Redigerer Galileo Galilei (avsnitt)

====''Sendebud fra stjernene'' (1610)====
[[Fil:Galileos Moon.jpg|miniatyr|Tegning fra ''Sendebud fra stjernene'' og foto.]]
Denne boken la grunnlaget for Galileis vitenskapelige ry. Han var ikke den første til å utforske universet med teleskop, men han var den første til å publisere sine funn.<ref name=Hannam311/> I mars 1610 kom boken ''Sidereus nuncius'' («Sendebud fra stjernene»).<ref> Tittelen kan også oversettes med «Budskapet fra stjernene».</ref> Sammenlignet med Keplers og Kopernikus' bøker inneholdt denne lite matematikk, var velskrevet og hadde fine illustrasjoner, og den ble en [[bestselger]] utover 1600-tallet.

Thomas Harriot hadde kartlagt månen ved hjelp av teleskop sommeren 1609, før Galilei, og [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike|keiser Rudolf 2.]] hadde sett månen i teleskop før han hadde hørt om Galilei. Galileis [[stjernekart]] var så upresist at [[Pleiadene]] vanskelig lar seg gjenkjenne, og den digre svarte flekken under månens ekvator som Galilei sammenlignet med [[Bøhmen]], var ren [[fiksjon]]. Men han var den første som publiserte hva han hadde sett, og fjell og daler på månen viste at landskaper på jorden også fantes andre steder i universet.<ref>[[Arthur Koestler]]: ''The sleepwalkers'' (s. 337), ''[[Penguin Books]]'' 1964, ISBN 978-0-141-394534</ref> Selv [[Johannes Kepler]] ble skremt av implikasjonene: «Det uendelige er utenkelig,» sa han flere ganger. Sjokkbølgene avspeiles også i [[John Donne]]s ''An Anatomie of the World'' fra 1611:
:''Man has weav'd out a net, and this net thrown''
:''upon the Heavens, and now they are his own...''<ref>[https://homilius.tumblr.com/post/93736634378/man-hath-weavd-a-net-and-this-net-throwne-upon Donne: ''An Anatomie of the World'']</ref>
Teleskopet var så lite at det ble sagt at [[mirakel]]et ikke var at Galilei fikk øye på [[Jupiter (planet)|Jupiters]] måner, men at han overhodet fikk øye på Jupiter. Diskusjonen gjaldt ikke ''betydningen'' av Jupiters måner, men at de overhodet ''fantes'', noe flere av Italias mest fremstående lærde benektet. I april 1610 ble Galilei invitert til et hus i [[Bologna]] for å demonstrere sin stjernekikkert. Ikke en eneste av de lærde lot seg overbevise om at det fantes noen måner. Galilei kunne heller ikke forklare dem hvordan teleskopet virket. Cesare Cremonini som underviste i filosofi i [[Padova]], og professor Giulio Libri fra [[Pisa]] nektet å se i teleskopet.<ref>[https://www.astrology.co.uk/tests/galileo.htm Cremonini og Libri]</ref> Da professor Libri gikk bort kort tid etter, kommenterte Galilei [[dødsfall]]et: «''Libri valgte å ikke se mine himmelske småsaker mens han var på jorden; kanskje får han øye på dem nå som han er kommet til himmelen.''» Men teleskopet hans var også så primitivt at månene fremstod som uklare prikker som lett kunne tolkes som [[optiske illusjoner]], fremkalt av forstyrrelser i atmosfæren eller av selve teleskopet.<ref>Arthur Koestler: ''The sleepwalkers'' (s. 339)</ref>

Samme år fikk Galilei anerkjennelse av [[Jesuittordenen|jesuittene]] ved [[Gregoriana|Collegio Romano]]. Jesuittene var kirkens fremste astronomer og den katolske kirkes intellektuelt sett mest innflytelsesrike orden, med Christopher Clavius i spissen. De undersøkte Galileis observasjoner og offentliggjorde året etter sin støtte til alle hans observasjoner foretatt med teleskopet. Selv om de fleste jesuittene hadde valgt Brahes modell, ffantes det også jesuitter som var kopernikanere.<ref name=Stromholm80/>