Redigerer Fidel Castro (avsnitt)

==== Økende tredje verden-politikk og ideologisk ortodoksi (1963–1968) ====
Til tross for at forholdet ble mer anspent, inviterte Khrusjtsjov Castro til Sovjetunionen i mai 1963, hvor han besøkte 14 byer, talte på et møte på [[den røde plass]], og ble tildelt både [[Leninordenen]] og en [[æresdoktorgrad]] fra [[Statsuniversitetet i Moskva]].<ref>Bourne 1986, pp. 245–248; Quirk 1993, pp. 458–470; Coltman 2003, pp. 204–205.</ref> Castro returnerte til Moskva i januar 1964 for å signere en ny femårig kontrakt om sukkerhandel, men diskuterte også [[attentatet mot John F. Kennedy]] med Khrusjtsjov. Castro var svært bekymret etter attentatet, da han fryktet at en høyreekstrem konspirasjon stod bak drapet, men at Cuba ville få skylden.<ref>Quirk 1993: 484–486</ref>

Uenighetene som hadde oppstått med Sovjetunionen i forbindelse med Cubakrisen og Castros internasjonalistiske utenrikspolitikk ble skjerpet etter at [[Nikita Khrusjtsjov]] ble avsatt og erstattet av [[Leonid Bresjnev]] som leder i 1964. <!-- ved Che Guevaras sympatier for [[maoismen]], og etter et forsøk fra Escalantes side (etter avtale med den sovjetiske regjeringen) på å styrte Castro mot slutten av 1967. Castro avspilte hemmelige avlyttingsopptak om kupplanene,{{Klargjør}} og Escalante og hans tilhengere ble arrestert i januar 1968. -->

Utover 1960-tallet begynte Castro-regimet i likhet med Sovjetunionen også å forfølge «sosiale avvikere» som [[homofili|homofile]], [[prostitusjon|prostituerte]] og [[Jehovas vitner]] i tillegg til politiske motstandere. I 1965 ble det opprettet et nettverk av militærdrevne arbeidsleirer, ''Unidades Militares de Ayuda a la Producción'' (Militære enheter for å bistå produksjonen, UMAP) i [[Camagüey (provins)|Camagüey-provinsen]], hvor antatte kontrarevolusjonære og «asosiale» – som inkluderte homoseksuelle, Jehovas vitner, [[Syvendedags Adventistkirken|syvendedags adventister]], prester og intellektuelle – måtte utføre tvangsarbeid i landbruket.<ref>Guerra, Lillian. «[https://web.archive.org/web/20131101051842/http://plaza.ufl.edu/lillian.guerra/pdfs/lillian-guerra-social-history.pdf Gender policing, homosexuality and the new patriarchy of the Cuban Revolution]». ''Social History''. 35.3 (2010): 268.</ref> Fra offisielt hold ble leirene framstilt som et alternativ for personer som var utelatt fra militærtjeneste, men en [[Organisasjonen av amerikanske stater|OAS]]-rapport fra 1967 omtalte UMAP som «i praksis et system likt slaveri», hvor tusenvis av fanger utførte gratis tvangsarbeid i over åtte timer per dag uten rettssak.<ref>[http://www.cidh.org/countryrep/cuba67sp/cap.1a.htm Capitulo Unico - Cuba 1967a]</ref> I 1968 ble UMAP-systemet avskaffet, men homoseksuelle menn fortsatte å bli forfulgt fram til 1979. Castro beklaget senere forfølgelsene av homoseksuelle som en «stor urettferdighet», og tok personlig ansvar.<ref>«[http://edition.cnn.com/2010/WORLD/americas/08/31/cuba.castro.gays/index.html?hpt=T2 Castro admits "injustice" for gays and lesbians during revolution] {{Wayback|url=http://edition.cnn.com/2010/WORLD/americas/08/31/cuba.castro.gays/index.html?hpt=T2 |date=20180224053152 }}». ''[[CNN]]'', [[Shasta Darlington]], 31. august 2010</ref>

Fidel Castro var [[Cubas statsminister|statsminister]] fra 1959 til 1976, da han ble [[Cubas president|president]] i statsrådet og regjeringen. Castro var president helt frem til 2008. Han fortsatte etter dette en passiv deltakelse i politikken, men var [[førstesekretær]] i Cubas kommunistparti (''[[Partido Comunista de Cuba]]'') frem til 2011. Castro hadde ledet partiet helt siden det ble grunnlagt i 1965.