Redigerer Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig (avsnitt)

=== Polen – inkludert de tidligere tyske territoriene ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 175-S00-00326, Flüchtlinge aus Ostpreußen auf Pferdewagen.jpg|thumb|250px|Tyske flyktninger fra Østpreussen, 1945]]
Gjennom 1944 og frem til mai 1945, mens Den røde armé marsjerte gjennom Øst-Europa og de østlige tyske provinsene, ble noen tyske sivile drept i kamphandlingene, og noen ble offer for hevnaksjoner rettet mot etniske tyskere, og tyske statsborgere. [[Bundesarchiv]] estimerer at omtrent 1 % ({{formatnum:100000}}) av tyske sivile øst for Oder-Neisse døde før den tyske kapitulasjonen i mai 1945.<ref name="Spieler, Silke 1948. Pages 23-41"/> Selv om mange allerede hadde flyktet i hui og hast før den sovjetiske hæren ankom, skremt av ryktene om sovjetiske krigsforbrytelser og overgrep – som ofte ble forsterket og brukt av nazipropaganda<ref>[[Julius Streicher]] published ''The Horror in the East'' in ''Der Stürmer'' [http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/ds8.htm ''Der Stürmer'', #8/1945] {{Wayback|url=http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/ds8.htm |date=20090415114342 }}, Calvin.edu; accessed 6 December 2014.</ref> – forble mange millioner.<ref name="Urban116"/>
[[File:Bundesarchiv Bild 183-1990-0323-501, Flüchtlingsfamilie in Oberschlesien.jpg|thumb|En familie i [[Øvre Schlesien]] venter i januar 1945 på skyss for å komme seg vestover. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-1990-0323-501 }}]]
Tidlig på 2000-tallet holdt de polske historikerne [[Witold Sienkiewicz]] og [[Grzegorz Hryciuk]] fast ved at mellom {{formatnum:600000}} og 1,2 millioner døde under flukt og evakuering. «Hovedårsakene var kulde, stress, og bombing».<ref>Sienkiewicz, Witold Hryciuk, Grzegorz; ''Wysiedlenia, wypędzenia i ucieczki 1939–1959: atlas ziem Polski: Polacy, Żydzi, Niemcy, Ukraińcy'', Warsaw: Demart, 2008, p.&nbsp;170, ''Określa je wielkosciami między 600tys. a 1.2 mln zmarłych i zabitych. Głowną przyczyną zgonów było zimno, stres i bombardowania''.<!-- ISBN/ISSN needed --></ref> En studie i 2005 utført av [[Polska Akademia Nauk|det polske vitenskapelige akademi]] anslo at 4 til 5 millioner tyske sivile flyktet med de tilbaketrekkende tyske styrkene i de siste månedene av krigen, og at 4,5 til 4,6 millioner tyskere var gjenværende i polskkontrollerte områder.

Innen 1950 hadde {{formatnum:3155000}} blitt transportert til Tyskland, {{formatnum:1043550}} var integrert som polske statsborgere, og {{formatnum:170000}} var gjenværende i Polen.<ref name="Gawryszewski2005"/>{{Rp|455–60,466}}

Ifølge det vesttyske Schieder-utvalget fra 1953 var det {{formatnum:5650000}} tyskere i Polen i midten av 1945, {{formatnum:3500000}} hadde blitt kastet ut, og {{formatnum:910000}} var fortsatt i Polen i 1950.<ref>''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', Theodor Schieder (compiler) in collaboration with A. Diestelkamp [et al.], Bonn, Bundesministerium für Vertriebene (ed.), 1953, pp.&nbsp;78 and 155.</ref> Ifølge samme utvalg var de sivile dødstallene 2 millioner;<ref>''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', vol.&nbsp;1, Theodor Schieder (compilator) in collaboration with A. Diestelkamp [et al.], Bonn, Bundesministerium für Vertriebene (ed.), 1953, p.&nbsp;160</ref> men i 1974 estimerte Bundesarchiv at dødstallene var {{formatnum:400000}}.<ref>Silke Spieler (ed.), ''Vertreibung und Vertreibungsverbrechen 1945–1948. Bericht des Bundesarchivs vom 28. Mai 1974. Archivalien und ausgewählte Erlebnisberichte'', Bonn: Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen 1989; ISBN 3-88557-067-X.</ref> (De kontroversielle anslagene er dekket lengre ned i avsnittet om dødsfall).

Den polske kureren [[Jan Karski]] advarte [[USA]]s president [[Franklin D. Roosevelt]] om faren for polske represalier, og beskrev dem videre som uunngåelige, og en oppfordring for alle tyskere i Polen til å «dra mot vest, til Tyskland, der de hører hjemme».<ref>(Karski's 1943 reference to "Poland" meant the pre-war a.k.a. 1937 bordered area of Poland.){{Cite book|title=Death by Government|author=Rummel, R.J. & Irving Louis Horowitz|publisher=[[Transaction Publishers]]|year=1997|url=http://books.google.com/?id=N1j1QdPMockC&pg=PA302&dq=karski+roosevelt+revenge|page=302|quote=I would rather be frank with you, Mr. President. Nothing on earth will stop the Poles from taking some kind of revenge on the Germans after the Nazi collapse. There will be some terrorism, probably short-lived, but it will be unavoidable. And I think this will be a sort of encouragement for all the Germans in Poland to go west, to Germany proper, where they belong.|isbn=978-1-56000-927-6}}</ref> Under militærfeltoget i 1945 ble de fleste mannlige tyskere øst for Oder-Neisse ansett som mulige soldater, og ble holdt i fangeleirer i påvente av deres undersøkelse av [[NKVD]]. Medlemmer av naziorganisasjoner og andre myndighetspersonell ble adskilt fra resten og sendt til Sovjet som tvangsarbeidere.<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293" /><ref name="Cornelius126"/>

[[File:POLSKA 14-03-1945.png|thumb|200px|left|Tenkt [[Ziemie Odzyskane|polsk administrasjon]] (gul: «Okręg I-IV») av de tidligere østlige territoriene til Tyskland i mars 1945.]]
I midten av 1945 ble de østlige territoriene til førkrigs-Tyskland overrakt til de sovjetiskstyrte polske militærstyrkene. Tidlige fordrivelser ble gjennomført av de polske kommunistmilitærstyrkene<ref>Philipp Ther, ''Deutsche und polnische Vertriebene: Gesellschaft und Vertriebenenpolitik in SBZ/DDR und in Polen 1945–1956'', 1998, p.&nbsp;56; ISBN 3-525-35790-7, ISBN 978-3-525-35790-3; From June until mid-July, Polish military and militia expelled (the "wild expulsions") nearly all of the residents of the districts immediately east of the rivers [Oder-Neisse line]</ref> selv før Potsdamkonferansen plasserte dem under midlertidig polsk administrasjon før den endelige fredsavtalen,<ref name="EU27"/> i et forsøk på å sikre områdenes integrasjon inn i et etnisk homogent Polen.<ref name="Gibney197"/> De polske kommunistene skrev: «Vi må fordrive alle tyskerne fordi land er bygget på kulturelle linjer, ikke på multikulturelle linjer».<ref>Naimark, Russian in Germany. p.&nbsp;75 reference 31: "a citation from the Plenum of the Central Committee of the Polish Workers Party, 20–21 May 1945."</ref><ref>[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;26: confirms motivation to create an ethnically homogeneous Poland</ref> Den polske regjeringen definerte tyskere som enten ''Reichsdeutsche'' – folk som var påskrevet i den første eller andre ''Volksliste'' – og de som hadde tysk statsborgerskap. Omtrent 1,1 millioner<ref>Ther, Philipp, ''Deutsche und polnische Vertriebene: Gesellschaft und Vertriebenenpolitik in SBZ/DDR und in Polen 1945–1956'', Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1998, p.&nbsp;306; ISBN 3-525-35790-7</ref> tyske statsborgere av slavisk opphav ble «godtkjent» som stedegne polakker.<ref name="EU28"/> Av disse ble få deportert; {{formatnum:894000}} valgte å emigrere til Tyskland mellom 1951 og 1982<ref name="Gerhard Reichling 1995, Page 53"/>, blant annet brorparten av [[masurere]] fra Østpreussen.<ref name="EU30"/>

[[File:Marking Polish-German Border in 1945.jpg|thumb|left|200px|Polsk grensemarkør ved Oder-Neisse-linjen i 1945.]]
Ved Potsdamkonferansen (17. juli – 2. august 1945) ble områder øst for Oder-Neisse tildelt Polens og Sovjetunionens administrasjon fram til den endelige fredsavtalen. Alle tyskere fikk deres eiendeler konfiskert og ble underlagt begrensende jurisdiksjon.<ref name="EU28" /><ref name="EU29" /> Den [[schlesiske voivodskap|schlesiske voivoden]] [[Aleksander Zawadzki]] hadde allerede delvis ekspropriert tysk-schlesiske eiendeler den 26. januar 1945. Et nytt dekret den 2. mars eksproprierte alle tyske eiendeler øst for Oder og Neisse-elven, før et dekret den [[6. mai]] erklærte all «forlatt» eiendom den polske stats.<ref name="Urban114115"/> I tillegg fikk ikke tyskere eie polsk valuta – den eneste gyldige valutaen siden juli – bortsett fra inntekter fra arbeid de ble tildelt.<ref name="Urban115"/> De gjenværende tyskerne måtte også takle ran og plyndring, og til og med voldtekt og mord, av den polskkommunistiske [[Milicja Obywatelska]], i tillegg til lignende handlinger begått av kriminelle gjenger som ikke ble stanset eller straffet av polsk milits eller rettsvesen.<ref name="Urban114"/>

I midten av 1945 var det 4,5–4,6 millioner tyskere i områder øst for Oder-Neisse. Innen starten av 1946 hadde {{formatnum:550000}} tyskere allerere blitt deportert, og {{formatnum:932000}} hadde blitt godkjent som polakker. I februar 1946 viser en folketelling at {{formatnum:2288000}} personer ble klassifisert som tyske, og kandidater for utkastelse, og {{formatnum:417400}} måtte gjennomgås for å bestemme nasjonalitet.<ref name="Gawryszewski2005" />{{Rp|312,452–66}} De som ble verifisert som ikke-polske ble omplassering.<ref name="ReferenceA" />

Polen avsto det østlige området [[Kresy]] til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «[[De gjenvunnede områder]]», avstått fra Tyskland øst for [[Oder-Neisse-linjen]]. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt for tyskere som ble fordrevet vestover i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker fra Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. Polens nye østgrense fulgte i grove trekk [[Curzonlinjen]] skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker.<ref>Becker, S. O., Grosfeld, I., Grosjean, P., Voigtländer, N., & Zhuravskaya, E. (2018). ''Forced Migration and Human Capital: Evidence from Post-WWII Population Transfers'' (No. w24704). National Bureau of Economic Research.</ref>

Personer som samarbeidet med nazistene ble ansett som landsforrædere, og ble dømt til tvangsarbeid før de skulle bli deportert.<ref name="Spieler, Silke 1948. Pages 23-41" /> Innen 1950 hadde {{formatnum:3155000}} tyske sivile blitt kastet ut, og {{formatnum:1043550}} var blitt naturaliserte polske statsborgere. {{formatnum:170000}}<ref name="ReferenceA" /> tyskere sett på som uunnværlige for den polske økonomien ble igjen fram til de tidlige 1950-årene<ref name="EU29" />, selv om så godt som alle hadde forlatt Polen innen 1960.<ref name="EU30" /> {{formatnum:200000}} tyskere i Polen ble satt i tvangsarbeid i kommuniststyrte leirer før de ble deportert.<ref name="Gawryszewski2005" />{{Rp|312}} 
Noen av de mest kjente arbeidsleirene var Jaworzno, Potulice, Łambinowice, og Zgoda. Bortsett fra disse store leirene ble mange andre tvangsarbeids-, internerings- og straffeleirer, samt urbane gettoer, og fangesentre som ofte bare bestod av små celler, ble satt opp.<ref name="EU29"/>

Det tyske føderale arkivet estimerte i 1974 at mer enn {{formatnum:200000}} tyske sivile var internert i polske leirer. De anslår dødsraten til å være rundt 20–50 %, og estimerte videre at det døde mest sannsynlig over {{formatnum:60000}} mennesker.<ref>Silke Spieler (ed.), ''Vertreibung und Vertreibungsverbrechen 1945–1948. Bericht des Bundesarchivs vom 28. Mai 1974. Archivalien und ausgewählte Erlebnisberichte'', Bonn: Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen, 1989, p.&nbsp;40; ISBN 3-88557-067-X.</ref> De polske historikerne [[Witold Sienkiewicz]] og [[Grzegorz Hryciuk]] mener at interneringen {{sitat|resulterte i mange dødsfall som ikke kan fastslås nøyaktig grunnet mangel på nedskriving og forfalskninger. Tidvis kunne det være 10 % av de ansatte. Omtrent 200–{{formatnum:250000}} estimeres å ha vært internert, og dødstallene fra {{formatnum:15000}} til {{formatnum:60000}}.}}<ref>Sienkiewicz, Witold & Grzegorz Hryciuk. ''Wysiedlenia, wypędzenia i ucieczki 1939–1959 : atlas ziem Polski : Polacy, Żydzi, Niemcy, Ukraińcy'', Warsaw: Demart, 2008, p.&nbsp;187, ''Efektem były liczne zgony, których nie można dokładnie określic z powodu brak statystyk lub ich fałszowania. Okresowo mogly one sięgać kilkudziesięciu procent osadzonych. Szacunki mówią o 200–250 tys internowanych Niemców i ludności rodzimej, a czego zginąć moglo od 15 do aż 60tys. osób''.</ref>

Siden kommuniststyret i Polen kollapset ved slutten av 1900-tallet har de tidligere leirlederne  [[Salomon Morel]] (død 2007) og [[Czesław Gęborski]] (død 2006) blitt anklaget av polske myndigheter for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Det tyske føderalarkivet estimerte at ved midten av 1945 var {{formatnum:250000}} tyskere gjenværende i den nordlige delen av Østpreussen – den framtidige [[Kaliningrad oblast]]. De estimerte også at mer enn {{formatnum:100000}} personer som overlevde sovjetokkupasjonen ble evakuert til Tyskland fra 1947 av.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958, p.&nbsp;78.<!-- ISBN/ISSN needed --></ref>

Tyske sivile ble holdt for «reparasjonsarbeid» av Sovjetunionen. Russiske arkiver som ble offentliggjort i 2001, og er basert på faktisk opptelling, anslår antallet tyske sivile deportert fra Polen til Sovjet i starten av 1945 til å være {{formatnum:155262}} – hvorav 37 % ({{formatnum:57586}}) døde i Sovjet.<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293" /> Men det vesttyske Røde Kors estimerte i 1964 at {{formatnum:233000}} tyske sivile hadde blitt deportert til Sovjet fra Polen for tvangsarbeid, og at 45 % ({{formatnum:105000}}) døde eller forsvant.<ref name="Kurt W Page 274"/> De anslo også at {{formatnum:110000}} tyske sivile ble holdt som slavearbeidere i Kaliningrad oblast, og at {{formatnum:50000}} døde eller forsvant.<ref name="Kurt W Page 274" /> 
Sovjetmyndighetene deporterte også {{formatnum:7448}} polakker fra [[Armia Krajowa]] fra Polen, og arkiver viser at 506 polakker døde i fangenskap.<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293" /> [[Tomasz Kamusella]] fastslår at i starten av 1945 ble {{formatnum:165000}} tyskere deportert til Sovjetunionen.<ref>[http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf;jsessionid=5307FD51D55686867F88759004878F4F?sequence=1 ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War'', Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;22.]</ref> Ifølge Gerhardt Reichling, et tysk finansråd, ble {{formatnum:520000}} sivile fra Oder-Neisse-regionen tildelt tvangsabried av både Sovjet og Polen. Han mener også at av disse døde {{formatnum:206000}}.<ref>Reichling, Gerhard. ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1986 (revised edition 1995), p.&nbsp;33.<!-- ISBN needed --></ref>

De polske sivile som overlevde krigen hadde delte meninger. Naziforbrytelsene mot polakker under okkupasjonen var kun overgått tysk behandling av jøder. Tyskerne hadde også nylig fordrevet mer enn én million polakker fra annekterte områder.<ref name="Gibney198" /> Noen polakker tok del i plyndring, forbrytelser, voldtekt, voldshandlinger, og drap på tyskere. Andre polakker, til og med de som hadde vært slavearbeidere under krigen, beskyttet tyskere med for eksempel å forkle dem som polakker.<ref name="Gibney198" /> I [[Opole]]regionen (Oppeln) i [[Øvre Schlesien]] fikk personer som hevdet polsk etnisitet lov til å bli, selv om noen hadde usikker etnisitet, eller identifiserte seg selv som tyske personlig. Deres status som en minoritet ble godtatt i 1955, sammen med statssubsidier for økonomisk assistanse og utdanning.<ref name="Rocznik"/>

Sovjetsoldaters holdning var tvetydig. Mange begikk grove forbrytelser og overgrep, hovedsakelig voldtekt og drap,<ref name="Beck176" /> og skilte ikke alltid mellom polakker og tyskere, noe som førte til at mange polakker ble misbrukt like mye.<ref>Jankowiak, p.&nbsp;35</ref> Andre sovjetere derimot så behandlingen av tyske sivile som forkastelig, og forsøkte å beskytte dem.<ref name="Gibney199_2"/>

[[Richard Overy]] anslår at totalt 7,5 millioner tyskere ble evakuert, migrerte eller ble fordrevet fra Polen mellom 1944 og 1950.<ref>Overy, ibid. as: fra Øst-Preussen – 1,4 millioner til Vest-Tyskland, {{formatnum:609000}} til Øst-Tyskland; fra Vest-Preussen – {{formatnum:230000}} til Vest-Tyskland, {{formatnum:61000}} til Øst-Tyskland; fra tidligere tyske territorier øst for Oder-Neisse, som innbefattet mesteparten av Schlesien, Pommern og Øst-Brandenburg – 3,2 millioner til Vest-Tyskland, to millioner til Øst-Tyskland.</ref> [[Tomasz Kamusella]] anslår tallet til å være 7 millioner fordrevet under både de ville og de lovlige fordrivelsene og utkastelsene fra de gjenvunnete områdene fra 1945 og 1948, pluss omtrent {{formatnum:700000}} fra områder fra førkrigs-Polen.<ref name="EU29" />