Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

==Norge som storprodusent av energi==

=== Energibalansen for Norge ===
[[Fil:Energy balance for Norway 2014.jpg|mini|Den totale energibalansen for Norge i 2014. Netto innenlandsk sluttforbruk var 209 TWh. Det vil si energimengden som gikk til sluttforbrukere innenlands, justert for tap i omforming og overføring av energi.<br />{{small|Kilde: [[Statistisk sentralbyrå]]. www.ssb.no}}]]

Elektrisk energiproduksjon er stor, og mye av dette går til innenlands forbruk både til industriformål og alminnelig forbruk. Elektrisk oppvarming er vanlig i Norge, noe som er spesielt i verdenssammenheng. Internasjonalt har Norge satt seg mål om å redusere den delen av energibruken som bidrar til utslipp av drivhusgasser. For å nå disse målene er det en utfordring at mye av energibruken allerede er i form av fornybar vannkraft, men det er stort potensial for utslippsreduksjoner i olje- og gassindustrien, i annen industri og i transportsektoren.<ref name="ieaNorSam"/>

Den totale årsproduksjonen av elektrisitet og petroleumsprodukter (oljeekvivalenter) i Norge, regnet i energimengde, var i 2020 fordelt slik:
* Elektrisitet: 154,2 [[Kilowattime|TWh]]<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/| tittel= kraftproduksjon | besøksdato= 3. januar 2022 | utgiver= energifaktanorge.no | arkiv_url= | dato = }}</ref>
* Petroleumsprodukter (Olje, gass, kondensat, NGL): 229 millioner [[standard kubikkmeter|Sm<sup>3</sup>]] [[oljeekvivalent]]er (o.e.), eller {{formatnum:8398}}[[Joule|PJ]] eller 2&nbsp;359 TWh.<ref name="Produksjonsprognoser">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/produksjonsprognoser/ | tittel= Produksjonsprognoser | besøksdato= 3. januar 2021 | utgiver= norskpetroleum.no | arkiv_url= | dato = | format= | kommentar = I 2020 ble det produsert 229 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.), omregnet gir dette 2359 TWh (med bruk av energikalkulator til norskpetroleum.no).}}</ref>

Dette ble produsert i [[Nordsjøen]], [[Norskehavet]] og [[Barentshavet]]. Produksjonen av olje har vært fallende siden 2001, mens produksjonen av gass har vært økende.

Når det gjelder gjenværende olje- og gassreserver, oppga [[Oljedirektoratet]] i 2020 at disse var 1&nbsp;125 millioner Sm<sup>3</sup> Olje, 1&nbsp;440 millioner Sm<sup>3</sup> o.e. gass, 143 millioner Sm<sup>3</sup> o.e. NLG og 18 millioner Sm<sup>3</sup> o.e. kondensat.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.norskpetroleum.no/fakta/gjenvaerende-reserver/ | tittel= Gjenværende reserver | besøksdato= 3. januar 2022 | utgiver= | arkiv_url= | dato = 3. januar 2022 }}</ref> Ved utgangen av 2020 var det total blitt produsert 7,8 milliarder Sm<sup>3</sup> o.e. Dette er rundt 49 % av de forventede, utvinnbare ressursene. Reserver som er vedtatt å produsere i fremtiden er på 2,7 milliarder Sm<sup>3</sup> o.e., der gass utgjør 53 %. Uoppdagede totale ressurser er 15,8 milliarder Sm<sup>3</sup> o.e. Dette er olje og gass som sannsynligvis fins og kan produseres, men som enda ikke er påvist ved prøveboring.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.norskpetroleum.no/petroleumsressursene/ressursregnskap-norsk-sokkel/ | tittel= Ressursregnskap per 31.12.2020 | besøksdato= 4. januar 2021 | utgiver= norskpetroleum.no| arkiv_url= | dato = 13. april 2021}}</ref>

Det er også påvist at det kan være store kullreserver i Nordsjøen, men utvinning av disse vil være utfordrende både teknisk og økonomisk. I 2005 ble det estimert at forekomstene kan være på 3&nbsp;000 milliarder tonn kull.<ref>{{Kilde www | forfatter=Widerøe, Rolf J. og Sundberg, Johann D. | url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/kull-kan-bli-gull/a/299463/ | tittel=Kull kan bli gull – 3000 milliarder tonn utenfor norskekysten | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver= | arkivdato=18. desember 2005 }}</ref>

Norge er verdens syvende største produsent av gass,<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.worldometers.info/gas/gas-production-by-country/ | tittel= Natural Gas Production by Country | besøksdato= 4. januar 2022 | utgiver= worldometer | arkiv_url= | dato = }}</ref> og verdens trettende største produsent av olje.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.worldometers.info/oil/oil-production-by-country/ | tittel= Oil Production by Country | besøksdato= 4. januar 2022 | utgiver=worldometer | arkiv_url= | dato = }}</ref> Den totale eksportverdien av petroleum i 2014 var for olje rundt 208 milliarder kroner og for gass 118 milliarder kroner, noe som totalt utgjør omtrent 42 % av Norges totale eksportinntekter.<ref name="Fakta">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.ssb.no/energi-og-industri/faktaside/olje-og-energi | tittel= Fakta om Olje og energi | besøksdato = 4. januar 2021 | utgiver= Statistisk sentralbyrå | arkiv_url= | dato = }}</ref> Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-årene til 2020, er rundt 16&nbsp;000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping relatert til leverandørindustri.<ref name="inntekter">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/ | tittel= Statens inntekter | besøksdato= 4. januar 2022 | utgiver= norskpetroleum.no | arkiv_url= | dato = 22. oktober 2021 }}</ref>

Oversiktlige og detaljerte opplysninger om utvikling av produksjonen på norsk sokkel, elektrisk kraftproduksjon og forbruk av alle energikilder finnes på [[Statistisk sentralbyrå]]s (SSB) nettsted. Detaljert informasjon om elektrisitetsproduksjon og forbruk finnes på [[Norges vassdrags- og energidirektorat]]s (NVE) nettsted, mens Oljedirektoratet har detaljert informasjon om olje- og gassproduksjon.

=== Offentlig forvaltning og statlig eierskap i energisektoren ===
[[Fil:Einargerv1.JPG|mini|Inngangen til [[Olje- og energidepartementet]]s lokaler, Einar Gerhardsens plass 1, før terrorangrepene i Norge sommeren 2011.]]

[[Olje- og energidepartementet]] (OED) står som den høyeste statlige myndighet innenfor energispørsmål. Departementets hovedoppgave er tilrettelegging for en samordnet og helhetlig energipolitikk. OED ledes av olje- og energiministeren, og et av de viktigste målene er å sikre høy verdiskapning gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. OED skal være et sekretariat for den politiske ledelsen, slik at det utvikler seg med regjeringens energipolitiske målsettinger.<ref>{{Kilde www | forfatter=Berthelsen, Ole  | url=https://www.regjeringen.no/no/dep/oed/id750/ | besøksdato=15. mai 2016 | utgiver=[[Olje- og energidepartementet]] | arkiv_url= | arkivdato=  }}</ref>

Det er tilknyttet to direktorater til Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet (OD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). OD har ansvar for å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassressursene. Dette skal skje gjennom en forsvarlig ressursforvaltning med fokus på sikkerhet, beredskap og ytre miljø. NVE har ansvar for å forvalte Norges vann- og energiressurser. Direktoratet bestod tidligere av avdelingen som eide og forvaltet statens kraftstasjoner (Statkraftverkene), men som etter oppdelingen i begynnelsen av 1990-årene ble til Statkraft, samt avdelingen som eide og driftet statens kraftlinjer, nå Statnett SF. I dag er rollen som direktorat rendyrket, uten operativt ansvar eller eierskap til infrastruktur. Statnett er eid av Olje- og energidepartementet, mens Statkraft er et AS eid av staten.

Andre etater og virksomheter tilknyttet OED er [[Petoro]], hvis oppgave er å forvalte [[statens direkte økonomiske engasjement]] (SDØE) i petroleumsvirksomheten; [[Gassco]], som har operatøransvaret for transport av all gass fra den norske kontinentalsokkelen; [[Enova]], som gir økonomisk støtte og rådgivning for omlegging til miljøvennlig energibruk; samt [[Gassnova]], som er statens foretak for [[CO2-oppsamling|CO<sub>2</sub>-håndtering]]. Videre har OED ansvaret for eieroppfølging av statens aksjer i Statoil.

===Olje- og gassproduksjon===
{{se også|Olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel}}
[[Fil:Samlet produksjon av olje og gass i Norge.png|mini|Samlet produksjon av olje og gass  fra norsk sokkel. Utviklingen er at oljeproduksjonen går ned, mens gass øker. {{small|Kilde: Statistisk sentralbyrå www.ssb.no}}]]

Toppen av oljeproduksjon på norsk sokkel ble passert i 2004, med 264,4 millioner [[Standardkubikkmeter|Sm<sup>3</sup>]] (o.e.). Etter dette har produksjonen falt.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.norskpetroleum.no/fakta/historisk-produksjon/ | tittel= Historisk produksjon| besøksdato= 4. januar 2022 | utgiver= norskpetroleum.no | arkiv_url= | dato = 20. oktober 2021}}</ref> I 2020 var det 90 felt i drift, og siden oppstarten i 1971 har det totalt vært 115 felt i produksjon på norsk sokkel. Av dagens felter befinner 67 seg i Nordsjøen, 21 i Norskehavet og 2 i Barentshavet. Ved årsskiftet til 2021 var ni felter under utbygging. Ekofiskfeltet er det største oljefeltet av de som startet produksjonen i 1971.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/ | tittel= Felt | besøksdato= 4. januar 2022 | utgiver= norskpetroleum.no | arkiv_url= | dato = }}</ref>

I 2010 var produksjonen av gass større enn oljeproduksjonen, og denne trenden har fortsatt.<ref name="Produksjonsprognoser"/> Når det gjelder gassfelt er de største [[Trollfeltet]], [[Ormen Lange-feltet]], [[Åsgardfeltet]], [[Snøhvitfeltet]] og Ekofiskfeltet. Fra de norske feltene i Nordsjøen går det i dag rørledninger for transport av gass til Skottland, England, Tyskland, Nederland og Frankrike, men noe av gassen føres også i land på [[Kårstø]]. En del av produktene går med tankskip.

Gassproduksjonen startet først i 1977 og har stadig økt frem til 2020, selv om den har gått litt ned i noen år. I 2020 var gassproduksjonen på 110 milliarder Sm<sup>3</sup> o.e.<ref name="Produksjonsprognoser"/> Troll er det feltet på norsk sokkel med størst gassproduksjon, og alene forsyner det Europa med rundt 8 % av det totale gassforbruket. Trollfeltet forventes å levere olje og gass frem til 2050.<ref>{{Kilde www | forfatter= Torgersen, Hilde | url= https://www.nrk.no/rogaland/trollfeltet-skal-levere-gass-til-2050-1.14329706 | tittel= Trollfeltet skal levere gass til 2050 | besøksdato= 5. januar 2022  | utgiver= nrk.no | arkiv_url= | dato = 7. desember 2018 }}</ref> Det inneholder omtrent 40 % av gassreservene på kontinentalsokkelen, og er samtidig blant de største oljefeltene.<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.equinor.com/no/what-we-do/norwegian-continental-shelf-platforms/troll.html | tittel= Trollfeltet og plattformene Troll A, B og C | besøksdato= 5. januar 2022 | utgiver= equinor | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20220105175835/https://www.equinor.com/no/what-we-do/norwegian-continental-shelf-platforms/troll.html | dato= 2022 | arkiv-dato= 2022-01-05 | url-status= yes }}</ref>

I 2010 gjorde [[Lundin Norway]] og Statoil et stort sammenhengende oljefunn på [[Utsirahøyden]] i Nordsjøen. Dette feltet er et av de største funnene siden midten av 1980-årene og var blant de største funnene i verden i 2010/2011. Det ble kalt [[Johan Sverdrup-feltet]] og var i 2011 anslått til å ha en størrelse på 900 til 1500 millioner fat, oppjustert i 2020 til 2,7 milliarder. Feltet begynte å produsere i oktober 2019, og investeringen ble nedbetalt i løpet av 15 måneder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/sverdrup-feltet-til-83-milliarder-nedbetalt-etter-16-maneders-drift/506682|tittel=Sverdrup-feltet til 83 milliarder nedbetalt etter 16 måneders drift|besøksdato=8. januar 2022|forfattere=Ina Andersen|dato=11. februar 2021|forlag=Teknisk Ukeblad|sitat=Det største oljefunnet i nyere norsk historie fortsetter å være en pengemaskin og allerede denne uken er det nedbetalt, etter 16 måneders drift. Johan Sverdrup-feltet startet produksjonen i oktober 2019.}}</ref> Potensialet for å øke den totale norske oljeproduksjonen er anslått til 37 % i 2020.

Olje- og gassvirksomheten representerte en eksportverdi på 326 milliarder i 2020, noe som var en nedgang på nesten 28,5 % fra 2019. Denne eksporten stod for 42,3 % av Norges totale eksportinntekter.<ref name="Fakta"/> Et viktig prinsipp for norsk petroleumsforvaltning, er størst mulige verdiskapning for samfunnet, og at inntektene skal komme staten og hele landet til gode. Fellesskapet har eiendomsretten til disse ressursene, derfor tar staten en stor andel av verdiene ved skattlegging, samt via Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). I 2021 var skattene staten tok inn 51,6 milliarder kr, miljø- og arealavgift var 7,3 milliarder kr, netto kontantstrøm fra SDØE 116,5 milliarder kr og utbytte fra Equuinor var 8,7 milliarder kr. Dermed ble total netto kontantstrøm 184,1 milliarder. For 2022 forventes en økning av inntektene og at petroleumsvirksomheten vil utgjøre 20 % av statens inntekter.<ref name="inntekter"/>

I 2019 var det 68&nbsp;300 personer direkte sysselsatt i oljebransjen, altså at de arbeider på installasjoner på sokkelen eller bygger slike. Videre var 158&nbsp;400 var tilknyttet oljebransjen, altså i leverandørindustri som leverer varer og tjenester. av de direkte ansatte i sektoren var det rundt 4 % som pendlet fra utlandet. Mange virksomheter  leverer varer og tjenester er ikke med i statistikken, for eksempel tjenester innenfor seismiske undersøkelser, matforsyning, transport og produksjon av forskjellig utstyr. Det er rundt 15&nbsp;000 færre sysselsatte i utgangen av 2020 enn i toppåret 2014. Et kraftig fall i oljeprisen og reduksjon av investeringer førte de at mange forlot virksomheten i 2015 og 2016.<ref>{{Kilde www | forfatter= Køber, Tonje | url= https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/over-150-000-jobber-i-oljebransjen | tittel= Over 150 000 jobber i oljebransjen | besøksdato= 5. januar 2022 | utgiver= Statistisk sentralbyrå | arkiv_url= | dato = 20. september 2021 | format= }}</ref>

<gallery mode="packed" caption="Glimt fra petroleumsindustrien:">
Drill bit for oil exploration from Halliburton.jpg | Borekrone for leteboring.
Statfjord A.JPG | [[Statfjordfeltet|Statfjord A]].
Oil platform Norway new.jpg | Stag til plattform under bygging i 1980-årene.
Work on the drill floor at the semi-submersible rig Polar Pioneer.jpg | Arbeid på boredekket på «Polar Pioner».
Young man at work in the North Sea.jpg | Kranoperatør på oljeplattform.
Test of equipment for oil spill preparedness in the North Sea.jpg | Test av oljeoppsamlingsutstyr.
Ormen Lange Nyhamna.jpg | Nyhamna gassterminal i Møre og Romsdal.
</gallery>

=== Elektrisitetsproduksjon ===
{{Utdypende artikkel|Vannkraft i Norge}}
[[Fil:Blåsjø og kraftmaster.JPG|thumb|[[Blåsjø]] er Norges største [[flerårsmagasin]] med et energiinnhold på 7,8 [[TWh]]. [[Dam (innsjø)|Dammen]] ble dannet ved å demme opp de øvre delene av [[elv]]ene Ulla, Førreåa og Brattelielvi slik at disse skapte en sammenhengende [[innsjø]]. Vannet overføres til [[Ulla-Førreverkene]], som er det største [[vannkraftverk]]et i Norge og Nord-Europa med en installert [[Elektrisk effekt|effekt]] på rundt 2100 MW. I tillegg finnes det 14 dammer rundt Blåsjø, flere av dem blant landets største. Til dette kraftverket inngår tilsammen 100 km med tunneler.]]
Norge er et land med gunstige naturgitte forhold for vannkraft, blant annet [[topografi]] der store høydeforskjeller gir stor [[fallhøyde]] når vannmassene beveger seg mot havet. I et vannkraftverk er energiproduksjonen kun bestemt av utnyttbar fallhøyde og vannmengde. Stor nedbør som følge av at landet ligger midt i banen for de Nord-Atlantiske [[lavtrykk]]systemer som beveger seg fra sørvest til nordøst på grensen mellom [[Temperert klima|tempererte]] og [[Arktisk klima|arktiske]] luftmasser, er også gunstig. Disse luftmassene trekker med seg store mengder fuktighet fra sørlige breddegrader. Et tredje viktig forhold er de høye fjellkjedene som får luftmassene til å stige, noe som igjen forårsaker nedbør på vestsiden (Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge). Et fjerde forhold er at lave gjennomsnittstemperaturer gir liten fordampning fra innsjøer og vegetasjon (såkalt ''[[evaporasjon]]'' og ''[[transpirasjon]]'').<ref>[[#Vidkunn|Hveding, Vidkunn: ''Vannkraft i Norge'' side 11-12.]]</ref>

Vannkraftverkene har en normalårsproduksjon på 136,7 TWh (per 1. mai 2021). Tallet bygger på observert tilsig i perioden 1981–2010. I 2020 ble det satt ny produksjonsrekord med en samlet [[Elektrisk energi|elektrisk kraft]] på 154,2 TWh, noe som er rundt 10 TWh over gjennomsnittet de siste 5 årene. Stort vanntilsig i magasinene og økt vindkraftkapasitet var blant årsakene til rekorden. Det er en normalårsproduksjon på 14,8 TWh for vindkraftverkene, og i 2020 ble det produsert 9,9 TWh fra vindkraft. Vindkraft utgjorde med dette 6,4 % av samlet kraftproduksjon i 2020. [[varmekraftverk]] utgjorde nesten 2 %.<ref name="Kraftproduksjon">{{Kilde www | forfatter= | url= https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/ | tittel= Kraftproduksjon | besøksdato= 5. januar 2022 | utgiver= energifaktanorge.no | arkiv_url= | dato = 24. november 2021  | format= }}</ref> Per november 2021 var vannkraftens andel av den totale elektriske kraftproduksjonen 90,2 %. Produksjonstall for 2019 viser at det ble importert 12,4 TWh og eksportert 12,3 TWh.<ref name="Elektrisitet">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet | tittel= Elektrisitet | besøksdato= 5. januar 2022  | utgiver= energifaktanorge.no | arkiv_url= | dato =  14. desember 2021  | format= }}</ref>

{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" align="right"
|+ Samlet elektrisk produksjonskapasitet <br /> i det norske kraftsystemet i 2021.<ref name="Kraftproduksjon"/>
!  !!Totalt!! Vannkraft !! Vindkraftverk !! Varmekraft
|-
|Produksjonskapasitet || 153,2 TWh || 136,7 TWh|| 14,8 TWh || 3,4 TWh
|-
|Installert ytelse || 37,7 GW || 33,1 GW || 4 325 MW || 700 MW
|}

Tabellen  viser samlet ytelse og samlet produksjonskapasitet i det norske elektriske kraftsystemet i 2021. Det er tilsammen 1682 vannkraftverk i landet og disse står for 87 % av produksjonskapasiteten.<ref name="Kraftproduksjon"/>

[[Fil:Produksjon forbruk og eksport av elektrisk energi i Norge.png|mini|Produksjon, forbruk og eksport av elektrisk energi i Norge. {{small|Kilde: Statistisk sentralbyrå. www.ssb.no}}]]

Midlere årsproduksjon er forøvrig et uttrykk for elektrisitetsproduksjonen med normalt tilsig, og er væravhengig.<ref name="Faktaenergi"/> Diagrammet til nedenfor til høyre viser hvordan energiproduksjonen i vannkraftverkene har endret seg år for år. I 2000 ble det produsert en rekordstor energimengde på 142 TWh, mens det i 2003 ble produsert bare 106 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon vært på rundt 60 TWh.<ref name="Ene&VannR">{{Kilde www | forfatter=Østensen, Inger | url=http://www.regjeringen.no/upload/OED/Faktaheftet/Fakta_energi_og_vannressurs.pdf | tittel=Fakta – Energi- og vannressurser i Norge 2013 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Olje- og energidepartementet]] | arkivdato=november 2012 | ISSN=0809-9464}}</ref>

I tillegg til at vannkraftproduksjonen er væravhengig, er det mange vannkraftverk som er uregulerbare, energiproduksjonen er avhengig av tilsiget, og ved mye vann må de produsere for full kapasitet. I denne kategorien kommer [[småkraftverk]] og [[elvekraftverk]]. Om vannføringen i en elv med et elvekraftverk er større enn kraftverkets kapasitet, må vann slippes forbi. Et annet forhold er at om vannføringen i elvene er store på grunn av flom, er det ikke sikkert at energibehovet er tilsvarende stort. Denne ulempen har en ikke i regulerbare vannkraftverk, såkalte [[magasinkraftverk]], med ett eller flere [[reguleringsmagasin]]. Her kan vannet magasineres over måneder eller år i [[flerårsmagasin]]er. Med stort tilsig og liten etterspørsel kan vannet samles opp, typisk om sommeren og høsten. Motsatt kan det brukes når tilsiget er lite og forbruket stort, som om vinteren. Den samlede magasinkapasiteten i landet er 85 TWh.<ref name="Faktaenergi"/> Eksempler på flerårsmagasiner er [[Storglomvatnet]], [[Blåsjø]] og [[Røssvatn]].<ref>{{Kilde www |url= https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2013/statkrafts-5-storste-batterier/ |tittel= Statkrafts fem største «batterier |utgiver= [[Statkraft]] |utgivelsesdato= 23. august 2013 |besøksdato= 6. januar 2022 |arkiv-dato= 2022-01-06 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20220106213150/https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2013/statkrafts-5-storste-batterier/ |url-status= yes }}</ref>

Maksimalbelastningen for det innenlandske forbruket inntraff 21. januar 2016, mellom klokken 08 og 09. Da ble det maksimale energiuttaket i Norge målt til 24,5 GWh. Det var en økning på 33 % i forhold til høyeste forbruk i 1990. Maksimalt forbruket opptrer normalt på en kald vinterdag, mellom klokken 08 og 10 på morgenen, når husholdninger og yrkesbygg bruker energi til oppvarming, samtidig som de fleste arbeidsplasser er aktive. Industrien bruker i tillegg mye energi. Mange varmtvannstanker i husholdningene er påslått for å varme opp vann etter morgendusjen.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk-effektivisering-og-teknologier/effektuttak/ | tittel= Effektuttak | besøksdato = 6. januar 2022 | utgiver= NVE | dato = 29. januar 2021 }}</ref>

På grunn av denne store naturgitte variasjonen kan Norge veksle mellom å være importør og eksportør av elektrisk kraft. Fra 1960 til 2019 var det nettoeksport i 48 av disse årene, mens det i de resterende 12 årene var nettoimport. Over disse årene ble det eksportert 507,1 TWh, mens importen var på 237,7 TWh. Ut fra dette har nettoeksporten vært på 269,4 TWh.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.ssb.no/statbank/table/08307/tableViewLayout1/ | tittel= 08307: Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft (GWh), etter år og statistikkvariabel | besøksdato= 6. januar 2022| utgiver= Statistisk sentralbyrå | arkiv_url= | dato = }}</ref>

Norge har utvekslet elektrisk kraft med nabolandene siden 1960-årene. Utvekslingen er størst mellom de nordiske landene. Utveksling av energi mellom Norge og nabolandene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold, priser i markedet og av kapasiteten i overføringslinjene. De landene som har kraftutveksling med Norge i 2021 var: Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Det går dirkete sjøkabler fra Norge til blant annet Tyskland ([[NordLink]]) og Storbritannia ([[North Sea Link]]).<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2021/mest-kraftutveksling-med-norden/ | tittel= Mest kraftutveksling med Norden  | besøksdato= 6. januar 2022 | utgiver= [[Statnett]] | arkiv_url= | dato = 3. desember 2021}}</ref>

Varmekraftproduksjon for elektrisk kraft var mellom 2003 og 2008 1 TWh årlig, men i 2009 økte denne til 4,7 TWh. Dette har sammenheng med økt produksjon i [[gasskraftverk]]et på Kårstø. Kraftproduksjonene i LNG-anlegget på Melkøya ble også tatt med i elektrisitetsstatistikken i 2009. I 2010 ble gasskraftverket på Mongstad med i statistikken.<ref name="Faktaenergi"/> [[varmekraftverk]] utgjorde nesten 2 % av den totale produksjonskapasiteten i 2020. Disse kraftverkene tilhører ofte store industribedrifter med stort behov for elektrisk kraft. Energiproduksjonen skjer ved forbrenning av avfall, på basis av spillvarme, olje, naturgass eller kull. Totalt er det 30 slike varmekraftverk i Norge, med samlet ytelse på 700 MW og en årsproduksjon på rundt 3,4 TWh.<ref name="Kraftproduksjon"/>

Vindkraft er uregulerbar kraft, og produksjonen her er høyest om høsten og vinteren.<ref>{{Kilde www | forfatter=Holttinen, Hannele m.fl. | url=http://www.vtt.fi/inf/pdf/technology/2013/T96.pdf | tittel=Wind and load variability in the Nordic countries | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=VTT Technical Research Centre of Finland | arkivdato=2013 | ISBN=978-951-38-7986-0}}</ref> Vindmøller kan om nødvendig slås av i perioder med vind og lite kraftbehov, men ikke omvendt; de kan ikke produsere mer i perioder med stort kraftbehov og lite vind, og det kreves derfor andre kilder som kan ta over.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.tu.no/artikler/google-kjoper-vindpark-i-norge/349144 | tittel=Google kjøper kraft fra Norges største vindpark | besøksdato=1. juli 2016 | utgiver=[[Teknisk ukeblad]] | arkivdato=30. juni 2016 }}</ref> [[Storheia vindpark]] er Norges største vindpark og er del av [[Fosen Vind]]. Dette er også Europas største vindkraftprosjekt på land. Anlegget har vært i drift siden 2019. Anlegget består av 80 turbiner med en tårnhøyde på 87 meter, det har en installert ytelse på 288 MW og årsproduksjon på 1 000 GWh.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.statkraft.no/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/norge/storheia-vindpark/ | tittel= Storheia vindpark | besøksdato= | utgiver= | arkiv_url= | dato = 7. januar 2022}}</ref>

=== Andre energikilder ===
[[Fil:Forbruk av fjernvarme for ulike forbruksgrupper i Norge.png|mini|Forbruk av fjernvarme for ulike forbruksgrupper i Norge. {{small|Kilde: Statistisk sentralbyrå. www.ssb.no}}]]

[[Fjernvarme]] er et energisystem der varmeenergi overføres fra varmesentraler med vann i et lukket rørsystem. I de største byene er det etterhvert blitt utbygget fjernvaresystem, og bygninger som bruker fjernvarme til oppvarming har radiatorer. Også industribedrifter med varmebehov er tilknyttet fjernvarmeanleggene. Fjernvarme produseres vanligvis ved avfallsforbrenning, biobrensel eller spillvarme fra industribedrifter.

I 2019 ble det produsert 5,9 TWh fjernvarme, noe som utgjør omtrent 3 % av Norges totale energiforbruk. Samlet effekt for fjernvarme er cirka 3600 MW. Fjernvarme dekker rundt en tiendedel av behovet for energi til romoppvarming og tappevann. Fjernvarme er mest utbredt i de største byene i landet. Produksjonen av fjernvarme tilsvarer om lag 20 % av oppvarmingsbehovet i Oslo.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/varmeforsyning/ | tittel= Varmeforsyning | besøksdato = 7. januar 2022 | utgiver= energifaktanorge.no | arkiv_url= | dato = 24. mars 2021 }}</ref>

[[Solenergi]] bidrar mest som såkalt passiv oppvarming i norske bygninger. En regner at 3–4 TWh årlig dekkes av solenergi. Elektrisk produksjon basert på solinnstråling er lite benyttet i Norge i dag.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.fornybar.no/solenergi/ressursgrunnlag#sol1.3 | tittel=Solen som energikilde | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=fornybar.no | arkivdato=2016-05-03 | ISBN=978-951-38-7986-0 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160503011319/http://www.fornybar.no/solenergi/ressursgrunnlag#sol1.3 | url-status=død }}</ref> Solceller har sin største utbredelse på hytter og fritidsboliger uten nettilknytning.<ref name="Ene&VannR"/>

På Svalbard driver [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] utvinning av kull, en virksomhet som går tilbake til 1916. Det har inntil nylig vært to gruver i drift, [[Sveagruva]] og [[Gruve 7]]. Gruve 7 er den nyeste gruven, der det tas ut cirka 110&nbsp;000 tonn kull i året. Kullet har god kvalitet og høy brennverdi, noe som gjør at det kan benyttes i [[Stålverk|stålindustrien]].<ref name="STSK">{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.snsk.no/ | tittel=Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS | arkiv_url= | arkivdato=  }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.snsk.no/bergverk/gruve-7 | tittel= 100 års erfaring med industriell virksomhet i Arktis | besøksdato= 7. januar 2022 | utgiver= Store norske | arkiv_url= | dato = }}</ref> Store Norske Spitsbergen Kulkompani har økonomiske problemer, spesielt på grunn av lave kullpriser. Staten har store eierinteresser og vurderer fortløpende om drift skal fortsette.<ref>{{Kilde www | forfatter=Lie, Øyvind | tittel=Stor risiko for at kulldriften på Svalbard legges ned | url=http://www.tu.no/artikler/stor-risiko-for-at-kulldriften-pa-svalbard-legges-ned/223305 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=Teknisk Ukeblad Media | arkiv_url= | arkivdato=12. mai 2015 }}</ref>

Staten vurderer Store Norskes virksomhet i et større perspektiv enn det rent bedriftsøkonomiske. Selskapet er blant annet viktig for å opprettholde et stabilt samfunn på Svalbard.<ref name="STSK"/>

Andre energikilder med et visst omfang i Norge i dag er [[bioenergi]] og [[geotermisk energi]], det siste i form av grunnvarme til varmepumper. I flere norske byer drives busser med [[biogass]] fra blant annet gjenvunnet husholdningsavfall. Geotermisk energi utnyttes i varmepumper for oppvarming av bygninger. [[Bølgekraft]] har vært forsøkt utnyttet i forsøksanlegg som har havarert eller stanset.

[[Kjernekraft]] ble produsert i Halden og Kjeller, men disse anleggene var imidlertid kun for forskning. Det var [[Institutt for energiteknikk]] som stod bak denne virksomheten.<ref>{{Kilde www | forfatter= Haugstad, Tormod  | url= https://www.tu.no/artikler/ife-atomreaktoren-pa-kjeller-stenges/463710 | tittel= JEEP II- reaktoren på Kjeller – Vemodig at det er slutt på norsk atomkraft| besøksdato= 7. januar 2022 | utgiver= TU | arkiv_url= | dato = 25. april 2019}}</ref>

=== Utvikling av overføringsnettet ===
{{Utdypende artikkel|Sentralnettet}}

[[Fil:Hou710 ElectricityPriceArea.svg|mini|Kartet viser de ulike områdene for spotpris for elektrisk kraft i den nordiske regionen vinteren 2015. Norge har i dag fem budgivningsområder, Sverige er delt inn i fire (Malmö, Stockholm, Luleå og Sundsvall), Danmark er  delt inn i Øst- og Vest-Danmark, mens Finland, Estland, Litauen og Latvia ikke har denne oppdelingen.]]

Overføringsnettet distribuerer den elektriske kraften fra kraftstasjonene til forbrukerne, og i Norge skjer dette over de tre nettnivåene sentralnettet, regionalnettet og fordelingsnettet. Disse nettnivåene kjennetegnes med spenningsnivå og overføringskapasitet. Jo større avstander og effektmengder for den elektriske energien, desto høyere spenning.

Sentralnettet danner selve hovedveien i overføringsnettet og har stort sett spenning på 300 og 420 kV. Fordelingsnettet distribuerer kraften til sluttbrukerne, som kan være husholdninger og industribedrifter. Dette nettet deles inn i høyspent og lavspent fordelingsnett, der det førstnevnte vanligvis har spenningsnivåene 22 og 11 kV, og det sistnevnte typisk 230 V. Lavspent fordelingsnett vil si ledningene fra nettransformatorer til husholdninger og bedrifter. Mellom sentralnettet og fordelingsnettet er regionalnettet, som vanligvis har en spenning på 132 kV.

Sentralnettet er den viktigste delen av nettet, da feil her kan bety strømbrudd for svært mange forbrukere. Sentralnettet ble for en stor del bygget fra 1950-årene og frem til 1980-årene. Først i 1994 ble det etablert forbindelse gjennom hele Norge. Siden 1980-årene har det skjedd en stor forbruksøkning. Dette har ført til at en har kraftunderskudd i visse regioner, og at elektrisk kraft må overføres over lange avstander. Det er flere flaskehalser i nettet, altså at sentralnettet har manglende overføringskapasitet.

EU har en ambisjon om et fremtidig «nullutslippssamfunn», noe som fordrer at det skjer endringer av kraftsystemet i Europa og Norge. Norge er gjennom EØS-avtalen medlem av det indre energimarkedet. Det norske kraftsystemet sammenkoblet med syv andre land. Kraftsystemet i Norge er avhengig nordisk og europeisk samarbeid, både for den fysiske infrastrukturen, markedsløsningene og den juridiske delen av samarbeidet.<ref name="nettutviklingsplan">{{Kilde www | forfatter= Tonne, Hilde | url= https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/nup-2021/nettutviklingsplan-2021.pdf | tittel= Nettutviklingsplan 2021 | besøksdato= 8. januar 2021 | utgiver= Statnett | arkiv_url= | dato = 30. september 2021| format= pdf }}</ref>

[[Det grønne skiftet]] innebærer stor økning av forbruket av elektrisk energi. Mange nye kunder knytter seg til nettet. I årene 2010–2018 var den generelle forbruksveksten lavere enn 1 % per år. Siden 2019 forventes en årlig vekst på 5–10 % i enkelte regioner, med størst vekst ved kysten og rundt de største byene. Statnett, som utvikler sentralnettet, sier i sin utviklingsplan for 2021: «Energisystemet står overfor radikale omstillinger. Det høye tempoet i elektrifiseringen som vi har opplevd det siste halvannet år vil fortsette.» Den store forbruksveksten i årene fremover må møtes med økt produksjon, og Statnett forventer at havvind for en stor del vil kunne dekke opp etterspørselen. Statnett planlegger for en forbruksvekst opptil 220 TWh i 2050.<ref name="nettutviklingsplan"/>

Siden 2010 har Statnett bygget og oppgradert kraftledninger med lenge over 2 000 km, det er etablert tre nye mellomlandsforbindelser og mange transformatorstasjoner. Tiltakene har bedret forsyningssikkerheten, sørget for økt forbruk og produksjon,samt økt verdiskapingen i norsk vannkraftverk. Imidlertid har økt belastning og eldre anlegg gitt økt risiko for avbrudd i kraftforsyningen i flere områder. Norge er delt inn i fem prisområder, noe som skyldes flaskehalser i overføringskapasiteten. Altså at sentralnettet har begrenset kapasitet for overføring av kraft fra et området til et annet. I 2030-årene forventes behov for fornyelse av kraftledninger. Det vil bli bygget nye 420 kV-ledninger i Finnmark opp til Adamselv og Varangerbotn. I Midt-Norge og på Vestlandet planlegges nye kraftlinjer ut mot kysten, mens for hele resten av landet er det oppgradering av 300 kV-linjer til 420 kV-nivå som har høy prioritet.<ref name="nettutviklingsplan"/>

Med overføring av elektrisitet i kraftnettet oppstår tap ved at noe elektrisk energi går over til andre energiformer som ikke kan benyttes. Det er snakk om varmetap som oppstår i alle elektriske ledere, men også andre fenomener gjør seg gjeldende. Det totale tapet i kraftnettet i Norge ligger normalt på 10 TWh per år, eller 8 % av vanlig årsproduksjon. Da er tapene både i sentral- regional- og fordelingsnett også inkludert.<ref name="ByggeNor">{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-14-20112012/id673807/ | tittel=Meld. St. 14 (2011-2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet | dato = 2012 | besøksdato= 8. januar 2022 | utgiver=[[Olje- og energidepartementet]]  }}</ref>

[[Fil:HVDC Europe.svg|mini|Eksisterende [[HVDC]]-kabler (rød) og foreslåtte eller under bygging (blå og grønn) i Europa.]]

I 1976 og 1977 ble det lagt en høyspent sjøkabel for likestrøm mellom  Kristiansand og Jylland i Danmark (Skagerrak 1 og 2). Senere ble Skagerrak 3 satt i drift i 1993, og en fjerde kabel (Skagerrak 4), i 2014. I ettertid lagt sjøkabler til Nederland (2008 ble [[NorNed]]), Tyskland (2020 [[NordLink]]) og Storbritannia ([[North Sea Link]] 2021).<ref name="Kraftutveksling">{{snl|kraftutveksling med utlandet|Kraftutveksling med utlandet}}</ref>

Norges vannkraftbaserte kraftsystem med sin store magasinkapasitet er spesielt interessant for [[Utenlandsforbindelse for kraft|kraftutveksling med naboland]] med termiske kraftsystemer. En grunn er at vannkraftverkene har evne til hurtig å endre produksjonen, mens kraftstasjoner med dampturbiner ikke kan endre sitt effektpådrag like hurtig. Dette er en ulempe når forbruket gjennom døgnet endrer seg, spesielt om forbruket har en kortvarig toppverdi. En tilknytting til det norske systemet vil derfor kunne bidra med effekt når behovet i disse landene øker og minker.<ref name="Kraftutveksling"/> En annen grunn er de store årvisse variasjonene som kan oppstå i det norske kraftsystemet: I år med mye nedbør vil en ha større innenlandsk produksjon enn forbruk av energi. Dette medfører eksport fra Norge. I år med lavt tilsig vil Norge derimot være avhengig av import fra nabolandene.<ref name="ByggeNor"/>

Prisen for elektrisk kraft i Norge er som følge av disse kabelforbindelsene ble i 2014 beregnet til å øke med cirka 4 øre/kWh. Statnett beregnet prisøkningen til å bli cirka 4 øre/kWh i 2020, og nesten 3 øre/kWh i 2030 sammenlignet med om kablene ikke var bygget.<ref>{{Kilde www | forfatter=Lie, Øyvind | url=https://www.tu.no/artikler/norges-kraftoverskudd-forsvinner-til-england/230246 | tittel=Kraftkabler til utlandet – Norges kraftoverskudd forsvinner til England | besøksdato= 8. januar 2022 | utgiver=Teknisk Ukeblad Media | arkiv_url= | dato=20. august 2014 }}</ref> Det er imidlertid forskjellige oppfatninger om påvirkning av fremtidig kraftpriser i Norge, blant annet mener Senter for miljødesign av fornybar energi (CEDREN) at prisene på sikt vil bli lavere på grunn av utenlandsforbindelsene.<ref>{{Kilde www | forfatter= Molnes, Geir  og Akerbæk, Eva | url= https://www.faktisk.no/artikler/zl9dw/dette-ma-du-vite-om-stromprisene | tittel= Dette må du vite om strømprisene | besøksdato= 8. januar 2022  | utgiver= faktisk.no | arkiv_url= | dato = 29.09.2021 | format= }}</ref> Spørsmålet om de økonomiske konsekvensene av forbindelsene er omstridt, spesielt fordi usikre faktorer i fremtiden er bestemmende.<ref name="Kraftutveksling"/>