Redigerer Gresk religion i antikken (avsnitt)

== Praksis og religiøs utøvelse ==
=== Seremonier ===
[[Fil:CireneTempioZeus1999.jpg|thumb|Ruinene av et tempel helliget Zevs. Mens disse ikke har blitt brukt for gresk-hedensk dyrkelse i mange århundrer har greske nyhedninger i senere år begynte å bruke dem på nytt. Den største bruksverdien er fortsatt historisk og for turistene.]]
Greske seremonier og ritualer ble utført ved [[alter]]e. Disse var vanligvis helliget en eller noen få guder, og hadde en statue av den bestemte guden. [[Votivgave]]r ble etterlatt ved alteret, slik som mat, drikke og egne kostbare eller symbolske objekter, ikke ulikt praksisen med å tenne lys i kristne kirker. Stundom ble det ofret et dyr ved alteret. Det meste ble spist der og da og resten seremonielt brent som en ofring til gudene. Libasjoner, ofte i form av vin, ble også ofret til gudene, ikke kun ved helligdommene, men også i hverdagslivet som ved et ''[[symposion]]'' (drikkegilde).

En seremoni var ''[[pharmakos]]'', et ritual som innebar å fordrive en symbolsk [[syndebukk]] som en slave eller et dyr fra en by eller en landsby i vanskelige tider. Håpet var at ved å kaste ut den rituelle syndebukken ville de vanskelige tidene forsvinne med denne.

=== Templer ===
[[Fil:Statue of Zeus.jpg|thumb|En gravering fra 1500-tallet av Zevstempelet ved Olympia.]]
[[Tempel|Templer]] ble bygd for å ære gudene. Noen av de prektigste og mest berømte var [[Zevstempelet]] i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og [[Parthenon]], dedisert til gudinnen Athene på [[Akropolis]] i Athen.

Templene inneholdt et sentralt rom som var kjent som et ''[[naos]]'' og som inneholdt et stort alter og en statue av guddommen. Prester var sysselsatt for å hele tiden overvåke og tilrettelegge ofringene til guddommen.

Ved noen av disse templene ville det også være et [[orakel]] som kunne forutse framtiden. Den mest kjente var [[Delfi|orakelet i Delfi]] som var lokalisert i Apollontempelet i [[Delfi]].

=== Ankomstritualer ===
Et ritual for barns ankomst var ''[[amfidromia]]'' som ble feiret det femte eller syvende dagen etter at et barn var blitt født inn i familien. Det var en athensk familiefestival der barnet mottok sitt navn. Barnet ble blant båret rundt ildstedet og således presentert for husets guddom og til familien.