Redigerer Ferjefri E39 (avsnitt)

== Prosjektet ==
[[Fil:Flatøy (ship) - Bjørnafjorden, Norway 2021-08-01.jpg|venstre|miniatyr|[[MF «Flatøy»]] trafikkerer [[ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg|Halhjem–Sandvikvåg]] mellom Fitjar og Os. Sambandet er foreslått erstattet av en eller flere bruer ved utbygging av [[Hordfast]].]]
Ferjefri E39 er på utredningsstadiet og er delt inn i syv delprosjekter: 1. Strategier, 2. Gjennomføring, planlegging og utbygging, 3. Samfunn, 4. Fjordkryssing, 5. Bærekraftig infrastruktur, 6. Risikostyring og teknologikvalifisering og 7. Gjennomføringsstrategier og kontraktsformer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefriE39/delprosjekt|tittel=Delprosjekt|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|verk=|forlag=Statens vegvesen|sitat=|språk=norsk|arkiv-dato=2017-06-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170611145655/http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefriE39/delprosjekt|url-status=død}}</ref>

Prosjektet ledes av veidirektøren. Planlegging og bygging av prosjektene under Ferjefri E39 styres av de aktuelle regionene i [[Statens vegvesen]]. Vegvesenet konkluderte i 2018 med at det ikke er realistisk å fullføre planen innen 2033 og mener hele prosjektet er ferdig tidligst i 2050. Kostnader, utvikling av ny teknologi og planarbeidet langs strekningen er noen grunner til forsinkelsen. En ferdigstilling innen 2050 vil også kreve tre til seks ganger større årlige bevilgninger enn tidligere.<ref name=":16" /><ref name=":15" />

Veistandarden på Ferjefri E39 vil ifølge planene variere fra tofelts [[stamvei|stamveistandard]] til [[Motorvei|motorveistandard]], ut fra trafikkmengden på den aktuelle strekningen. Norsk veistandard tilsier motorvei der trafikken i gjennomsnitt er 12 000 kjøretøyer i døgnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge bygger motorveier Vegdirektoratet ikke mener trengs|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/norge-bygger-motorveier-vegdirektoratet-ikke-mener-trengs-1.13399546|besøksdato=2017-07-05|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Fjerning av ferjer, kombinert med noen veiutbedringer, kan redusere reisetiden fra rundt 20 timer til 15 timer. Om veistandarden heves til 90–110 km/t på hele strekningen (fra dagens 60–70 km/t), kan reisetiden bli redusert til om lag 11 timer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefriE39|tittel=Ferjefri E39 {{!}} Statens vegvesen|besøksdato=2017-06-29|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=Statens vegvesen|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Teknisk gjennomføring ===
[[Fil:Bridge types.svg|miniatyr|Skisse av tekniske løsninger for kryssing av dype sund og fjorder. 1: [[Hengebro|Hengebru]]. 2: [[Rørbro|Rørbru]]. 3: [[Senketunnel]]. 4: [[Undersjøisk tunnel]]. [[Flytebro|Flytebru]] ikke vist.]]
De tekniske løsningene for noen av fjordkryssingene var ikke ferdig utviklet da forslaget ble lansert. For eksempel er det ikke per 2022 prøvd ut [[rørbro|rørbru]] som er tenkt brukt til fjordkryssing.<ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Verdens første rørbru kan stå ferdig i 2025|avis=Teknisk Ukeblad|url=https://www.tu.no/artikler/verdens-forste-rorbru-kan-sta-ferdig-i-2025/275689|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=23. september 2015|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/ferjefrie39/nyhetsarkiv/det-forste-internasjonale-retningslinjene-for-rorbru-er-na-publisert/|tittel=De første internasjonale retningslinjene for rørbru er nå publisert|besøksdato=2022-10-15|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> Statens vegvesen finansierer forskningsprosjekter, blant annet doktor-/postdok-stipend, som ledd i den tekniske utviklingen av bruløsninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefriE39/forsking|tittel=Forsking {{!}} Statens vegvesen|besøksdato=2017-07-05|språk=no|verk=Statens vegvesen}}</ref> Et uavklart spørsmål har vært om en rørbru av betong tåler en kraftig eksplosjon for eksempel ved brann i tankbil.<ref>{{Kilde avis|tittel=Flytande undersjøiske tunnelar toler kraftige eksplosjonar|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/flytande-undersjoiske-tunnelar-toler-kraftige-eksplosjonar-1.13550488|besøksdato=2017-07-05|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Bruløsninger må ta hensyn til skipstrafikken og for eksempel krever de største cruiseskipene en seilingshøyde på 70 meter. Brukonstruksjonene må også tåle sammenstøt med skip.<ref name=":5" />

Hvert kryssingssted er særegent i form av bredde, vanndyp, vind, bølger og skipstrafikk, og tekniske løsninger må tilpasses dette. Ifølge Vegvesenet er det flere aktuelle tekniske løsninger på hvert sted. I tillegg til undersjøiske tunneler er [[hengebro|hengebru]], flytebru, rørbru og varianter av disse er aktuelt.<ref name=":5" /> Regnet etter løpemeter er tunnel billigere enn bru. Ved lange krysninger eller dype fjorder, er heller ikke tradisjonelle bruer aktuelle. Nye sikkerhetskrav for tunneler, blant annet fra EU, kan øke kostnadene for tunneler sammenlignet med bruer. Statens vegvesen har selv skjerpet kravene til maksimal stigning i tunneler og legger til grunn at nye tunneler skal ha maksimalt 5 prosent stigning over lengre strekninger.<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=33439|tittel=Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim|besøksdato=30. juni 2017|forfattere=|dato=oktober 2013|forlag=Transportøkonomisk institutt|sitat=}}</ref> De fleste land i Europa har forbud mot å frakte farlig gods eller gass under trykk gjennom tunneler.<ref name="TU2019juni" /> For eksempel for kryssing av Romsdalsfjorden vil dette gi undersjøisk tunnel som er 4 km lengre enn opprinnelig tenkt.<ref name=":10">{{Kilde avis|tittel=Nye tunnelkrav gjør den undersjøiske tunnelen fire kilometer lenger enn planlagt|avis=Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/nye-tunnelkrav-gjor-den-undersjoiske-tunnelen-fire-kilometer-lenger-enn-planlagt/276810|besøksdato=2017-07-07|etternavn=|fornavn=|dato=12. februar 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> 

[[Norges Lastebileier-Forbund]] går generelt mot undersjøiske tunneler av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, særlig fordi disse tunnelen ofte er bratte, forbundet ønsker i stedet broer og veier på land. Forbundet er skremt av brannene i [[Gudvangatunnelen]]. Vegdirektoratets sjefsingeniør fremholder at toløpstunneler med tverrslag hver 250 meter i stor grad løser denne sikkerhetsutfordringene.<ref>{{Kilde avis|tittel=- Steng tunnelen for godt, den er livsfarlig|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/steng-tunnelen-for-godt-den-er-livsfarlig/67540963|besøksdato=2018-06-03|dato=2017-05-06|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=- Uansvarlig å ikke utrede|avis=Romsdals Budstikke|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2. juni 2018|side=|sitat=- Mange spør seg om vi har råd til å utrede Romsdalsaksen som et alternativ til Møreaksen. Jeg vil heller spørre om vi har råd til å la være. (…) sa Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier Forbund (NLF). (…) Han [Geir A Mo] viste til at NLF konsekvent sier nei til undersjøiske tunneler, både av hensyn til helse, miljø og sikkerhet.}}</ref> Geir A. Mo i Lastebileierforbundet at det er fare for brann i tunge kjøretøy i bratte tunneler. Mo sier at i bratte tunneler går det mye energi ved opp- og nedstigning og at de derfor er mindre miljøvennlige enn broer.<ref name=":17">{{Kilde avis|tittel=Tidlegare FrP-topp slaktar undersjøiske tunnelar|avis=Framtida|url=https://framtida.no/2018/07/27/tidlegare-frp-pamp-slaktar-undersjoiske-tunnelar|besøksdato=2018-08-08|etternavn=Slettebø|fornavn=Isak|dato=2018-07-29|side=|språk=en-US|sitat=– Faren for brann i tunge køyretøy er stor, og katastrofepotensialet dersom en ulykke først er ute, er enormt, skriv Mo på e-post til Framtida. – Kva som ville skjedd viss det til dømes var ein buss med barn eller pensjonistar bak brannen, kan ein jo berre førestilla seg, legg han til. Mo peikar på at dei undersjøiske tunnelane dessutan er meir miljøfiendtlege enn bruer. – Ved ned- og oppstigning frå djupe undersjøiske tunnelar går det enormt mykje meir energi samanlikna med å køyra over ei bru. Slike tunnelar er difor også svært miljøfiendtlege, seier han.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/JoOdzm|tittel=Skremt av tunnelbranner: Vil stoppe undersjøiske tunneler|besøksdato=2019-06-29|forfattere=|dato=20. april 2019|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> Lastebileierforbundet er mot undersjøiske tunneler særlig på grunn sikkerhetsrisikoen og foretrekker vei og bro.<ref name="ByggFakta">{{Kilde www|url=https://www.byggfakta.no/lastebileiere-vil-beholde-ferger-pa-e39-163562/nyhet.html|tittel=Lastebileiere vil beholde ferger på E39|besøksdato=2020-02-09|forfattere=|dato=7. februar 2020|språk=no|verk=ByggFakta|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2021-01-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210118193414/https://www.byggfakta.no/lastebileiere-vil-beholde-ferger-pa-e39-163562/nyhet.html|url-status=yes}}</ref> Jan Ove Halsnøy i Lastebileierforbundet på Vestlandet uttalte seg i 2020 kritisk til at kostbare fjordkryssinger prioriteres foran generell vegstandard og vedlikehold.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/kritisk-til-vegprioriteringar-1.15154739|tittel=Kritisk til vegprioriteringar|besøksdato=2020-09-13|dato=2020-09-10|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

[[File:Bergsoysundbrua-gjemnes-norway.JPG|thumb|[[Bergsøysundbrua]] på 930 meter er Norges eldste [[flytebro|flytebru]] og inngår i E39.]]
Hordfast regnes som den dyreste delen av hele planen med en kostnad på omkring 43 milliarder kroner (per 2016).<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=– Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-vegvesenet-feilvurderer-nytten-av-vegprosjekt-1.13262879|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=07.12.2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Det er ikke mulig med tradisjonell bru over [[Bjørnafjorden]] som er over 550 meter dyp og 5 kilometer bred.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vegvesenet vil kutta milliardar i gigantbrukostnader|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/vegvesenet-vil-kutta-milliardar-i-gigantbrukostnader-1.13405050|besøksdato=2017-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=1. mars 2017|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref>  Statens vegvesen konkluderte i 2012 med at det var teknisk mulig å krysse Sognefjorden med en landfast konstruksjon.<ref name=":5" /> Da forslaget ble lansert i 2013 tok regjeringen forbehold om at det var teknisk mulig å krysse Sognefjorden med bru eller tunnel.<ref name=":13" /> Mellom Lavik og Oppedal, der regjeringen ønsker å krysse Sognefjorden, er det 3,7 kilometer og fjorden er 1300 meter dyp. Fjorden lar seg ikke krysse med tradisjonell bru og i stedet er det foreslått rørbru eller ulike former for flytebru.<ref>{{Kilde avis|tittel=Disse gigantbruene skal gjøre fjordene fergefrie|avis=Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/disse-gigantbruene-skal-gjore-fjordene-fergefrie/236265|besøksdato=2017-07-05|språk=no}}</ref> For kryssing av Nordfjorden beskriver TØI alternativ K10 (tunnel under Utvikfjellet og bro over [[Faleidfjorden]]) som en kjent teknologi.<ref name=":12" />

For kryssing av Romsdalsfjorden er det for deler av strekningen [[Julsundbrua|foreslått en hengebru]] som vil bli lengre enn Hardangerbrua og en de av de lengste i verden.<ref name=":10" /> TØI beskriver dette som mulig teknisk, men kostbart..<ref name=":12" /> En bru over Halsafjorden vil få et hovedspenn på over 2000 meter,<ref name=":11">{{Kilde bok|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/926185/binary/1041502?fast_title=Statusrapport+Ferjefri+E39+mai+2015.pdf|tittel=Ferjefri E39 Statusrapport|etternavn=|fornavn=|utgiver=Statens vegvesen/Vegdirektoratet|år=2015|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2017-07-07|arkiv-dato=2017-05-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170514161253/http://www.vegvesen.no/_attachment/926185/binary/1041502?fast_title=Statusrapport+Ferjefri+E39+mai+2015.pdf|url-status=død}}</ref> og TØI regner dette som et teknologisk vanskelig delprosjekt. Kryssing av Storfjorden beskrives også som teknologisk vanskelig.<ref name=":12" />

=== Fjordkryssinger ===
Følgende fjorder må krysses med tunnel eller bru for at E39 skal bli ferjefri.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://samferdsel.toi.no/innspill/ingen-selvfolge-at-ferjefri-e39-bor-gjennomfores-article33340-2223.html|tittel=Ingen selvfølge at ferjefri E39 bør gjennomføres - Samferdsel|besøksdato=2017-06-24|forfattere=Welde, Morten|dato=10. mai 2016|språk=norsk|verk=samferdsel.toi.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729171551/https://samferdsel.toi.no/innspill/ingen-selvfolge-at-ferjefri-e39-bor-gjennomfores-article33340-2223.html|url-status=død}}</ref> Innspart reisetid og kostnader som anslått i en tidlig fase og ved senere utredninger fremgår av tabellen. Kostnadene gjelder bare selve fjordkryssingen med tilførslesveier.
{| class="wikitable"
|+Reisetid ved eventuell ferjeavløsning på E39
|-----
! Ferjesamband
! Sambandets lengde (meter)
! Ferjas overfartstid (min)
! Redusert reisetid (min)<sup>c)</sup>
! Kostnadsanslag i 2011–2012, 
milliarder kroner<ref name=":5" />
! Kostnadsanslag i 
2016–2017
|-----
| [[Mortavika–Arsvågen]]/[[Rogfast]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:9240}} ||style="text-align: center;"| 25 || 40<ref name="Rog2017">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39rogfast|tittel=E39 Rogfast|besøksdato=2017-07-07|språk=no|verk=Statens vegvesen}}</ref> || 9|| 16,8<ref name="Rog2017" />
|-----
| [[Halhjem–Sandvikvåg]]/[[Hordfast]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:21700}} ||style="text-align: center;"|40 || 47<sup>x)</sup><ref name=":5" /> || 15|| 43<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny kostnadssprekk for Hordfast - 43 milliarder kroner|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/ny-kostnadssprekk-for-hordfast---43-milliarder-kroner-1.13044553|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=15. juli 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref>
|-----
| [[Lavik–Oppedal]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:5100}} ||style="text-align: center;"|20 || 43<ref name=":9" /> || 8 ||
|-----
| [[Lote–Anda]]<sup>b)d)</sup> ||style="text-align: right;" | {{formatnum:2100}} ||style="text-align: center;"| 10 || 43<sup>e)x)</sup>  || 4,5<ref name=":12" /> ||
|-----
| [[Hareid–Sulesund|Hareid–Sulasundet]]<sup>a)d)</sup> ||style="text-align: right;" | {{formatnum:7740}} ||style="text-align: center;"| 25 ||  30<sup>x)</sup><ref name=":9" />|| 9,7<ref name=":12" /> || 38<ref>{{Kilde avis|tittel=Nye sjokktall for Hafast|avis=smp.no|url=http://www.smp.no/nyheter/article10756329.ece|besøksdato=2017-07-05|etternavn=Strand|fornavn=Geir|dato=2015-03-16|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-04-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180406040737/http://www.smp.no/nyheter/article10756329.ece|url-status=yes}}</ref>
|-----
| [[Ferjesambandet Molde–Vestnes|Molde–Vestnes]]/[[Møreaksen]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:11520}} ||style="text-align: center;"|35 || 45<ref name=":5" /> ||10|| 14,5<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39romsdalsfjorden|tittel=E39 Romsdalsfjorden|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Statens vegvesen|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref> 
|-----
| [[Halsa–Kanestraum]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:5430}} ||style="text-align: center;"|20 ||  29<ref name=":9" />|| 5<sup>f)</sup> || 
|}
<small><sup>a)</sup>E39 går over [[Festøya–Solavågen]]. Regjeringen Solberg går inn for å legge fjordkryssingen over Hareid–Sulesund.</small>
<small><sup>b)</sup>Eksisterende ferjefritt alternativ er [[fylkesvei 60]] om [[Stryn]]</small>
<small><sup>c)</sup>Anslått redusert reisetid ved eventuell fjordkryssing (med tilknytningsveier) sammenlignet med dagens ferjetilbud.
<sup>d)</sup>Vegvesenet oppga i 2012 90 minutter samlet spart reisetid for ferjeavløsning på Nordfjorden og Storfjorden.<ref name=":5" /></small>
<small><sup>e)</sup>Basert på indre linje med tunnel under Utvikfjellet.<ref name=":9" />
<sup>f)</sup>TØI oppgir 6,8 milliarder i 2013.<ref name=":12" />
<sup>X)</sup>Nøyaktige tall avhenger av trasévalg.</small>
------

* [[Boknafjorden]] ([[Rogfast]])<br />Omfatter rundt 30 kilometer ny motorvei mellom [[Stavanger]] og [[Haugalandet]], inkludert den 26,7 kilometer lange [[Boknafjordtunnelen]]. Tunnelen blir verdens lengste og dypeste (392 muh) undersjøiske tunnel. Prosjektet ble politisk godkjent og vedtatt i 2017, og byggingen med en ventilasjonstunnel startet i januar 2018.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bygg.no/article/1396034|tittel=Gjennomslag for NCC i Rogfast-tunnel|besøksdato=2019-07-16|dato=2019-05-29|etternavn=Byggeindustrien|språk=nb-no|verk=Bygg.no - Byggeindustrien}}</ref> Prosjektet startet for fullt opp høsten 2021, med planlagt ferdigstillelse for hele prosjektet er 2033.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/47L8Ra/e39-rogfast-dette-er-en-dag-med-historisk-sus|tittel=E39 Rogfast: – Dette er en dag med historisk sus|besøksdato=2022-10-15|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/den-andre-av-tre-store-rogfast-kontrakter-er-na-utlyst/517760|tittel=Den andre av tre store Rogfast-kontrakter er nå utlyst|besøksdato=2022-10-15|dato=2022-03-02|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|språk=no|verk=Veier24.no|arkiv-dato=2022-10-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221015130214/https://www.veier24.no/artikler/den-andre-av-tre-store-rogfast-kontrakter-er-na-utlyst/517760|url-status=yes}}</ref> Fjordkryssingen vil redusere reisetiden fra 58 til 18 minutter.<ref name=":9" />
* [[Bjørnafjorden]] og [[Langenuen]] ([[Hordfast]])<br />Omtalt som E39 Stord–Os av [[Statens vegvesen]]. Det mest aktuelle forslaget omfatter bygging av rundt 50 kilometer motorvei fra Ådland på [[Stord]] til [[Os (Hordaland)|Os]] i Hordaland. Motorveien skal etter planen krysse [[Langenuen]] på en 1700 meter [[hengebru]] og deretter gå over [[Tysnes]]. Fra Tysnes er det foreslått å la motorveien krysse [[Bjørnafjorden]] på en fem kilometer lang bru. Fjorden er for dyp og bred til at noen form for tradisjonell bro er mulig og det må utvikles ny teknologi for å realisere kryssing av Bjørnafjorden. Veivesenet vurderer alternativer som multispenn hengebru og flytebru.<ref name=":1" /> Planprogrammet ble godkjent i desember 2015 og reguleringsplanarbeidet pågår i 2017.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39stordos/fjordkryssing-bjornafjorden|tittel=Fjordkryssing – Bjørnafjorden|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=Statens vegvesen|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref> Strekningen er ifølge [[Nasjonal transportplan]] 2022–2033 planlagt for byggestart 2028–2033. Kostnaden beregnes i 2021 til 37 milliarder herav 14 milliarder bompenger. En eventuell utbygging kan ifølge planene redusere reisetiden fra 68 til 20 minutter sammenlignet med dagens ferjetilbud.<ref name=":9" />
[[File:Lavik-Opedal-Fjord1.JPG|miniatyr|Kryssingen av den nesten 4 kilometer brede og over 1200 meter dype av [[Sognefjorden]] er sammen med Bjørnafjorden den mest krevende delen av planen om ferjefri E39. Bilde fra [[Ferjesambandet Lavik–Oppedal]] som er foreslått erstattet av en brukonstruksjon.]]
*[[Sognefjorden]]<br />En eventuell kryssing av den 4 kilometer brede Sognefjorden er sammen med Hordfast den mest kompliserte ferjeavløsningen på E39. Fjorden er omkring 1200 meter dyp, noe som utelukker bygging av en undersjøisk tunnel. Det går også [[cruiseskip]] på opp til 70 meters høyde. Statens vegvesen har vurdert alternativer som [[Hengebro|hengebru]], [[Flytebro|flytebru]] og [[rørbru]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39kryssingsognefjorden/bakgrunn|tittel=E39 Kryssing av Sognefjorden – Bakgrunn|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref> En eventuell bru vil gi en reisetid over fjorden på 4 minutter mot 47 minutter med dagens ferjetilbud<ref name=":9" /> (ferja bruker 20 minutter over fjorden).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/verdas-forste-batteriferje-pa-veg-1.11669337|tittel=No er denne på veg til ein fjord nær deg|besøksdato=2021-10-22|dato=2014-04-15|fornavn=Geir Bjarte|etternavn=Hjetland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* [[Nordfjorden]]<br />[[Ferjesambandet Lote–Anda]] er foreslått avløst av tunnel under [[Utvikfjellet]], bru over indre del av Nordfjorden og tunnel/ny vei nordover til Grodås. Ved Grodås vil en eventuell ny vei knytte seg til [[Kvivsvegen]] videre mot [[Volda]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/E39-Skei-i-Jolster--Volda--Indre-trase-er-vald/id762407/|tittel=E39 Skei i Jølster – Volda: ”Indre trasé” er vald|besøksdato=2017-06-24|dato=2014-06-10|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=norsk|verk=Regjeringa.no}}</ref> Arbeid med kommunedelplan pågår i 2017, med mål om å få den godkjent i 2018. Dersom finansieringen kommer i orden, kan byggingen starte i 2024–2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39byrkjelogrodas|tittel=E39 Byrkjelo–Grodås|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=|forlag=Statens vegvesen|sitat=|arkiv-dato=2017-05-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170520232310/http://www.vegvesen.no/Europaveg/e39byrkjelogrodas|url-status=død}}</ref> Reisetiden Byrkjelo–Grodås kan bli redusert fra 70 minutter (79 km) til 27 minutter (35 km) avhengig av hvilket alternativt som eventuelt blir bygget ut.<ref name=":9" /> Statens vegvesen foreslo i 2017 at broen mellom Svarstad og Frøholm i indre Nordfjord skal bli 1,8 km lang (med hovedspenn på 1,55 km) og ha fire kjørefelt. En bredere brobane (med plass til fire felt) vil gjøre en så lang bro mer stabil. Veien vil ifølge forslaget gå rett fra tunnel ut på broen. Ifølge forslaget skal brotårnet på sørsiden stå på dagens fylkesvei 60 mellom [[Olden]] og [[Innvik]]. En tofelts bro ble i 2014 anslått å koste 2,7 milliarder kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-ha-firefelts-bru-over-nordfjorden-1.13825131|tittel=Vil ha firefelts bru over Nordfjorden|besøksdato=2021-10-22|dato=2017-12-14|fornavn=Arianrhod|etternavn=Engebø|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Vegvesenets forslag innebærer tunnel mellom Byrkjelo og Utvik og tunnel mellom Innvik og Frøholmen på sørsiden av fjorden. Den foreslått broen vil få en seilingshøyde 75 meter og brotårn på 240 meter. Fra Markane i Stryn til Grodås i Hornindal planlegger vegvesenet 5,4 km tunnel. Til sammen ventes disse tiltakene å redusere kjøretiden Byrkjelo-Grodås fra 90 til 30 minutter når veibanen er dimensjonert for 80 til 90 km/t fartsgrense.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-kutte-kraftig-i-reisetida-pa-e39-1.14303107|tittel=Vil kutte kraftig i reisetida på E39|besøksdato=2021-10-22|dato=2018-11-20|fornavn=Geir Bjarte|etternavn=Hjetland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Veien blir da 45 kilometer kortere sammenlignet med vei rundt fjorden.
* [[Vartdalsfjorden]] og [[Sulafjorden]]<br />Strekningen ligger mellom [[Volda]] og [[Ålesund]] i Møre og Romsdal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39sulafjorden|tittel=E39 Sulafjorden|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=Statens vegvesen|forlag=|sitat=}}</ref> Flere alternativer og veilinjer har vært vurdert, blant annet bru over [[Storfjorden (Sunnmøre)|Storfjord]]. I 2014 vedtok regjeringen at strekningen [[Hareid]]–[[Sula]] ([[Hafast|Hafast-linja]]) skal legges til grunn for videre planlegging av ny E39. Traseen omfatter kryssing av både [[Sulafjorden]] og [[Vartdalsfjorden]] og kryssingsløsninger utredes videre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Ferjefri-E39-i-More-og-Romsdal/id757398/|tittel=Val av trasé for vidare planlegging – gir  raskare framdrift|besøksdato=2017-06-24|dato=2014-04-14|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=norsk|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Solvik-Olsen: – Derfor ble Hafast valgt|avis=smp.no|url=http://www.smp.no/nyheter/article9513173.ece|besøksdato=2017-06-24|etternavn=Rosbach|fornavn=Marius|dato=2014-04-14|språk=norsk|arkiv-dato=2017-11-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171107004616/http://www.smp.no/nyheter/article9513173.ece|url-status=yes}}</ref><ref>https://www.hafast.no</ref> Strekningen er ikke konkret omtalt i [[Nasjonal transportplan]] 2022–2033. Reisetiden kan bli redusert fra 35 til 5 minutter avhengig av hvilken trase som eventuelt blir valgt.<ref name=":9" /> Sulafjorden er 440 meter dyp. Det er allerede en kryssing av Vartdalsfjorden, kalt [[Eiksundtunnelen]].
* [[Romsdalsfjorden]]<br />Omtalt som [[E39 Romsdalsfjorden]] av Statens vegvesen. Strekningen ligger mellom [[Ålesund]] og [[Molde]]. Forslaget innebærer kryssing av Romsdalsfjorden med en 16 kilometer lang [[undersjøisk tunnel]] fra [[Vestnes|Vik i Vestnes kommune]] til Nautneset i [[Molde kommune]]. Mellom Nautneset og Julbøen (over [[Julsundet]]) er det foreslått en rundt 2 kilometer lang [[Hengebro|hengebru]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39romsdalsfjorden/prosjektbeskrivelse|tittel=Prosjektbeskrivelse {{!}} Statens vegvesen|besøksdato=2017-06-24|språk=norsk|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2016-10-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161011061443/http://www.vegvesen.no/Europaveg/e39romsdalsfjorden/prosjektbeskrivelse|url-status=død}}</ref> Prosjektet er omtalt i [[Nasjonal transportplan]]. Byggestart er planlagt til perioden 2024–2029.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/1244504/binary/1176707?fast_title=Regjeringens+forslag+til+Nasjonal+transportplan+2018-2029.pdf|tittel=Nasjonal transportplan 2018–2029|besøksdato=24. juni 2017|forfattere=|dato=5. april 2017|forlag=Samferdselsdepartementet|sitat=E39 Ålesund – Molde (Møreaksen) – (byggestart i siste seksårsperiode) side 11|språk=norsk|arkiv-dato=2018-05-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180509075756/https://www.vegvesen.no/_attachment/1244504/binary/1176707?fast_title=Regjeringens+forslag+til+Nasjonal+transportplan+2018-2029.pdf|url-status=død}}</ref> Kostnad for selve fjordkryssingen er anslått til 14,5 milliarder kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39romsdalsfjorden|tittel=E39 Romsdalsfjorden|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=Statens vegvesen|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref> I 2020 gikk Vegvesenet inn for å utsette «Møreaksen» til 2028.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/18/Statens-vegvesen-vil-utsette-M%C3%B8reaksen-til-etter-2028-21384590.ece|tittel=Statens vegvesen vil utsette Møreaksen til etter 2028|besøksdato=2020-03-19|dato=2020-03-18|fornavn=Geir Strand /|etternavn=Sunnmørsposten|språk=nb|verk=rbnett.no|arkiv-dato=2020-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200319154931/https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/18/Statens-vegvesen-vil-utsette-M%C3%B8reaksen-til-etter-2028-21384590.ece|url-status=yes}}</ref>
[[File:Julsundet Cruiseship.jpg|thumb|Cruiseship på [[Moldefjorden (Molde)|Moldefjorden]] passerer Julsundet der [[Otrøya]] (til venstre) er foreslått forbundet med [[Molde]] by (til høyre) med det som vil bli [[Julsundbrua|en av verdens lengste hengebroer]].]]
* [[Halsafjorden]]<br />Statens vegvesen har satt i gang utredningsarbeidet for en kryssing av Halsafjorden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39halsafjorden|tittel=E39 Halsafjorden|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref> Kryssingen er krevende fordi fjorden er rundt 490 meter dyp. En bruløsning på nesten 3 kilometers lengde er derfor mest aktuelt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Statens vegvesen – Ferjefri og utbedret E39, Sulafjorden og Halsafjorden|publikasjon=YouTube|url=https://www.youtube.com/watch?v=M9wDUp0pPys|dato=2017-04-04|forfattere=|etternavn=Vegvesenet|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2017-06-24|sitat=|språk=norsk}}</ref> Den foreslåtte hengebrua over Halsafjorden vil få et hovedspenn på over 2000 meter.<ref name=":11" /> Per 2017 er videre prosjektering, finansiering og byggestart ikke avklart. Reisetiden kan bli redusert til 8 minutter sammenlignet med 37 minutter med dagens ferjetilbud.<ref name=":9" />
I tillegg må [[Bømlafjordtunnelen]] fra år 2000 mellom [[Haugalandet]] og [[Stord]] bygges om, eller erstattes av en ny tunnel i to løp. Årsaken er at dagens tunnel er altfor bratt i henhold til de nå gjeldende tunnelkravene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.h-avis.no/samferdsel/e-39/sveio/statens-vegvesen-vurderer-a-bygge-ny-bomlafjordtunnel/s/5-62-307968|tittel=Statens vegvesen vurderer å bygge ny Bømlafjordtunnel|besøksdato=2017-06-24|forfattere=Terje Størksen|dato=29. august 2016|språk=norsk|verk=www.h-avis.no|forlag=Haugesunds Avis|sitat=}}</ref> Med Rogfast og Hordfast blir trafikkmengden for stor for en bratt tunnel med et enkelt løp. En eventuelt ny tunnel vil bli del av en fremtidig motorvei Bergen–Stavanger.