Redigerer Hålogaland (avsnitt)

== Etymologi ==
Navnet Hålogaland stammer fra norrønt ''Hálogaland''. Første ledd består av folkenavnet ''háleygir'', men betydningen er usikker og har gitt flere tolkningsforsøk. Alfred Jacobsen i «Helgeland historie», bd. 2, skriver at skikken å bruke ‘-land’ i landskapsnavn som i Hordaland og Rogaland er meget gammel, sannsynligvis helt tilbake til [[folkevandringstiden]], år 400-800 e. Kr. Innbyggerne i Hálogaland blir kalt ''háleygir'', og folkennavnet må ha eksistert før landskapsnavnet og begge navnene må ses i sammenheng.

===Hellig?===

Professor [[Peter Andreas Munch]] mente Hålogaland betyr «det hellige landet» fordi nordmennene etter hans mening først landet i Nord-Norge.<ref>Eidnes, Hans (1943): ''Hålogalands historie''.</ref>

Kong Alfreds angelsaksiske skrivere oppfattet Ottars land som ''Halgoland'', og det ble videreført av [[Adam av Bremen]] (ca. 1070) som ''Halagland''. «Halag» er [[angelsaksisk språk|angelsaksisk]] for det tilsvarende [[norrønt språk|norrøne]] «heilagr». Det er godt belagt at Hálogaland over tid (visstnok første gang påvist i [[1385]]) ble til ''Helgeland'' via en sammendragning hvor vokalen mellom l og g falt ut. Helgeland har derfor ingenting med «hellig land» å gjøre, i motsetning til øya [[Helgoland]].

De gamle nordmenn sa at Hálogaland var oppkalt etter en kong Holgi lik Norge var oppkalt etter en [[kong Nor]]. Det finnes belagt i «[[Haraldskæði]]» (ca. [[900]]) og som [[Snorre Sturlason]] tok opp i «[[Den yngre Edda]]». Det samme sier ''[[Flateybok]]a'', skrevet på [[Island]] i [[1380-årene]], men her het kongen Låge eller Hålåge, den høyvokste lågen. Han var broren til [[Kåre]], en av forfedrene til kong Nor. Hålåge var sønn av [[Fornjot]], som rådde over [[Kvenland]] (Nord-Finland).

===Kuriøse===

Den tyske [[keltolog]]en [[Kasper Zeuss]] hadde i 1837 en notis hvor han antydet at andreleddet kunne være norrønt ''logi'' – «ild». Hálogaland ble da ''Land des Hálogi'', altså «Nordlyslandet». [[Halvdan Koht]] ([[1908]]) og [[Finn Hødnebø]] ([[1972]]) er innom noe av det samme: Háleygr er «sammensatt av ''hár'' adj. og ''leygr'' «lue, ild, flamme», betegner vel folket som «høye og lyse». Sakligheten i denne argumentasjonen er ikke altfor tung.

I 1952 kom en tolkning som så det andre leddet i Hálogaland som ''laug'' (hunkj.), dvs. bad, og mente háleygir da kunne bety «de høyvokste folkene som bodde ved [[Laugen]]», en ganske usannsynlig teori. Ytterligere kuriøst og lite rimelig er forslag fra 1965 som forsøkte å se navnet sammensatt av ''háll'', dvs. sleip, listig, og et adjektiv ''eygr'', dvs. øye. Dette skulle da være en betegnelse på samene, altså samenes øyenparti.

===Sannsynlig===

Det mest interessante tolkningforsøket ga [[Halvdan Koht]] i «[[Håløygminne]]», bind 1 (1920): Førsteleddet ''há'' kunne være dratt sammen av urnordiske ''haþu'' som betyr strid. Andreleddet viste til et germansk folk, [[lugiene]], som levde mellom [[Oder]] og [[Elben]] (omtalt år 100 e. Kr.). Roten til dette folkenavnet måtte være ''*ljug'' i betydningen stadfeste ved ed, altså sverge til en pakt. [[Håløygerne|Håløygene]] vil da bety «de (som er) sambudne i strid».

[[Alfred Jacobsen]] (se overfor) lanserer en tilsvarende løsning, men med en annen begrunnelse. I tiden mellom [[500]] og [[700]], overgangen fra urnordisk til norrønt, foregikk det store endringer i språket hvor stavingstallet ble redusert med opptil flere ledd ved at trykklette og korte vokaler falt bort ([[Synkopetiden]]). ''Háleygr/Hálogaland'' stammer fra urnordiske ''HaÞuwulafR'' og ''HaðulaikaR'' ved at ð har falt bort og en a-lyden har kommet til som erstatningsforlengelse. ''*Hálaug'' vil da kunne bety «høytidelig kampavtale» og ''háleygir'' blir da, noe omstendelig, «de som høytidelig (ved ed) forplikter seg til kamp».

«Forutsetningen for en slik avtale», skriver Jacobsen,«må vel være at det eksisterte en viss form for organisert samfunn, et felles [[tingsted]] og mulighet for relativt rask kommunikasjon i det vidstrakte håløygriket når farer truet.»