Redigerer Folkemord (avsnitt)

==Folkemord og etnisk rensing==
{{utdypende|Etnisk rensing}}
Betegnelsen etnisk rensing brukes om tiltak for å gjøre områder etnisk homogene ved å fordrive folkegrupper fra sine hjemsteder. Slike fordrivelser skjer ofte ved hjelp av vold eller trusler. Betegnelsen ble særlig brukt i forbindelse med borgerkrigene i Jugoslavia på 1990-tallet. Kroatiske styrker fordrev blant annet muslimer fra [[Mostar]] og fordrev etniske serbere fra [[Kroatiakrigen|Krajina]]. Serbiske styrker fordrev personer av andre etnisiteter fra Øst-Slavonia og fra deler av Bosnia. Fordrivelsene i det tidligere Jugoslavia ble ofte ledsaget av overgrep mot sivile, ødeleggelse av kirker og moskeer, og konfiskering av privat eiendom. Lignende mål og metoder har forekommet i flere tilfeller gjennom historien.<ref name="Einarsen" /> [[Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia|Fordrivelsen av etniske tyskere fra Tsjekkoslovakia]] ble ledsaget av utslettelse av spor etter det etnisk tyske.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nzz.ch/international/europa/eine-versoehnungsgeste-aus-brno-1.18569077|tittel=Eine Versöhnungsgeste aus Brno|besøksdato=12. november 2015|dato=26. juni 2015|forfatter=Meret Baumann|språk=Tysk|utgiver=[[Neue Zürcher Zeitung]]}}</ref><ref name="Ryback">{{Kilde artikkel|tittel=Dateline Sudetenland: Hostages to history|publikasjon=[[Foreign Policy]]|url=|dato=|forfatter=Ryback, Timothy W.|nummer=vinter 1996/1997, nr 105|sider=162-179|sitat=}}</ref><ref name="Hayden">Hayden, R. M. (1996). Schindler's fate: Genocide, ethnic cleansing, and population transfers. ''Slavic Review'', 55(4), 727–748.</ref> 
[[File:Birdsnestorphanage.png|thumb|Foreldreløse armenske barn i [[Jbeil]], barnehjem drevet av danske Maria Jacobsen og amerikanske Nellie Miller-Mann. Jacobsen regnes som viktig vitne til folkemordet på armenerne da hun befant seg i Elazığ i 1915.<ref>{{Kilde bok|tittel=ISIS and the Yazidis How American Action Stopped a Genocide in Iraq|etternavn=Wood|fornavn=Benjamin|utgiver=McFarland|år=2023|isbn=9781476648491}}</ref><ref>Naguib, N. (2008). A Nation of Widows and Orphans: Armenian Memories of Relief in Jerusalem. In ''Interpreting welfare and relief in the Middle East'' (pp. 35-56). Brill.</ref>]]
Folkeretten definerer ikke begrepet etnisk rensing og har ikke egne bestemmelser på området. De konkrete handlingene som til sammen får preg av etnisk rensing vil som regel være i strid med blant annet menneskerettene. Omfang og systematikk i et tilfelle av etnisk rensing kan innebære at det dreier seg om forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse, og i det mest alvorlige tilfellene folkemord.<ref name=":1" /> Historikeren Andrew Bell-Fialkoff viser til [[folkemordet på armenerne]] og [[Holocaust|folkemord på jødene og andre grupper]] som eksempel på etnisk rensing som gikk over i folkemord: Nazi-Tysklands forsøk på å fjerne jødene fra Europa, å gjøre området ''Judenrein'', kulminerte i ren utryddelse. Holocaust kombinerte deportasjon, befolkningsforflytning, massakrer og folkemord.<ref name="Fialkoff">Bell-Fialkoff, A. (1993). A brief history of ethnic cleansing. ''Foreign Affairs'', vol 72, no 3 (summer 1993), 110–121.</ref>

Etnisk rensing var ikke et tema i rettsoppgjøret etter [[folkemordet i Rwanda]] fordi kriteriene for folkemord var helt klare. I forbindelse med [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia|rettsoppgjøret etter jugoslaviakrigene]] ble det diskutert både juridisk og politisk om etnisk rensing kan regnes som folkemord. Påtalemakten regnet [[Slobodan Milošević|Milosevic]]-regimets etniske rensing i Kosovo i 1999 som straffbare tilfeller av deportasjon og forfølgelse (engelsk: ''persecution'') som forbrytelser mot menneskeheten.<ref name="Schabas20082">Schabas, W. A. (2008). Genocide Law in a time of Transition: Recent Developments in the Law of Genocide. ''Rutgers Law Review'', 61, 161.</ref> Professor Robert M. Hayden har advart mot å bruke betegnelsen folkemord upresist og lite gjennomtenkt, og misbruk av merkelappen folkemord kan delvis ha utløst intervensjonen i [[Kosovo-krigen]] ifølge Hayden.<ref>Hayden, R. M. (2007). Ethnic cleansing’and ‘genocide. ''European journal of public health,'' 17(6), 546–547.</ref>

Folkerettsjuristen [[Felix Ermacora]] mente at [[Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia|fordrivelsen av etniske tyskere fra Tsjekkoslovakia]] oppfylte kriteriene for å bli betegnet som folkemord<ref>{{Kilde www|url=http://www.nzz.ch/international/europa/eine-versoehnungsgeste-aus-brno-1.18569077|tittel=Eine Versöhnungsgeste aus Brno|besøksdato=12. november 2015|dato=26. juni 2015|forfatter=Meret Baumann|språk=Tysk|utgiver=[[Neue Zürcher Zeitung]]}}</ref> fordi antallet drepte ikke var avgjørende i og med at fordrivelsen var planlagt og iverksatt med det mål å fjerne en folkegruppe.<ref name="Ryback3">{{Kilde artikkel|tittel=Dateline Sudetenland: Hostages to history|publikasjon=[[Foreign Policy]]|url=|dato=|forfatter=Ryback, Timothy W.|nummer=vinter 1996/1997, nr 105|sider=162-179|sitat=}}</ref> Den amerikanske professoren Robert M. Hayden mener at den tilsiktede etniske rensingen og utslettelsen av spor etter tysk kultur i Tsjekkoslovakia samsvarer med folkemordkonvensjonens definisjon av folkemord.<ref name="Hayden2">Hayden, R. M. (1996). Schindler's fate: Genocide, ethnic cleansing, and population transfers. ''Slavic Review'', 55(4), 727–748.</ref>

Ved utforming av folkemordskonvensjonen ble etnisk rensing utelatt med vilje; et forslag om å ta med fordrivelser fra hjemstedet ble nedstemt. Fordrivelsen av etnisk tyske fra Øst-Europa ble støttet av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] 3 år før folkemordkonvensjonen ble utformet.<ref name="Schabas2008">Schabas, W. A. (2008). Genocide Law in a time of Transition: Recent Developments in the Law of Genocide. ''Rutgers Law Review'', 61, 161.</ref>

I saken mot [[Milomir Stakić]] ved [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]] uttalte retten at det må trekkes et klart skille mellom fysisk utslettelse av en folkegruppe og spredning av en folkegruppe - fordrivelse av en folkegruppe fra et territorium er ikke tilstrekkelig å si at det dreier seg om folkemord:<ref name="Schabas">Schabas, W. A. (2008). [http://www.rutgerslawreview.com/wp-content/uploads/archive/vol61/Issue1/Schabas_v61n1.pdf Genocide Law in a time of Transition: Recent Developments in the Law of Genocide]. ''Rutgers Law Review'', 61, 161.</ref>
{{sitat|...whether a particular operation described as “ethnic cleansing” amounts to genocide depends on the presence or absence of acts listed in Article II of the Genocide Convention, and of the intent to destroy the group as such. In fact, in the context of the Convention, the term “ethnic cleansing” has no legal significance of its own...}}
Professor i folkerett [[William Schabas]] skriver at domstolen ga en autoritativ definisjon av etnisk rensing som «tvungen flytting» eller «rendering an area ethnically homogeneous by using force or intimidation to remove persons of given groups from the area» (gjøre et område etnisk homogent ved å bruke makt, trusler eller frykt for å fjerne personer tilhørende bestemte grupper fra området). Spørsmålet om å utvide definisjonen av folkemord til å omfatte etnisk rensing eller «kulturelt folkemord» har vært diskutert. Ved Roma-konferansen i 1998 var det ingen tendens til å gjøre en slik utvidelse.<ref name="Schabas" />