Redigerer Embetsmannsstaten (avsnitt)

==== Oscar Is innrømmelse og skandinavismen (1844–1850) ====
[[Bilde:Coat of Arms of the Union between Sweden and Norway.svg|miniatyr|Det nye [[Unionsvåpen]]et var halvt norsk og halvt svensk, og likestilling var dermed oppnådd.]]
Karl Johan døde den 8. mars 1844, og dermed var en dominerende konge borte. [[Oscar I]] manglet farens sterke personlighet. Karl Johan og Wedel Jarlsberg igangsatte i 1836 arbeid med å styrke regjeringen. Til sammen skapte dette en sterkere og mer selvstendig regjering. Det var særlig i Oscar Is første hele år som konge, da [[Frederik Stang]] var kommet inn i regjeringen, at man merket en mer selvstendig regjering.<ref>Side 384, Sejersted</ref> 

Oscar I skapte oppmerksomhet rundt seg selv da han kom unionskomiteen i forkjøpet. Han ga som morgengave til det norske folk at han skulle tituleres slik nordmennene ønsket med «Konge av Norge og av Sverige» ved anliggender som angikk Norge. Oscar I endret også [[unionsvåpen]]et. Karl Johans unionsvåpen var tredelt med to tredjedeler tildelt svenske symboler og en tredjedel norske. [[Tre kronor]] var stilt over [[den norske løve]]. Oscar I ga Norge et nytt unionsvåpen der de to rikene fikk halvparten hver, og der den norske løve sto under den norske kronen. I tillegg ble det norske flagget forandret ved at det ble lagt til et unionsmerke i kantonen, altså øverst mot flaggstangen. Unionsmerket skulle legges til både handels- og orlogsflagget, og dermed mistet Norge det «rene» handelsflagget, mens orlogsflagget ble langt mer norsk i utforming.<ref>Side 385-86, Sejersted</ref>

Innrømmelsene fra Oscar I kom i en tid med en begynnende [[skandinavisme]]. Historikeren [[Peter Andreas Munch]] var en av de norske forkjemperne.<ref>Side 386, Sejersted</ref> For skandinavismens forkjempere var tanken den at Skandinavia besto av tre folk som en gang var ett, med felles religion, språk og historie. Tanken for skandinavistene var fred og en nøytralitetspolitikk som sikret denne. Dette var ikke tilfeldig. Danmark var bekymret for Tyskland, og Sverige og Norge for Russland. Tanken var i hovedsak en studenttanke, og med Oscar Is velsignelse dro norske studenter til studentmøte i Danmark i 1845 for første gang. Den første utfordring som skandinavismen fikk, skjedde da tyskdominerte områder i Danmark gjorde opprør, og det ble hintet om at de ville få støtte fra tyskere utenfra. Danmark ba om hjelp, og Oscar I gjorde klar 15&nbsp;000 mann for å forsvare Danmark. Han ba om 3000 i Norge, men både regjering og Stortinget svarte vagt. De 3000 ble gjort klare under forutsetning av at Norge ikke skulle ha noen «varigere tilnærmelse til Danmark». [[400-årsnatten|Firehundreårnatten]], som unionen med Danmark ble kalt, var med andre ord ikke glemt. Hæren ble uansett ikke nevnt fordi verken Russland eller Preussen ønsket å støtte opprørere og nasjonalister mot sin lovlige konge.<ref>Side 289-292, Jensen</ref>