Redigerer Høyhastighetstog (avsnitt)

====Var verdens første høyhastighetstog en trikk?====
[[Fil:19660813 05 C&LE 119 Ohio Railway Museum-3 (8682437478).jpg|thumb|Red Devil fra Cincinnati Car Company.]]
[[Bilde:Philadelphia & Western Railway 206.jpg|thumb|Bullet. Foto 	
Peter Van den Bossche)]]I USA, særlig i Indiana, Ohio og rundt Philadelphia, fantes elektriske tog eller motorvogner som kom opp i 160 km/t, og som også utmerket seg ved at de i byene gikk gjennom gatene som en [[trikk]]. Produsenter som Cincinnati Car Company og J.G.Brill & Co var pionerer i å utvikle lette vogner med [[boggi]]er som tålte høye hastigheter på en skinnegang som ikke alltid var førsteklasses. De første sporvogner av denne sorten var de berømte ''Red Devils'', som Cincinnati & Lake Erie begynte å anskaffe i 1929. De ble brukt på ruten Cincinnati–Toledo, som med 349 km (217 miles) skal ha vært verdens lengste trikkerute. De var 13,5 m lange, veide 22 tonn og hadde 44 sitteplasser, WC og reisegodsavdeling (Koffmann 1980) – vekten pr. sitteplass var lavere enn i dagens høyhastighetstog. Det kan altså med atskillig rett hevdes at verdens første høyhastighetstog i kommersiell trafikk var en trikk – mer presist en [[mellombytrikk]], i USA kalt ''interurban''. I 1930 kom en vogn ved navn ''Bullet'' fra J.G.Brill & Co på skinnene, etter verdens første [[vindtunnel]]forsøk med jernbanemateriell.<ref>P & W High-Speed Line; https://archive.today/20120527014721/http://www.phillytrolley.com/philwest.html</ref> Professor Felix W. Pawlowski ved University of Michigan hadde beregnet at [[strømlinjeform]]en gav minst 40 % mindre energiforbruk ved hastigheter på over 97 km/t (60 [[mph]]). Som Red Devils hadde Bullet'ene fire motorer a 76 kW (100 HK). Bullet'ene målte 17,5 m og veide 26 tonn. De kunne også multippelkobles.<ref>William D. Middleton: The interurban era, Kalmbach Publishing Co;http://www.archive.org/stream/interurbanera00midd/interurbanera00midd_djvu.txt</ref> De ble brukt av bl.a. Philadelphia & Western Railroad (P&W), og de siste av dem var i ordinær trafikk like til [[1990]].