Redigerer George H.W. Bush (avsnitt)

== Presidentkandidat i 1980 ==
[[Fil:Reagan-Bush Nashua 1980 debate.jpg|thumb|right|Bush (til høyre) i Nashua-debatten med Reagan (til venstre) og ordstyreren]]
Bush bestemte seg i andre halvdel av 1970-årene for å stille som presidentkandidat ved valget i 1980. I løpet av 1979 deltok han på omkring 850 politiske møter og reiste mer enn 40 225 mil (250 000 [[engelsk mil|miles]]) i sin kandidatkampanje.<ref name="senate">{{Kilde www
|url=http://www.senate.gov/artandhistory/history/resources/pdf/george_bush.pdf
|format=PDF
|tittel=Vice Presidents of the United States: George H. W. Bush (1981-1989)
|utgiver=US Government Printing Office
|forfatter=Hatfield, Mark with the Senate Historical Office
|sted=Washington, DC
|dato=1997
|besøksdato=2008-04-02}}</ref> I sin kampanje la Bush vekt på sin brede erfaring fra offentlige stillinger. Hans motstandere i nominasjonskampen var [[Howard Baker]], [[Bob Dole]], [[John Anderson]] (som senere stilte som uavhengig kandidat), [[Phil Crane]], [[John Connally]] og [[Ronald Reagan]].<ref name="senate" />

I primærvalgene fokuserte Bush nesten utelukkende på partimøtene i [[Iowa]] - siden disse gjennomføres først, mens Reagan førte en mer tradisjonell valgkamp.<ref name="senate" /> Bush representerte sentrumsfløyen i Det republikanske partiet, mens Reagan på sin side representerte den konservative. Bush karakteriserte Reagans [[tilbudssideøkonomi|tilbudssideorienterte]] planer om massive skattelettelser som «voodoo-økonomi». 

Bushs strategi viste seg til en viss grad å være vellykket, i den forstand at han vant i Iowa med 31,5 % mot Reagans 29,4 %.<ref name="senate" /> Etter tapet i Iowa byttet Reagan ut sin kampanjeleder, omorganiserte staben sin og konsentrerte seg om primærvalget i [[New Hampshire]]. De to ble enige om en debatt seg imellom der, i regi av avisen ''Nashua Telegraph'', men betalt av Reagans kampanje. Reagan inviterte de fire andre kandidatene også, men Bush nektet å stille mot dem, noe som førte til at de til slutt forlot debattlokalet.<ref name="senate" /> 

Debatten viste seg å bli et vendepunkt i valgkampen. På et tidspunkt ga ordstyrer John Breene ordre om å skru av Reagans mikrofon. Reagans opphissede kommentar: «Jeg betaler for denne mikrofonen, Mr. Greene{{Sic}}» slo an hos publikum.<ref name="senate" /> Bush tapte nominasjonsvalget i New Hampshire, med 23 % mot Reagans 50 %.<ref name="senate" /> Han tapte også de fleste av de påfølgende primærvalgene og trakk formelt sitt kandidatur i mai samme år.<ref name="senate" /> 

Uten nevneverdige politiske fremtidsutsikter solgte Bush huset han hadde i Houston og kjøpte bestefarens landeiendom i [[Kennebunkport]] i [[Maine]], også kjent som «Walker's Point».<ref>
{{Kilde www
|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9901EFDD1630F93BA35754C0A9649C8B63
|utgiver=The New York Times
|besøksdato=2008-04-02
|dato=8. juli 2002
|forfatter=Bumiller, Elisabeth
|tittel=White House Letter; At Parents' Home, Bush Resumes Role of Son}}</ref> På republikanernes landsmøte ble imidlertid Bush utpekt av Reagan som visepresidentkandidat i 1980.