Redigerer Eremitasjen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Raphael Loggias Hermitage.jpg|thumb|Rafael-loggiaen ble tegnet av arkitekt [[Giacomo Quarenghi]] i 1787-92 og er en etterligning av loggiaen i [[Vatikanpalasset]] i [[Roma]], som var tegnet av [[Donato Bramante]] og dekorert med fresker av [[Rafael]].<ref name="RaphaelLoggias" /> Kopier av freskene i Vatikanet ble produsert i tempera på lerret av en gruppe kunstnere under ledelse av Christoph Unterberger etter ordre av [[Katarina II av Russland|Katarina den store]].<ref name="RaphaelLoggias" />]]
[[Fil:Beggrov2.jpg|thumb|left|Karl Beggrov: «Utsyn mot palasskaiene» fra 1826]]
Samlingen i Eremitasjen ble påbegynt i 1764, da [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] kjøpte mer enn 250 malerier i Europa. Russiske ambassadører i utlandet fikk beskjed om å kjøpe inn de beste samlingene som ble lagt ut for salg, og Katarinas samling vokste seg etterhvert meget stor. Hun kalte kunstgalleriet sitt for «min eremitasje», ettersom svært få mennesker fikk slippe inn for å se på skattene. I et brev påsto hun at «kun mus og meg selv kan beundre alt dette»

Katarina den stores første store innkjøp fant sted da hun i 1764 kjøpte malerier av den tyske kunsthandleren Johann Ernst Gotzkowsky i [[Berlin]].<ref name="timeline1764">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_3.html |tittel=Timeline – 1764 |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927191457/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_3.html |url-status=død }}</ref>Han hadde kjøpt opp malerier for kunstsamlingen til [[Fredrik II av Preussen]], men denne avslo å kjøpe den. Gotzkowsky forsynte i stedet den russiske kronen med 225 malerier,<ref name="timeline1764" /> i hovedsak flamske og nederlandske, deriblant cirka 90 av ukjent opphav. Samlingen besto av 13 malerier av Rembrandt, 11 malerier av Rubens, syv av [[Jacob Jordaens]], fem av [[Anthonis van Dyck]], fem av [[Paolo Veronese]], tre av [[Frans Hals]], blant dem «Portrett av en ung mann med en hanske», to malerier av Rafael, to av [[Hans Holbein den yngre]], samt et maleri hver av Tizian, [[Jan Steen]] («Dagdriverne»), Hendrick Goltzius, [[Dirck van Baburen]], [[Hendrick van Balen]] og Gerrit van Honthorst.

I 1764 ga Katarina arkitekt [[Jurij Felten]] i oppdrag å forlenge Vinterpalasset mot øst, et byggearbeid som ble fullført i 1766. I årene 1767–69 sto den franske arkitekten [[Jean-Baptiste Vallin de la Mothe]] for et påbygg i motsatt ende av palasset, langs breddene
av Neva. Bygningen i nyklassisistisk stil er i dag kjent som den lille eremitasjen.
[[Fil:Canova-Three_Graces_0_degree_view.jpg|thumb|left|«De tre gratier» av [[Antonio Canova]] utført i 1813-1816.<ref name="TheThreeGraces">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/08/hm88_0_1_38_1.html |tittel=The Three Graces |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2006-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061111023729/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/08/hm88_0_1_38_1.html |url-status=død }}</ref>Skulpturen er i [[nyklassisime]], utført i [[marmor]] og er 182 cm høy. Den forestiller de tre mytologiske [[Gratie|gratiene]].]]
Katarina skaffet seg de beste samlingene som var til salgs etter rike samlere. Heinrich von Brühls samling, som besto av over 600 malerier og en mengde trykk og tegninger, ble kjøpt i [[Sachsen]] i 1769.<ref name="timeline1769">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_5.html |tittel=Timeline – 1769 |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120625191346/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_5.html |url-status=død }}</ref> Pierre Crozats samling av malerier ble kjøpt i [[Frankrike]] i 1772 ved hjelp av [[Denis Diderot]].<ref name="timeline1772">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_7.html |tittel=Timeline – 1772 |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2013-02-06 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/6EEncZM1g?url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_7.html |url-status=død }}</ref>  Samlingen med 198 malerier som hadde tilhørt [[Robert Walpole]] ble kjøpt inn i London i 1779.<ref name="timeline1779">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_8.html |tittel=Timeline – 1779 |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120625190637/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_8.html |url-status=død }}</ref> I 1781 ble det kjøpt inn en samling på 119 malerier fra grev Baudouin.

I Katarinas levetid ble det kjøpt inn 4&nbsp;000 malerier av gamle mestre, 38&nbsp;000 bøker, 10&nbsp;000 graverte edelstener, 10&nbsp;000 tegninger, 16&nbsp;000 mynter og medaljer pluss en naturhistorisk samling.

Byggverket i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk stil]] sto ferdig i 1787 og er i dag kjent som den gamle Eremitasjen. Katarina ga også privatteatret sitt til Eremitasjen. Dette ble reist rett ved mellom 1783 og 1787 og er tegnet av den italianske arkitekten [[Giacomo Quarenghi]]. I London kjøpte Katarina i 1787 en skulptursamling som for det meste var i marmor og skrev seg fra den romerske antikken.

[[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] kjøpte 38 malerier fra arvingene etter [[Joséphine de Beauharnais]]. En stor del av disse maleriene hadde franskmennene røvet i [[Kassel]] under napoleonskrigene.

I 1850 kjøpte museet Cristoforo Barbarigo-samlingen, herunder fem oljemalerier av Tizian.

Etterhvert ble samlingen utvidet, blant annet med [[arkeologi]]ske utstillinger, og det ble for liten plass til de enorme samlingene til tsar-familien. [[Nikolai I]] engasjerte derfor en tysk arkitekt, og i [[1852]] ble ''Den nye eremitasjen'' åpnet. 

Under [[Den russiske revolusjon|revolusjonen]] ble Eremitasjen erklært offentlig eiendom, og samlingene ble utvidet ytterligere da private samlinger ble [[nasjonalisering|nasjonalisert]]. Ytterligere kunst ble også kjøpt inn, deriblant bilder av [[Paul Gauguin]] og [[Pablo Picasso]]. Dårligere tider ble det under [[Josef Stalin|Stalin]], som på grunn av høye vedlikeholdsutgifter bestemte at deler av samlingen skulle selges til utlandet. Dette kapitlet i Eremitasjens historie sluttet i 1945, da det som kompensasjon for kunsttapene ble overført en del kunst fra [[Den røde armé]]s plyndringer under [[andre verdenskrig]].  

Den dag i dag har Eremitasjen den største Rembrandtsamlingen i verden, og museet ekspanderer stadig. Det har nå underavdelinger i [[Eremitasjen Amsterdam|Amsterdam]] og [[Kazan]].