Redigerer Gammeljapansk (avsnitt)

===Verb===
Gammeljapansk hadde åtte ulike verbbøyninger: firetrinns ({{lang|ja-Hani|四段}} ''yondan''), øvre ettrinns ({{lang|ja-Hani|上一段}} ''kami ichidan''), øvre totrinns ({{lang|ja-Hani|上二段}} ''kami nidan''), nedre totrinns ({{lang|ja-Hani|下二段}} ''shimo nidan''), K-uregelmessege ({{lang|ja-Jpan|カ変}} ''ka-hen''), s-uregelmessige ({{lang|ja-Jpan|サ変}} ''sa-hen''), N-unregelmessige ({{lang|ja-Jpan|ナ変}} ''na-hen'') og R-uregelmessige ({{lang|ja-Jpan|ラ変}} ''ra-hen''). Nedre ettrinns verb ({{lang|ja-Hani|下一段}} ''shimo ichidan'') har man ennå ikke funnet.

====Bøyning====
{| class="wikitable" 
|-
! Verbklasse
! Mizenkei<br />{{lang|ja-Hani|未然形}}<br />''irrealisform''
! Renyōkei<br />{{lang|ja-Hani|連用形}}<br />''konjunksjonalform''
! Shūshikei<br />{{lang|ja-Hani|終止形}}<br />''sluttform''
! Rentaikei<br />{{lang|ja-Hani|連体形}}<br />''attributivform''
! Izenkei<br />{{lang|ja-Hani|已然形}}<br />''realisform''
! Meireikei<br />{{lang|ja-Hani|命令形}}<br />''imperativform''
|-
! firtrinns
| -a
| -i<sub>1</sub>
| -u
| -u
| -e<sub>2</sub>
| -e<sub>1</sub>
|-
! øvre ettrinns
| -
| -
| -ru
| -ru
| -re
| -(yo<sub>2</sub>)
|-
! øvre totrinns
| -i<sub>2</sub>
| -i<sub>2</sub>
| -u
| -uru
| -ure
| -i<sub>2</sub>(yo<sub>2</sub>)
|-
! nedre totrinns
| -e<sub>2</sub>
| -e<sub>2</sub>
| -u
| -uru
| -ure
| -e<sub>2</sub>(yo<sub>2</sub>)
|-
! K-uregelmessige
| -o<sub>2</sub>
| -i<sub>1</sub>
| -u
| -uru
| -ure
| -o<sub>2</sub>
|-
! S-uregelmessige
| -e
| -i
| -u
| -uru
| -ure
| -e(yo<sub>2</sub>)
|-
! N-uregelmessige
| -a
| -i
| -u
| -uru
| -ure
| -e
|-
! R-uregelmessige
| -a
| -i
| -i
| -u
| -e
| -e
|}

Mizenkei ([[irrealis]]) og Izenkei (realis) er kontrastpar med partikkelen ''ba'': med Mizenkei + ''ba'' kan man uttrykke en hypotese, ev. en [[kondisjonalis]] og med Izenkei + ''ba'' en reel betingelse.

==== Tematisk og atematisk rot ====
Verb som hadde stamme som sluttet med en konsonant ble beskrevet som «atematisk». Disse fulgte enten en firetrinns, totrinns, eller en S-/R-/K-/N-uregelmessig bøyning.

Verb som hadde vokal i utlyd, ble kalt «tematisk». Disse brukte en ettrinnsbøyning.

==== Uregelmessige verb ====
Det fantes verb med uregelmessig bøyning.
* K-uregelmessig: k- «komme»
* S-uregelmessig: s- «gjøre»
* N-uregelmessig: sin- «dø», in- «gå, dø»
* R-uregelmessig: ar- «være», wor- «være»

Disse konjugasjonsklassene ble oppkalt etter den siste stamkonsonanten.