Redigerer Evakueringen fra Dunkerque (avsnitt)

=== Analyse ===
{|class="wikitable plainrowheaders floatright" align=right style="text-align: right;"
|+ Tropper evakuert fra Dunkerque<br />27. mai – 4. juni 1940<ref name="Thompson_306"/>
|-
! scope="col" | Dato
! scope="col" | Strender
! scope="col" | Havner
! scope="col" | Sammenlagt
|-
! scope="row" | 27. mai
| —
| 7 669
| 7 669
|-
! scope="row" | 28. mai
| 5 930
| 11 874
| 17 804
|-
! scope="row" | 29. mai
| 13 752
| 33 558
| 47 310
|-
! scope="row" | 30. mai
| 29 512
| 24 311
| 53 823
|-
! scope="row" | 31. mai
| 22 942
| 45 072
| 68 014
|-
! scope="row" | 1. juni
| 17 348
| 47 081
| 64 429
|-
! scope="row" | 2. juni
| 6 695
| 19 561
| 26 256
|-
! scope="row" | 3. juni
| 1 870
| 24 876
| 26 746
|-
! scope="row" | 4. juni
| 622
| 25 553
| 26 175
|-
! scope="row" | '''I alt'''
| '''98,671'''
| '''239,555'''
| '''338,226'''
|}

Før evakueringen ble fullført, hadde prognosen vært dyster, og Churchill advarte [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] 28. mai om å forvente «harde og tunge nyheter».<ref> Churchill (1949), s. 99.</ref> Deretter omtalte Churchill utfallet som et mirakel, og britisk presse presenterte evakueringen som en «katastrofe snudd til triumf», og til tross for den vellykkete evakueringen måtte Churchill minne landet i en tale til Underhuset 4. juni om at «vi må vær veldig forsiktig å ikke tilordne denne befrielsen som en seier. Kriger blir ikke vunnet ved evakueringer.»<ref name="Churchill_115"/> 

51. (Highland) infanteridivisjon ble avskåret sør for [[Somme]], av den tyske «kappløpet mot havet», i tillegg til 1. panserdivisjon og en rekke logistikk- og arbeidstropper. Noen av sistnevnte hadde blitt opprettet til den improviserte Beauman-divisjonen. I slutten av mai begynte ytterligere elementer av to divisjoner å distribuere til Frankrike med håp om å etablere en andre ekspedisjonsstyrke. Flertallet av 51. (Highland) infanteridivisjon ble tvunget til å overgi seg 12. juni. Imidlertid ble nesten 192 000 alliert personell, deriblant 144 000 briter, evakuert gjennom forskjellige franske havner fra 15. til 25. juni under kodenavnet «[[Operasjon Ariel]]».<ref> Ellis (2004), s. 296–305.</ref> Gjenværende britiske styrker under den franske tiende armé da Norman Force trakk seg tilbake mot [[Cherbourg]].<ref>Ellis (2004), s. 300–302.</ref> Tyskerne marsjerte inn i Paris 14. juni og Frankrike kapitulerte åtte dager senere.<ref> Atkin 1990, s. 232–234.</ref>

De mer enn 100 000 franske troppene som ble evakuert fra Dunkerque ble raskt og effektivt sendt til leire i ulike deler av det sørvestlige England, hvor de ble midlertidig innlosjert før de ble hjemsendt.<ref> Looseley (2005).</ref> Britiske skip fraktet franske tropper til [[Brest (Frankrike)|Brest]], [[Cherbourg]] og andre havner i [[Normandie]] og [[Bretagne]], selv om bare omtrent halvparten av de hjemvendte troppene ble omplassert mot tyskerne før overgivelsen av Frankrike. For mange franske soldater betydde evakueringen fra Dunkerque bare noen få ukers forsinkelse før de ble drept eller tatt til fange av den tyske hæren etter at de kom tilbake til Frankrike.<ref> Mordal (1968), s. 496.</ref> Av de franske soldatene som ble evakuert fra Frankrike i juni 1940, sluttet rundt 3000 seg til [[Charles de Gaulle]]s [[Frie Frankrike|frie franske hær]] i Storbritannia.<ref> Nadeau & Barlow (2003), s. 89.</ref>

I Frankrike førte den ensidige britiske beslutningen om å evakuere gjennom Dunkerque i stedet for motangrep mot sør, og det førte til en viss bitter harme oppfatningen om at [[Royal Navy]] foretrakk å evakuere britiske styrker på bekostning av franskmennene. Ifølge Churchill beordret den franske admiralen [[François Darlan]] opprinnelig at de britiske styrkene skulle få fortrinn, men 31. mai grep han inn på et møte i Paris for å beordre at evakueringen skulle foregå på like vilkår og at britene skulle danne baktroppen.<ref> Churchill (1949), s. 111.</ref> Faktisk var de 35 000 mennene som til slutt overga seg etter å ha dekket de siste evakueringene stort sett franske soldater fra 2. lette mekaniserte og 68. infanteridivisjoner.<ref> Atkin (1990), s. 219.</ref><ref> Stewart (2008), s. 115.</ref> Deres motstand tillot at evakueringen ble utvidet til 4. juni, på hvilken dato ytterligere 26 175 franskmenn ble fraktet til England.<ref name="Thompson_306"/>

Evakueringen ble presentert for den tyske offentligheten som en overveldende og avgjørende tysk seier. Den 5. juni 1940 uttalte Hitler: «Dunkerque har falt! 40 000 franske og engelske tropper er alt som er igjen av de tidligere store hærene. Umålelige mengder materiell har blitt erobret. Det største slaget i verdenshistorien har kommet til en slutt.»{{efn|Tysk original: ''«Dünkirchen ist gefallen! 40 000 Franzosen und Engländer sind als letzter Rest einstiger großer Armeen gefangen. Unübersehbares Material wurde erbeutet. Damit ist die größte Schlacht der Weltgeschichte beendet.»''}}<ref> Hitler 1940.</ref> ''[[Oberkommando der Wehrmacht]]'' Oberkommando der Wehrmacht (overkommando for den tyske hæren) kunngjorde begivenheten som «tidenes største utslettelseskamp».<ref>Größte Vernichtungschlacht aller Zeiten</ref>