Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Deportasjon ===
[[File:Emma Goldman's deportation photo, 1919.jpg|thumb|upright|Emma Goldmans deportasjonsbilde, 1919]]

Goldman og Berkman ble løslatt fra fengselet i 1919 under den epoke som i USA er betegnet som «Red Scare»,<ref>Ackerman, Kenneth D. (2007): ''Young J. Edgar: Hoover, the Red Scare, and the Assault on Civil Liberties'', NY: Carroll & Graf.</ref><ref>Dunning, Jonathan (2019): [https://digitalcommons.murraystate.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1151&context=etd «American Bolsheviki: The First Red Scare in the United States, 1917 to 1920»] (PDF), ''Murray State University''</ref> frykt for den politiske venstresiden generelt, da offentlig angst for krigstidens pro-tyske aktiviteter hadde utvidet seg til en gjennomgripende frykt for [[bolsjevisme]]n og utsiktene til en forestående radikal revolusjon. Det var en tid med sosial uro på grunn av fagforeningsorganisering av streiker og aksjoner fra aktivistiske innvandrere. [[USAs justisminister|Riksadvokat]] [[Alexander Mitchell Palmer]] og [[J. Edgar Hoover]], sjef for det amerikanske justisdepartementets General Intelligence Division (nå [[Federal Bureau of Investigation|FBI)]], var innstilt på å bruke ''Anarchist Exclusion Act'' og dens utvidelse fra 1918 for å deportere alle ikke-borgere de kunne identifisere som talsmenn av anarki eller revolusjon. «Emma Goldman og Aleksander Berkman,» skrev Hoover mens de satt i fengsel, «er uten tvil to av de farligste anarkistene i dette landet, og tilbakevending til samfunnet vil resultere i unødig skade.»<ref>Sitert i Drinnon (1961), s. 215.</ref>

Under hennes deportasjonshøring den 27. oktober 1919 nektet Goldman å svare på spørsmål om hennes tro, med den begrunnelse at hennes amerikanske statsborgerskap ugyldiggjorde ethvert forsøk på å deportere henne i henhold til ''Anarchist Exclusion Act'', som kun og bare kunne håndheves mot ikke-statsborgere i USA. Hun presenterte i stedet en skriftlig uttalelse: «I dag blir såkalte utenlandske deportert. I morgen vil [[Amerikanske urfolk|indianere]] bli forvist. Allerede foreslår noen patrioter at innfødte amerikanske sønner for hvem demokrati er et hellig ideal bør utvises.»<ref> [https://www.nytimes.com/1919/10/28/archives/deportation-defied-by-emma-goldman-anarchist-leader-refuses-to.html «Deportation Defied by Emma Goldman»], ''The New York Times''. 28. oktober 1919.</ref> Louis F. Post ved [[Arbeidsdepartementet (USA)|Arbeidsdepartementet]], som hadde den ytterste myndighet over beslutninger om deportasjoner, fastslo at tilbakekallingen av ektemannen Kershners amerikanske statsborgerskap i 1908 etter hans domfellelse også hadde opphevet hennes. Etter først å ha lovet en fortsatt juridisk kamp,<ref> [https://www.nytimes.com/1919/12/01/archives/will-fight-deportation-emma-goldman-and-berkman-hailed-as-martyrs.html «Will Fight Deportation»], ''The New York Times''. 1. desember 1919.</ref> besluttet Goldman seg for ikke å anke kjennelsen.<ref>Post (1923), s. 13–14.</ref>

[[Fil:Buford-ustransport.jpg|thumb|upright|left|USAT «Buford».]]
Arbeidsdepartementet inkluderte Goldman og Berkman blant 249 fremmede/utenlandske som ble deporterte som helhet, for det meste mennesker med bare vage assosiasjoner til radikale grupper, som hadde blitt revet med i regjeringsrazzia i november.<ref>McCormick (1997), s. 158–163.</ref> USAT «Buford», et skip som pressen fikk kallenavnet «Sovjet-arken», seilte fra hærens havn i New York (''Port of Embarkation'') 21. desember.<ref name="ark"> [https://www.nytimes.com/1919/12/21/archives/ark-with-300-reds-sails-early-today-for-unnamed-port-bufords.html 'Ark' with 300 Reds Sails Early Today for Unnamed Port], ''The New York Times''. 21. desember 1919.</ref><ref> Clay, Steven E. (2011): [http://usacac.army.mil/cac2/cgsc/carl/download/csipubs/OrderOfBattle/OrderofBattle4.pdf ''U. S. Army Order Of Battle 1919–1941''] (PDF). Bind 4. The Services: Quartermaster, Medical, Military Police, Signal Corps, Chemical Warfare, And Miscellaneous Organizations, 1919–41. Vol. 4. Fort Leavenworth, KS: Combat Studies Institute Press. ISBN 978-0984190140. LCCN [https://lccn.loc.gov/2010022326 2010022326].</ref> Rundt 58 vervede menn og fire offiserer sørget for sikkerheten ombord på reisen, og pistoler ble delt ut til mannskapet.<ref>Post (1923), s. 4.</ref><ref> Murray (1955), s. 208–209.</ref> Det meste av pressen bifalt entusiastisk. ''Cleveland Plain Dealer'' skrev: «Det er håp og forventet at andre fartøyer, større, mer rommelig, som frakter lignende laster, vil følge i hennes kjølvann.»<ref>Murray (1955), s. 208–209.</ref> Skipet gjorde landgang i den [[Finland|finske]] havnen [[Hangö]] lørdag 17. januar , 1920.<ref>[https://www.nytimes.com/1920/01/18/archives/soviet-ark-lands-its-reds-in-finland-buford-reaches-hango-and.html «Soviet Ark Lands its Reds in Finland»], ''The New York Times''. 18. januar 1920.</ref> Ved ankomst til Finland førte de finske myndighetene de deporterte til den russiske grensen under et våpenhvileflagg.<ref> Murray (1955), s. 207–208; Post (1923), s. 1–11.</ref>