Redigerer Farthest South (avsnitt)

=== James Clark Ross ===
{{Utdypende artikkel|James Clark Ross}}
[[James Clark Ross]]' antarktiske eskspedisjon med [[HMS «Erebus» (1826)|HMS «Erebus»]] og [[HMS «Terror»]] i 1839&ndash;43 var en fullskala ekspedisjon i regi av [[Royal Navy|Royal Naval]], hvor de viktigste hovedmålene var å teste teorier om [[magnetisme]] og å forsøke å lokalisere [[den magnetiske Sydpolen]]. Ekspedisjonen hadde først blitt foreslått av den ledende astronomen [[John Herschel]], og ble støttet av [[Royal Society]] og [[British Association for the Advancement of Science]].{{Sfn|Coleman|s=326–328}} Ross hadde betydelig erfaring fra tidligere magnetiske observasjoner og arktiske undersøkelser; i mai 1831 hadde han vært medlem av en gruppe som hadde nådd [[den magnetiske nordpol]]en,{{Sfn|Huntford|s=22}} og han var et opplagt valg som leder.{{Sfn|Coleman|s=326–328}}
[[Fil:James Clark Ross.jpg|thumb|upright|left|James Clark Ross, oppdager av Rosshavet, Rossbarrieren og McMurdo-sundet.]]
Ekspedisjonen forlot England den 30. september 1839, og etter en reise som ble forsinket av mang stopp på grunn av arbeidet med magnetiske observasjoner, kom de frem til [[Tasmania]] i august 1840.{{Sfn|Coleman|s=326–328}} Etter en tre måneders pause på grunn av den sørlige vinteren, seilte de sørøstover den 12. november 1840 og krysset den [[antarktiske sirkel]] 1. januar 1841. 11. januar ble en lang kystlinje med fjell som strakte seg mot sør oppdaget. Ross navnga landet [[Victoria Land]] og fjellene for [[Admiralitetsfjellene]].{{Sfn|Coleman|s=329–332}} Han fulgte kystlinjen sørover og passerte Weddells sørligste punkt ved 74°15'&nbsp;S den 23. januar.{{Sfn|Coleman|s=329–332}} Et par dager senere, mens de beveget seg ytterligere østover for å unngå isen ved kysten, ble de møtt med synet av tvillingvulkaner. Vulkanene ble navngitt [[Mount Erebus]] og [[Mount Terror]] til ære for ekspedisjonens to skip.

[[Rossbarrieren|Den store isbarrieren]] (senere kalt Rossbarrieren) strakk seg fra øst for disse fjellene, og dannet en uoversiktlig hindring for videre fremdrift sørover. I sin søken etter et sund eller vik utforsket Ross 300&nbsp;nautiske&nbsp;mil (560&nbsp;km) langs kanten av barrieren, og nådde en omtrentlig breddegrad på 78°&nbsp;S rundt 8. februar 1841.{{Sfn|Coleman|s=329–332}} Han klarte ikke å finne en passende ankerplass hvor et skip kunne overvintre, så han returnerte til Tasmania hvor de ankom i april 1841.{{Sfn|Coleman|s=329–332}}

Den følgende sesongen kom Ross tilbake og oppdaget et innløp i barrierens front som gjorde at han den 23. januar 1842 kunne passere sin Farthest South-rekord og nå 78°09'30"S,{{Sfn|Coleman|s=335}} en rekord som ikke ble utfordret før 58 år senere. Selv om Ross ikke hadde vært i stand til å komme i land på det antarktiske kontinentet, eller kommet til den magnetiske Sydpolen, ble han slått til [[ridder]] for sine prestasjoner innen geografiske og vitenskapelige utforskninger.{{Sfn|Coleman|s=340}}