Redigerer Etikk (avsnitt)

==Teleologisk og deontologisk etikk==
Teleologisk etikk (gresk ''λόγος, logos'' som betyr lære og ''τέλος, telos'' som betyr mål eller slutt) er former for etikk der en handling anses som moralsk hvis den bidrar til å realisere noe nyttig eller godt,<ref>http://folk.uio.no/jonv/reldid/etikk/etiskemodeller.html</ref> mens deontologisk etikk (fra [[gresk]] ''δέον, deon'', forpliktelse, plikt) vurderer handlingers moralske verdi på grunnlag av et gitt regelsett.

Pliktetikk og [[Immanuel Kant]]s «[[Det kategoriske imperativ|kategoriske imperativ]]» er et eksempler på deontologisk etikk. 

[[Konsekvensialisme]], [[utilitarisme]] og [[dydsetikk]] er eksempler på teleologisk etikk.<ref>https://snl.no/teleologisk_etikk</ref> [[Aristoteles]] begrunnet etikk teleologisk og mente at å handle moralsk var en forutsetning for å bli lykkelig, og at moralske valg og det å realisere sin natur var knyttet sammen. Utfordringen med all teleologisk etikk er at den som gjør en handling ikke nødvendigvis vet hva konsekvensen, verken for en selv eller for flertallet, kommer til å bli.<ref>https://www.britannica.com/topic/teleological-ethics</ref> En handling kan framstå som umoralsk, f.eks. å ofre en uskyldig, men kan rettferdiggjøres utilitaristisk dersom det skaper generell stabilitet og lykke.