Redigerer Elektrisk spenning (avsnitt)

===Indre motstand===
[[Fil:BalakovoNPP tb.jpg|mini|Dekslene til en generator i [[Balakovo kjernekraftverk]] i Russland er fjernet. En kan se deler av viklingene i statoren, og et rørsystem med kjølevann for å fjerne tapsvarme i viklingene. Varmen utvikles på grunn av indre motstand i viklingene.{{byline|Alexander Seetenky}}]]

I avsnittet lenger opp ble resistans forklart som en egenskap som er tilstede ved praktisk talt alle elektriske ledere. Resistans er også tilstede inne i en spenningskilde, slik at ladningene som drives av ems mister energi også inne i spenningskilden. Dermed er det ikke den samme spenningen på terminalene som ems. Denne resistensen gis ofte symbolet ''r'' og kalles [[indre motstand]] eller indre resistans. Om den indre resistansen er konstant og uavhengig av strømmen kan forholdet mellom klemmespenningen (spenningen på terminalene) og ems uttrykkes slik:<ref name=YL859>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 859]]</ref>

:<math> U_{ab} = \mathcal{E} - Ir</math>

der ''I'' er strømmen som går ut av spenningskilden og de andre størrelsene er de samme som før. Ut fra dette ser en at spenningen over terminalene til spenningskilden vil falle lineært med strømmen, eller belastningen som en sier. Dermed er det bare i ubelastet tilstand at ems er lik klemmespenning ''U<sub>ab</sub>''. Spenningen i ubelastet tilstand er det også vanlig å kalle for ''tomgangsspenningen''. I likhet med at motstanden i ledere fører til oppvarming og avgivelse av energi, skjer det samme i spenningskilden. Som en konsekvens av dette må en stor generator tilføres store mengder kjøleluftluft eller kjølevann for at ikke temperaturen skal bli skadelig høy.<ref>[[#EM|A. E. Fitzgerald (1992), s. 577-578]]</ref>

For en spenningskilde som er tilknyttet en ekstern krets vil klemmespenningen ''U<sub>ab</sub>'' være lik spenningsfallet i den ytre kretsen, altså ''U<sub>ab</sub> = IR''. Ligningen over kan da kombineres med denne slik at en får sammenhengen:

:<math> \mathcal{E} - Ir = IR </math>

Der leddet på venstre side er klemmespenningen til spenningskilden og ''R'' representerer summen av all resistans i den ytre kretsen.

I en elektrisk krets kan det være mer enn én spenningskilde. Om størrelsen av disse og andre kretselementer er innenfor visse verdier, samt polaritet og tilkoblinger er spesielt valgt, kan det hende at bare en av kildene leverer effekt. Tilfellet kan være så enkelt at kretsen kun består av to spenningskilder der positive og negative terminaler på begge kildene er koblet sammen. I en situasjon som dette vil det gå effekt til den spenningskilden som har høyest ems til den som har lavest. Et praktisk tilfelle der dette skjer er [[generator]] i en bil som leverer strøm til bilens batteri (akkumulator). Da blir ligningen over slik:<ref name=YL865>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 865]]</ref>

:<math> U_{ab} = \mathcal{E} + Ir </math>

Der ''U<sub>ab</sub>'' er spenningen mellom batteriets terminaler. Alt etter hvor stor ''U<sub>ab</sub>'' er, vil batteriet ta imot mye eller lite energi i tiden dette skjer. Energien som batteriet mottar konverteres til kjemisk energi. Effekten levert til batteriet som omformes til kjemisk energi er gitt av ''P = εI''.<ref name=YL865/>

Leddet ''Ir'' er som før størrelsen av spenningsfallet inne i batteriet, men nå er det nødvendig at ''U<sub>ab</sub>'' er større enn batteriets ems pluss dette spenningsfallet. Når et batteri blir ladet opp på denne måten vil indre motstand ''r'' føre til varmeutvikling som ledes ut til omgivelsene.<ref name=YL865/>