Redigerer Greske vaser (avsnitt)

== Figurtyper ==

=== Svartfigurvaser ===
[[Fil:Achilles Penthesileia BM B209.jpg|thumb|Akhilleus og Penthiseleia, av [[Exekias]], ca. 540&ndash;530 f.Kr.]]Produksjonen av [[svartfigurvaser]] begynte i [[arkaisk tid]], omkring 620 f.Kr., og fortsatte til omkring [[480 f.Kr.]]. Teknikken består av at man maler figurer i svart og risser inn detaljer. Metoden oppstod i Korint, og spredde seg derfra til andre [[polis|bystater]]. Den attiske produksjonen var den største og viktigste.

På korintiske svartfigurvaser var dyremotiv i begynnelsen viktigst, og det er i disse motivene man finner mest eksperimentering i den tidlige fasen. Etterhvert som kunstnerne ble mer sikre begynte de å vise mennesker i større grad, og dyremotivene ble tilsvarende mindre vanlige. Innen midten av det [[6. århundre f.Kr.]] hadde kvaliteten på korintisk keramikk sunket betraktelig i forhold til den attiske, slik at malerne begynte å dekke den lyse keramikken med rød maling for å imitere attisk keramikk.

Det var i Athen at svartfigurstilen nådde sitt høydepunkt. Der finner man også de første signerte vaser; den eldste som er funnet er en [[dinos]] malt av [[Sophilos]] omkring 580 f.Kr. Dette viser at ambisjonsnivået er økende, og at vasemalerne ikke lenger er bare håndverkere, men kunstnere. Det er også lettere enn tidligere å identifisere malere som ikke signerte sine verker. Blant de største malerne i perioden regner man blant annet [[Kleitias]], [[Exekias]] og [[Amasismaleren]]. Førstnevnte er kjent for den monumentale [[Françoisvasen]], mens de to sistnevnte er kjent for sin spesielt gode komposisjon og deres narrative stil.

Omkring 520 f.Kr. ble en ny stil, [[rødfigurvaser|rødfigurstilen]], utviklet, og denne skulle etterhvert ta over for svartfigurstilen. En spesiell type svartfigurvaser, [[panatheneisk amfora|de panatheneiske amforaer]], var i produksjon helt inn i det [[4. århundre f.Kr.]].

=== Rødfigurvaser ===

[[Fil:Hoplitodromia Louvre CA214.jpg|thumb|Hoplitodrom på amfora av [[Berlinmaleren]], ca. [[480 f.Kr.]]|257x257px]][[Rødfigurvaser|Rødfigurstilen]] gav bedre mulighet til å vise detaljer i vasemaleriet. De første malerne som brukte stilen arbeidet også i svartfigurstil, men omkring tyve års tid med eksperimentering tok rødfigurstilen over som enerådende stil. [[Pionergruppen|Pionérgruppen]] er et kjent verksted fra denne overgangstiden; de malte figurer i rødfigursil, men brukte svartfigurstil til ornamenter.

Den andre generasjonen som malte i rødfigurstil introduserte en stadig økende grad av naturalisme, noe som særlig sees i måten øyne blir fremstilt på; i begynnelsen ble øyne vist rett på selv om figuren stod i profil, men man begynte i denne perioden å vise også øynene i profil. Man begynner også å se økende spesialisering innen vasetyper, med f.eks. [[Berlinmaleren]] og [[Kleophradesmaleren]] som lagde større vaser, og [[Douris]] og [[Onesimos]] som lagde kopper.

Innen den høyklassiske perioden i rødfigurmaleriet, omkring 480&ndash;[[425 f.Kr.]], hadde det utviklet seg flere distinkte skoler. Man finner for eksempel [[Mysonverkstedet]], særlig [[Panmaleren]], som holder på arkaiske former med stive tekstiler og oppstyltede positurer, som kan settes opp mot Berlinmalerens skole med malere som [[Akhilleusmaleren]] (muligens en elev av Berlinmaleren) som foretrekker naturalistiske positurer og gjerne en enkelt figur mot svart bakgrunn. I [[Niobidemaleren]]s skole, særlig hos [[Polygnotos (vasemaler)|Polygnotos]] og [[Kleophonmaleren]] kan man gjenkjenne innflytelse fra [[Parthenon]]skulpturene. Man kan også se at den rike stilen i attisk skulptur gjenspeiles i vasemaleriet. Særlig [[Mediasmaleren]] er knyttet til denne stilen.

Den attiske vaseproduksjonen stoppet opp omkring [[330 f.Kr.|330]]&ndash;[[320 f.Kr.]]. Den hadde vært i nedgang gjennom hele det 4. århundre i takt med at Athens innflytelse minsket, og [[Aleksander den store]]s overtagelse av byen sammenfalt med at produksjonen klappet helt sammen uten at det er klart om dette er årsaken. Stilen var fortsatt i bruk i lang tid, kombinert med [[polykrom]] dekorasjon, i [[Magna Graecia]], hvor man finner fem regionale stiler: [[Apulisk stil|apulisk]], [[lukansk stil|lukansk]], [[siciliansk stil|siciliansk]], [[campanisk stil|campanisk]] og [[paestansk stil|paestansk]].