Redigerer Fedme (avsnitt)

=== Sosiale faktorer ===
Mens genetisk påvirkning er viktig for å forstå fedme, kan den ikke forklare dagens dramatiske økning i bestemte land eller globalt.<ref>{{cite journal |author=Yach D, Stuckler D, Brownell KD |title=Epidemiologic and economic consequences of the global epidemics of obesity and diabetes |journal=Nat. Med. |volume=12 |issue=1 |pages=62–6 |year=2006 |month=januar |pmid=16397571 |doi=10.1038/nm0106-62 |url=}}</ref> Selv om det er akseptert at inntak av flere kalorier enn det som forbrennes fører til fedme på individuell basis, er årsaken til endringene på samfunnsnivå mye debattert. Det finnes en rekke teorier om årsaken til økningen av fedme, men de fleste tror at forklaringen er en kombinasjon av ulike faktorer.

Sammenhengen mellom [[Klasse (sosiologi)|sosial klasse]] og BMI varierer globalt. En systematisk oversikt fra 1989 fant at kvinner av høy sosial klasse i utviklede land hadde mindre sannsynlighet for å bli overvektige. Ingen signifikante forskjeller ble sett blant menn fra forskjellige sosiale klasser. I utviklingsland hadde både menn, kvinner og barn fra høye sosiale klasser høyere forekomst av fedme.<ref>{{cite journal |author=Sobal J, Stunkard AJ |title=Socioeconomic status and obesity: A review of the literature |url=https://archive.org/details/sim_psychological-bulletin_1989-03_105_2/page/260 |journal=Psychol Bull |volume=105 |issue=2 |pages=260–75 |year=1989 |month=mars |pmid=2648443 |doi=10.1037/0033-2909.105.2.260}}</ref> En oppdatering av denne systematiske oversikten som ble utført i 2007 fant de samme forholdene, men de var svakere. Nedgangen i korrelasjonsstyrke ble ansett å skyldes effektene av [[globalisering]].<ref name="McLaren2007">{{cite journal |author=McLaren L |title=Socioeconomic status and obesity |journal=Epidemiol Rev |volume=29 |issue= |pages=29–48 |year=2007 |pmid=17478442 |doi=10.1093/epirev/mxm001}}</ref> I utviklede land er nivåer av voksen fedme, og andelen av barn i tenårene som er overvektige, korrelert med inntektsforskjeller. Et lignende forhold er sett mellom statene i USA: flere voksne, selv i høyere sosiale klasser, er overvektige i stater med større inntektsforskjeller.<ref name="spirit">{{cite book|title=The Spirit Level: Why More Equal Societies Almost Always Do Better|last1=Wilkinson|first1=Richard|authorlink1=Richard Wilkinson (public health)|last2=Pickett|first2=Kate|publisher=Allen Lane|location=London|isbn=978-1-846-14039-6|year=2009|pages=91–101|url=http://www.equalitytrust.org.uk/why/evidence/obesity}}</ref>

Mange forklaringer har vært lagt frem for assosiasjoner mellom BMI og sosial klasse. Det er antatt at i utviklede land har rike råd til mer næringsrik mat, de er under større sosialt press for å forbli slanke, og de har flere muligheter til, og større forventninger om, å holde seg i fysisk form. I utviklingsland antas det at nok penger til mat, høyt energiforbruk med fysisk arbeid, og kulturelle verdier som favoriserer en større kroppsmasse, bidrar til de observerte mønstrene.<ref name="McLaren2007"/> Holdninger til overvekt blant mennesker som betyr noe i ens liv, kan også spille en rolle for fedme. En sammenheng i BMI-endringer over tid har blitt funnet blant venner, søsken, og ektefeller.<ref>{{cite journal |author=Christakis NA, [[James H. Fowler|Fowler JH]] |title=The Spread of Obesity in a Large Social Network over 32 Years |journal= New England Journal of Medicine|volume=357 |issue=4 |pages=370–379 |year=2007 |pmid=17652652 |doi=10.1056/NEJMsa066082}}</ref> Stress og opplevd lav sosial status synes å øke risikoen for fedme.<ref name="spirit"/><ref>{{cite journal|author=Bjornstop P|title=Do stress reactions cause abdominal obesity and comorbidities?|journal=Obesity Reviews|volume=2|issue=2|pages=73–86|year=2001|doi=10.1046/j.1467-789x.2001.00027.x|pmid=12119665}}</ref><ref>{{cite journal|author=Goodman E, Adler NE, Daniels SR, Morrison JA, Slap GB, Dolan LM|title=Impact of objective and subjective social status on obesity in a biracial cohort of adolescents|journal=Obesity Reviews|volume=11|issue=8|pages=1018–26|year=2003|pmid=12917508|doi=10.1038/oby.2003.140}}</ref>

Røyking har en betydelig effekt på en persons vekt. De som slutter å røyke, legger i løpet av ti år på seg gjennomsnittlig 4,4 kilo for menn og 5,0&nbsp;kg for kvinner.<ref>{{cite journal |author=Flegal KM, Troiano RP, Pamuk ER, Kuczmarski RJ, Campbell SM |title=The influence of smoking cessation on the prevalence of overweight in the United States |journal=N. Engl. J. Med. |volume=333 |issue=18 |pages=1165–70 |year=1995 |month=november |pmid=7565970 |doi=10.1056/NEJM199511023331801 |url=http://content.nejm.org/cgi/content/full/333/18/1165 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2003-04-05 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20030405192136/http://content.nejm.org/cgi/content/full/333/18/1165 }}</ref> Men endringer i utbredelsen av røyking har hatt liten effekt på den totale forekomsten av fedme.<ref>{{cite journal |author=Chiolero A, Faeh D, Paccaud F, Cornuz J |title=Consequences of smoking for body weight, body fat distribution, and insulin resistance |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=87 |issue=4 |pages=801–9 |date=1. april 2008|pmid=18400700 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/87/4/801 }}</ref>

I USA er antall barn en person har knyttet til risikoen for fedme. En kvinnes risiko øker med 7&nbsp;% per barn, mens en manns risiko øker med 4&nbsp;% per barn.<ref>{{cite journal |author=Weng HH, Bastian LA, Taylor DH, Moser BK, Ostbye T |title=Number of children associated with obesity in middle-aged women and men: results from the health and retirement study |journal=J Womens Health (Larchmt) |volume=13 |issue=1 |pages=85–91 |year=2004 |pmid=15006281 |doi=10.1089/154099904322836492}}</ref> Dette kan delvis forklares med det faktum at det å ha barn, fører til nedgang i fysisk aktivitet hos vestlige foreldre.<ref>{{cite journal |author=Bellows-Riecken KH, Rhodes RE |title=A birth of inactivity? A review of physical activity and parenthood |journal=Prev Med |volume=46 |issue=2 |pages=99–110 |year=2008 |month=februar |pmid=17919713 |doi=10.1016/j.ypmed.2007.08.003}}</ref>

I utviklingsland spiller urbaniseringen en rolle i å øke forekomsten av fedme. I [[Kina]] er de samlede tallene for fedme under 5&nbsp;%, men i enkelte byer er forekomsten av fedme større enn 20&nbsp;%.<ref>{{cite web |url=http://www.who.int/dietphysicalactivity/media/en/gsfs_obesity.pdf |title=Obesity and Overweight |format=PDF |publisher=[[World Health Organization]] |accessdate=22. februar 2009}}</ref>

[[Underernæring]] tidlig i livet er antatt å spille en rolle i den økende forekomsten av fedme i den tredje verden.<ref name="DC2001">{{cite journal |author=Caballero B |title=Introduction. Symposium: Obesity in developing countries: biological and ecological factors |journal=J. Nutr. |volume=131 |issue=3 |pages=866S–870S |year=2001 |month=mars |pmid=11238776 |doi= |url=http://jn.nutrition.org/cgi/content/full/131/3/866S}}</ref> Endokrine endringer som oppstår i perioder med underernæring, kan fremme lagring av fett når mer kalorier blir tilgjengelige.<ref name="DC2001"/>