høy, og hele sperringen var dekket fra infanteristillinger i bakkant. Det var bare en port i sperringen, foran vaktstua (bygning 19). I dag finnes bare mindre spor igjen av denne sperringen. Den ble så godt som totalt fjernet i 1944 da fortet ble ribbet for alt av metall. Rundt fortgraven i Reduiten var det en mindre piggtrådsperring, tre meter bred og 362 meter lang. Denne er i dag rekonstruert.

=== Bygningsmassen ===
Nord for haubitsbatteriet ligger leirområdet med brakker for den faste bemanningen og andre nødvendige bygninger. I alt 19 bygninger er bevart av leiren fra 1915. Ti av disse er tegnet av [[Gerhard Fischer]], som den gang var engasjert som [[arkitekt]] ved Ingeniørvåpenet. Kommandantboligen, offisers- og underoffisersmesser, mannskapsmesse og mannskapsbrakker er hans verk. Likeså den gamle vaktstua og tøymagasinet, som er inspirert av [[svalgangsbygning]]ene.

I løpet av okkupasjonstiden ble det bygd en ny vaktstue nede ved [[Momarken]] og fire typiske «tyskerbrakker». Fra etterkrigstiden er det seks bygninger, blant annet garasjene ved Momarken. I alt er det 41 bygninger inne på området, de fleste er [[fredning (kulturminnevern)|fredet]], eller de er vernet administrativt. Fem mindre bygninger er revet.
<gallery>
Fortgrava 8.JPG|Reduiten.
Storfyllinga 19.JPG|Storfyllingen.
Elefantryggen 03.JPG|Kaponniere på Vestre høyde, kalt «Elefantryggen».
Sperring 02.JPG|Piggtrådsperring ved fortgraven.
Leiren 34.JPG|Høytorp fort, leiren sett fra Reduiten.
Skibrakka, Høytorp fort.JPG|«Tyskerbrakke» på Høytorp fort.
</gallery>