Redigerer Finland (avsnitt)

=== Finlands historie etter 1945 ===
Finland ble tvunget til å avstå landområder til Sovjetunionen og betale store [[Finlands krigserstatninger til Sovjetunionen|krigsskadeserstatninger]] etter andre verdenskrig. Ledende politikere som hadde ført Finland inn i ledtog med Tyskland under krigen, ble stilt for en krigsansvarlighetsprosess og dømt til fengselsstraffer.<ref name="etter 1917" /><ref name="Henrikson 334-337" />

Over 400&nbsp;000 karelere, 12 % av Finlands befolkning, flyktet vestover i 1940 og på nytt i 1944. Det var boligmangel i Finland etter krigen, så bosettingen skjedde nokså planløst. Det ble gjennomført en bruksdelingspolitikk for å la bøndene fra Karelen fortsette sitt levevis i vest. I svenskbygdene ble mange urolige for den «forfinskningen» som innsiget av karelere betød.<ref name="Engman">{{Kilde bok|forfatter=Engman, Max|år=1989|artikkel=De förflyttade karelerna – evakuering och integrering|redaktør=Johansson, Rune og Persson, Hans-Åke|tittel=Nordisk flyktingpolitik i världskrigens epok|serie=CESIC Studies in International Conflict|bind=1|utgivelsessted=Lund|forlag=Lund University Press|side=81–115|språk=svensk|isbn=978-91-7966-071-0}}</ref>

[[Fil:ETYK-Finland-delegation-1975.jpg|mini|President [[Urho Kekkonen]], til høyre, under Helsingfors-konferansen i 1975, som la grunnlaget for [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]].{{byline|Tapio Korpisaari/Helsingfors stadsmuseum}}]]

Stor arbeidsledighet og usikkerhet om hvorvidt Finland ville forbli fritt, førte til at mange finner utvandret. Innen 1970-årene hadde en halv million finner emigrert, først og fremst til Sverige. Bare halvparten vendte tilbake til Finland.<ref name="etter 1917" />

Finland førte under presidentene [[Juho Kusti Paasikivi]] og [[Urho Kekkonen]] en ettergivende østpolitikk, som en overlevelsesstrategi. I 1948 inngikk Finland og Sovjetunionen [[VSB-avtalen]], som innvirket på finsk politikk under hele [[den kalde krigen]]. På den andre siden forsøkte Finland å styrke det nordiske samarbeidet og nærme seg Vest-Europa gjennom medlemskapet i [[Nordisk råd]] i 1955 og avtalene med [[EFTA]] i 1961 og [[De europeiske fellesskap|EF]] i 1973. [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|Helsingfors-konferansen]] i 1975 ble et fremskritt for [[avspenningspolitikk]]en mellom øst og vest.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Wigell">{{Kilde bok|forfatter=Wigell, Mikael|år=2017|artikkel=Rysslands geostrategi och dess konsekvenser i Norden|redaktør=Almqvist, Kurt|tittel=Sverige och Finland|side=41–49|andre=Utgitt av Axel och Margaret Ax:son Johnsons stiftelse för allmännyttiga ändamål|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Axess|språk=svensk|isbn=978-91-89672-94-9}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=551–553}}</ref> 

Finland var lenge et småbrukerland, der vinteren ble brukt på skogsarbeid. Primærnæringene ble strukturrasjonalisert usedvanlig raskt, mens arbeidskraften søkte til industrien og tjenesteyrker i byene. Mellom 1960 og 1975 falt andelen sysselsatt i primærnæringene fra 32 til 15 %.<ref name="Allardt" />

Fra og med 1960-årene gjennomførte Finland en rekke sosiale reformer, så som utvidelse av folkepensjonen og sykeforsikringen til en [[folketrygd]], mens helsevesenet ble sterkt subsidiert. Omleggingen til [[grunnskole]] og utbyggingen av mange tekniske utdannelser ble kostbar, men skulle bli en viktig forutsetning for landets økonomiske vekst i de neste tiårene.<ref name="etter 1917" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kettunen, Pauli|år=2001|tittel=The Nordic Welfare State in Finland|publikasjon=Scandinavian Journal of History|bind=26|nummer=3|side=225–247|språk=engelsk|doi=10.1080/034687501750303864}}</ref><ref name="Kiander">{{Kilde bok|forfatter=Kiander, Jaakko|år=2005|artikkel=The Evolution of the Finnish Model in the 1990s: From Depression to High-Tech Boom|redaktør=Becker, Uwe og Schwartz, Herman|tittel=Employment ‘Miracles’: A Critical Comparison of the Dutch, Scandinavian, Swiss, Australian and Irish Cases versus Germany and the US|serie=Changing Welfare States|bind=5|forlag=Amsterdam University Press|side=87–110|isbn=978-90-485-0383-4|doi=10.5117/9789053567555|språk=engelsk}}</ref> Det fikk også betydning for likestillingen mellom kjønnene; allerede i 1965 var halvparten av studentene ved finske universiteter og høyskoler kvinner.<ref name="Allardt" />

Etter at Kekkonen gikk av som president i 1982, etter 25 år ved makten, ble presidentmakten mer innskrenket.<ref name="etter 1917" /> At Finland ble EU-medlem i 1995, samtidig med Sverige, var først og fremst økonomisk motivert, men sikkerhetspolitikk spilte også inn.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Tiilikainen">{{Kilde bok|forfatter=Tiilikainen, Teija|år=2021|artikkel=Finland and the European Union|redaktør=Laursen, Finn|tittel=The Oxford Encyclopedia of European Union Politics|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-19-085642-7}}</ref> Det neste tiåret hadde Finland en sterk, eksportledet vekst, spesielt innen [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IT]] og [[Telekommunikasjon|telekom]].<ref name="Kiander" />