Redigerer Elv (avsnitt)

== Flom ==
[[Fil:Isgangen i Stor-Elvdal.jpg|thumb|[[Isgang]] og flom i [[Stor-Elvdal]] i april 1928. Legg merke til at det også er tømmerstokker sammen med isen, denne gangen var [[Tømmerfløting]] om våren helt alminnelig. {{byline|Ole B. Solem/[[Norges vassdrags- og energidirektorat]]}}]]
{{Utdypende|Flom}}
I Norge er [[Storofsen]] den mest kjente flomkatastrofen i juli 1789 der 68 mennesker omkom. Vannføringen var da sannsynligvis {{formatnum:5000}}&nbsp;m<sup>3</sup>/s ved Øyeren og nedover<ref name=VR/>. [[Flom]] i en elv er forøvrig karakterisert av at vannføringen er uvanlig stor, og at elva går over sine bredder. Fra tidligere tider er det en rekke historier og mytologiske fortellinger om flom. En av de verste katastrofene fra moderne tid er flom i [[Yangtze]] i 1931 der fire millioner mennesker omkom på grunn av hungersnød da risavlingene ble ødelagt. Aller størst flomvannføring har Amazonas som er målt til 279&nbsp;000&nbsp;m<sup>3</sup>/s, imidlertid antas det at høyest flom vil kunne bli mellom 310 og 320&nbsp;000&nbsp;m<sup>3</sup>/s. Et spesielt fenomen er [[Jökulhlaup]] som skjer når [[Bredemt sjø|bredemte innsjøer]] på Island plutselig tappes. Vulkanen [[Katla]] har ved utbud forårsaket Jökulhlaup med en vannføring i tilhørende elv som kortvarig sannsynligvis kan være på {{formatnum:100000}}&nbsp;m<sup>3</sup>/s<ref name=VR/>.

I Norge forekommer de største flommene når snøsmeltingen om våren skjer samtidig med kraftig regn. [[Vesleofsen|Storofsen]] i [[Glomma]] i 1995 er et eksempel. Noe som bidrar til å gjøre denne typen flommer store er at marken er mettet og lite vann kan infiltrere. Dessuten har snøen som allerede er fuktig på denne tiden av året liten evne til å ta opp ytterligere vann fra nedbøren.

=== Høst- og vårflom ===
Vårflommene har sammenheng med snøsmeltingen og er karakterisert ved store døgnvariasjoner i vannføringen i vassdraget. Typisk har vårflommen sitt høydepunkt i april-juni i norske vassdrag<ref name=VR/>. Vassdragene som munner ut i Oslo-fjorden har sitt maksimale vannføring senere enn vassdragene på Vestlandet<ref name=VR/>. I mai og juni oppstår en ny flom når snøen i fjellområdene og høyereliggende skogsområder på Østlandet smelter<ref name=VR/>. Store vårflommer er typiske for de store nedbørfeltene som en finner på Østlandet og i Finnmark<ref name=VR/>. Langs kysten fra Troms og sørover er det derimot høst- og vinterflommene som er størst. Her er det gjerne slik at mye snø smelter i løpet av vinteren, dermed kommer det flere mindre flommer utover vinteren<ref name=VR/>. En annen grunn er ujevn fordeling av nedbøren over året, slik at det kommer med nedbør om høsten enn om våren<ref name=VR/>.

Snøsmeltingen er en viktig prosess for vårflom, og inntreffer når hele snødekket har fått en temperatur på 0&nbsp;°C. Før dette inntreffer er det gjerne en del vann som er [[Fukttransport|kapillært bunnet]] i de øverste lagene av snømassene. Hurtigheten for avgivelse av smeltevann er avhengig av solstråling, konveksjon med luft, kondensasjon til luften fra snøoverflaten, varmeledning fra bakken og varmetilskudd fra nedbør<ref name="HP"/>. [[Albedo]] for nysnø er høy, rundt 90&nbsp;%, men for gammel skitten snø er denne gjerne 50&nbsp;%. Solstråling, selv på overskyete dager, har stor betydnin for energitilførselen til smelteprosessen. Den konveksjon betyr også mye, spesielt ved vind, mens ved stille være er den ubetydelig<ref name=HP/>. De to siste faktorene for snøsmeltingen har mindre betydning, men regnvære kommer som et tillegg til selve smeltevannet<ref name=HP/>. Ved snøsmelting i klart vær vil det oppstå to maksima, dette første er midt på dagen når solstrålingen er mest intens. Det andre inntreffer på ettermiddagen når lufttemperaturen er størst<ref name=HP/>. Spesielt store vårflommer kan inntreffe når snøsmelting og sterk nedbør inntreffer samtidig på slutten av perioden for snøsmelting<ref name=HP/>. Snøsmeltingen kan bli kraftig på grunn av varmetilførselen i regnet. Samtid har snøen nå liten evne til å akkumulere vann, og en tredje faktor er at bakken gjerne er mettet av vann, spesielt om det er [[tele]]. Under [[Vesleofsen]] var forholdene mer eller mindre som dette.

=== Regnflom ===
[[Fil:Sogna i flom juli 2007 027.jpg|thumb|[[Sogna]] i [[Buskerud]] flomstor i juli 2007]]

Regnflommer kommer hurtig, spesielt i flomelver, karakterisert med små nedbørfelt og få innsjøer. Et eksempel på en stor flomelv er [[Saltelva|Saltdalselva]] i Nordland. Et mål på bidraget fra et nedbørfelt og en mulighet for å sammenligne flommer i forskjellige elver er spesifikk flomavløp<ref name=VR/>. Dette måles i liter vann per sekund og per kvadratkilometer. På vestlandet kan de største flomavløpene oppstå i elver som har bratte, små nedbørfelt med liten vegetasjon. Det er for slike elver funnet at avløpet fra felten kan være 3&nbsp;000&nbsp;l/s km²<ref name=VR/>. Enda større avløp vil en finne i byer, og i Oslo ble det 13. juli 1984 målt 10&nbsp;300&nbsp;l/s&nbsp;km² fra et område i vestre Vika<ref name=VR/>. Til sammenligning var avløpet fra nedbørfeltene til Glomma under Storofsen ikke mer enn 120&nbsp;l/s&nbsp;km²<ref name=VR/>.

=== Flom og betydning for livet i elvene ===
Som nevnt er ofte flomperioder både på våren og høsten hvor elvene renner over sine bredder og legger igjen sedimenter på flomsletta. Her tar de også med seg nye sedimenter nedover elva igjen. Den utveksler da næringsstoffer og sediment med flomsletta, noe som er viktig for det terreste system.

=== Flom på grunn av klimaendringer ===
De siste årene har det vært hyppige flommer i Norge som relateres til [[klimaendringer]]. NVE har gjort studier for å si noen om hyppigheten, størrelsen og konsekvenser på lang sikt<ref>{{kilde www |url=http://www.nve.no/Documents/Klimaendringer%20og%20arealplanlegging%20notat%2019012012.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120525082240/http://www.nve.no/Documents/Klimaendringer%20og%20arealplanlegging%20notat%2019012012.pdf |arkivdato=2012-05-25 }} NVE.no - Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen</ref> Sannsynligheten for slike hendelser er prognosert til å øke. Der årets største flom er en regnflom, kan flommene komme til å bli større. Langs kysten vil flommene komme til å øke med 20–60&nbsp;% mot slutten av dette århundre. Lokale ekstreme flommer der små bratte elver får svært stor vannføring kortvarig vil kunne øke<ref>{{kilde www |url=http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=9911 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140106193656/http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=9911 |arkivdato=2014-01-06 }} http://www.cicero.uio.no - Flere og større flommer i framtiden</ref>.