Redigerer Første slesvigske krig (avsnitt)

===Våpnene===
Den danske hæren og de tyske hærene befant seg i en overgangstid mellom den eldre og den nye krigsføring omkring valg av taktikk og den våpenteknologiske utviklingen, flere nyheter hadde begynte å få gjennomslag på det militære. 

En av de viktigste oppfinnelser som kom gjennom i tiden før og under krigen er [[perkusjonslås]]en som erstattet den gamle og upålitelige [[flintlås]]en. Den nye avfyringsmekanismen økte påliteligheten i de eldre flintlåsgeværene som ble ombygget til å ha perkusjonslås. De glattborede geværene ble standardvåpenet for den danske soldaten, men av rent nødvendighet fordi erobringen av Rendsborg tok bort den beste utrustningen og produksjonen av de nye riflede geværer kalt ''perkusjonsrifler'' hadde begynte i det samme året. 

Det tok lang tid før de glattborede geværene var erstattet med de perkusjonsriflene som skulle være den danske hærens standardvåpenet. [[Jeger (soldat)|Jeger]]e organiserte i ''jegerkorpser'' ofte var de eneste enhetene som hadde de nye riflene under krigen. I slaget på Isted Hede, 1850, hadde mellom 20 og 80 % av jegere perkusjonsrifler mot bare 6 % av de alminnelige ''linjeinfanteristene''.

Det danske artilleriet baserte på ''system 1834'' var utmerket i sin samtid som kan likestilles med det tyske artilleriet. System 1834 har utgangspunktet i nyere teknologi med to typer skyts, kanoner med solide ammunisjon og kanoner med [[granat (ammunisjon)|granat]]. Feltartilleriet bestod av 6-, 12- og 24-punds kanoner som var selvfølgelig hestetrukket. De lette kanonene krevde seks hester, de tyngre åtte. De større feltkanonene hadde en rekkevidde på over to km, men det var sjeldne at man skjøt på mål lengre enn 500 m vekk. 

Under krigen ble det vanlig å ha blandede batterier med ''kulekanoner'' og ''granatkanoner'' for å ha begge kanontypenes fordeler. Disse med faste prosjektiler hadde lengre rekkevidde enn disse med granater.