Redigerer Håkon I den gode Adalsteinsfostre (avsnitt)

== Begravelse og ettermæle==
[[Fil:Håkonshaugen på Seim.jpg|mini|Håkonshaugen på Seim i 2009.]]
Noregs Konungatal forteller at Håkon ble lagt i en haug "a Sæheimi", uten flere stedsreferanser.<ref>«Noregs Konungatal – heimskringla.no», vers 17 - https://heimskringla.no/wiki/Noregs_Konungatal - Enn i haug, Hau(r)dar logdu, sikling þann, a Sæheimi.</ref> Ågrip sier at han ble hauglagt på Sæheim i [[Nordhordland|Nordhordaland]].<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 29 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=35&searchText=gode</ref> Det er vanlig å knytte navnet til [[Seim]] i [[Alver]] kommune.

Etter Håkons død laget [[Øyvind Skaldespiller]] et kvad - [[Hákonarmál|Håkonarmål]] - som forteller om slaget på Stord, og om hans vei for å møte guden [[Odin]] i [[Valhall]]. [[Claus Krag]] mente at det er flere trekk ved det tilsvarende diktet om Eirik Blodøks (kalt Eiriksmål eller Eirikskvadet) som taler for at Eiriksmål ikke er ekte, men laget senere etter mønster av [[Hákonarmál]].<ref>[[Claus Krag]]: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks</ref> Andre har ment at Hákonarmál har hentet inspirasjonen fra Eriksmål, så dette er uvisst.

Håkon kalles stor sett bare Håkon eller Håkon Adalstensfostre i 1100-tallskildene. Ågrip og Fagrskinna kaller ham derimot Håkon den gode, men uten noen begrunnelse.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 20 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=gode </ref> <ref> Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 35 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=35&searchText=gode</ref> Når og hvorfor en begynte å bruke tilnavnet den gode på Håkon, sier sagaene ikke noe om.