Redigerer Gjeter (avsnitt)

== Gjetere i tradisjon og kultur ==
[[Fil:Erik Werenskiold - Herders at Tåtøy - NG.M.00990 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|[[Erik Werenskiold]]: ''Gjetere, Tåtøy'' (1883).]]

Gjetere og gjeting opptrer i mange gamle sagn, fortellinger og folkeviser.  Gjeteren tilbrakte mye tid alene i utmarka og kunne da møte både [[tusse]]r og [[troll]].  I flere norske folkeeventyr blir helten satt til vanskelige gjeteroppgaver, for eksempel i eventyret «Gjete kongens harer».<ref>{{kilde www| url=https://runeberg.org/folkeven/024.html |tittel=Gjete kongens harer |utgiver=Prosjekt Runeberg |besøksdato=2020-12-22}}</ref>

''[[Salve Sauegjeter|Salve sauegjeter]]'' er en barnebok av [[Sigbjørn Hølmebakk]].  Boka ble filmatisert i 1958.

Teksten til sangen «Eg gjette Tulla» er av ukjent forfatter, men temaet var sikkert gjenkjennelig for mange - om gjeteren som mistet et dyr til ulven.<ref name=TULLA/> I «Blåmann, Blåmann, bukken min» av [[Aasmund Olavsson Vinje]] er det en som leter etter geita si, og det heter at «bjørnen med sin lodne fell, kan deg taka seint i kveld».

Gjetere og dyr i landlige omgivelser er et vanlig motiv for mange maleri, ikke minst i [[nasjonalromantikken]].

En [[pastorale]] er et musikkstykke som i form eller innhold har hentet inspirasjon fra gjeterlivet eller et idyllisk liv på landet. Beethovens [[Symfoni nr. 6 (Beethoven)|Symfoni nr.6]] har tilnavnet «Pastoralesymfonien», og siste sats heter «Hyrdesang».  Et av Edvard Griegs ''[[Lyriske stykker]]'' heter ''Gjetergutt''.

=== Gjetere som religiøse symboler ===
[[File:Torshov kirke - Den gode hyrde.jpg|thumb|Glassmaleriet «Den gode hyrde» av [[Frithjof Tidemand-Johannessen|Carl Frithjof Tidemand-Johannessen]] i [[Torshov kirke]] i Oslo.]] I jødisk-kristen tradisjon brukes «gjeter» som [[metafor]] for [[Gud]].  Dette kommer særlig til uttrykk i «hyrdesalmen», [[Salme 23]] i Salmenes bok i Det gamle testamentet. I [[kristendom]] omtales dessuten [[Jesus Kristus]] som «Den gode hyrde», «Den gode gjeteren» eller på latin «Pastor bonus». Jesus er gjeteren som finner den bortkomne sauen (Luk 15,3–7) og ofrer seg selv (Joh 10).<ref name=LUK15/><ref name=JOH10/>

I Lukasevangeliets kapittel 15 står også fortellingen om «den fortapte sønnen» eller «sønnen som kom hjem».<ref name=LUK15/> Sønnen som dro hjemmefra endte som grisegjeter. For jødene var grisen et urent dyr, og det var ekstra nedverdigende å måtte dele maten med disse.

På [[latin]] kalles en gjeter ''[[pastor]]'', en betegnelse som også brukes om prester og forstandere. Biskoper og andre geistlige bruker tradisjonelt [[bispestav]] som verdighetstegn, en seremoniell gjeter- eller hyrdestav som er utformet på litt ulikt vis. I Juleevangeliet er gjetere blant de første som får se det nyfødte Jesus-barnet.

Den hinduiske guden [[Krishna]] vokste opp som kugjeter og blir ofte framstilt mens han spiller fløyte for kyrne.