Redigerer Frants Kaas (avsnitt)

=== Økonomiske misligheter ===
[[Fil:Eggeslevmagle kirke 20090411-03.jpg|mini|Eggeslevmagle kirke hvor Frants Kaas ble begravet. {{byline|Hans A. Rosbach}}]]

Omtrent samtidig med at Kaas flyttet inn i sin nye residens på Inndyr, ble han i 1635 innkalt til København for å stå til rette for økonomiske misligheter. Han hadde fått sterk kritikk for sin embetsførsel, regnskaper var ikke blitt innberettet og avgifter fra lenet var ikke sendt inn. I tillegg skyldte han penger til privatpersoner. Dermed fikk han også problemer med makeskifte med eiendommene som kronen eide.<ref name=AC163164>[[#AC|Coldevin, Axel: ''Jordegods'' side 163–164.]]</ref> Selv om han i 1634 solgte eiendommer han hadde arvet etter Else Kaas, Tyge Galskyts og Magdalen Kaas i Danmark til sine brødre Christen og Iver Kaas, var ikke dette nok til å komme på fote.<ref name=FK/><ref name=G563/>

Sommeren 1635 reiste han til København for å ordne opp i sine økonomiske problemer. På sommeren 1637 døde han på sin kones slektsgård Gjelderup på Sjælland.<ref name=G563/> Han ble begravet i [[Eggeslevmage kirke]] i [[Skælskør kommune]] i Danmark.{{efn|Forskjellige kilder oppgir ulike år for fødselsår og død. Nettsiden Slekten Kaas oppgir fødsel rundt 1579 og død 1. mai 1638, mens nettsiden Skeel-Schaffalitzky ikke oppgir fødselsår, men sier at han døde før 17. juli 1637. Også hans fornavn er skrevet på mange måter, men Norske Rigs-Registranter, som er basert på originale skrifter fra hans levetid, skriver «Frants».}} Etter at Kaas døde ble det enkens ansvar å ordne opp i mannens gjeld. I september 1641 overførte hun hele Kaas' jordegods til kronen. Det besto av hele 50 bruk på tilsammen 122 våg. I regnskapene ble dette tilfeldig sammensatte godset i lengre tid etterpå omtalt som ''Inndyrgodset''.<ref name=AC163/>

En konsekvens av at lensherren, og med ham futen, forlot sitt residens i Bodø, var at presten [[Hans Lauritzen Blix]] kom i en spesielt gunstig posisjon. Blix var etter dette den eneste embetsmannen i Bodø-distriktet, som var et stort område.  Dermed kunne han også gå frem mer som han ville. Kanskje ble Blix inspirert av Kaas til å utvide virksomheten sin utover det som ellers var vanlig for en sogneprest. Blix skaffet seg mer eller mindre monopol på frakting og føring for flesteparten av allmuen i distriktet. Dessuten ble det enklere for ham å skaffe bruksretten til landeiendommer i nærheten, som gårdene Kvalvåg og Støver. Dermed kunne Blix fortsette å øke sitt forsprang med å få sitt jordegods til å ekspandere, noe som han neppe kunne gjort med Kaas som nabo og konkurrent.<ref name=G629>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Slektshistorie for kirkegrenda'' side 629.]]</ref>

Den nye lensherren [[Knud Steensen (1586–1645)|Knud Steensen]] bosatte seg først på Bodegård. Etter at oppgjøret etter Kaas var fullført, flyttet Steensen til den nyoppførte residensen på Inndyr.<ref name=AC163/>