Redigerer Elefanter (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Lightmatter elephanttrunk.jpg|miniatyr|Å gni seg i øynene med snabelen er en måte å vise underdanighet på for elefanter.]]

=== Elefantflokken ===
Elefantene er i høy grad sosiale dyr som regnes som svært intelligente. Hannene kalles ''okser'', hunnene ''kuer'' og avkommet ''kalver''. Kjønnsmodne okser lever atskilt fra kuene og deres avkom. En typisk elefantflokk består normalt av 9–11 dyr, men flokker på 2–20 individer kan regnes som normalt. Individene i en familieflokk er som regel svært nært beslektet med hverandre.

Elefanter er ikke territoriale, men vandrer gjerne både natt og dag. Mest vandrer gjerne savanneelefanten. Flokken befinner seg sjelden mer enn en dagsmarsj unna vann. Afrikanske savanneelefanter lever gjerne i større flokker enn sine to nærmeste slektninger, skogselefanten og den asiatiske elefanten. De afrikanske elefantene er dessuten ofte mer aktive på dagtid enn den asiatiske, men på den varmeste tiden av døgnet hviler savanneelefanten som regel på en skyggefull plass.

Elefanter kan vandre opp mot 195&nbsp;km per dag, men gjennomsnittet er ca. 25&nbsp;km. Savanneelefanter vandrer gjerne mest av de tre artene. Når de forflytter seg mellom ulike beiteplasser, er gangfarten i snitt ca. 6&nbsp;km/t. En elefant kan imidlertid nå en toppfart på {{Nowrap|25–40 km/t}}, men den kan verken trave eller galoppere. Elefanter har derimot et subbende løpesett, der tre av beina alltid er i kontakt med bakken. De kan ikke hoppe, så en grøft på to meters bredde er nok til å holde dem innesperret.

==== Familieflokken ====
[[Fil:Namibie Etosha Elephant 04.JPG|miniatyr|Familieflokk i [[Etosha nasjonalpark]], Namibia]]
Kuer og avkom lever i et [[hierarki]]sk matriarkalsk [[flokk]]system som ledes av en eldre hunnelefant, som regel den eldste og største kua i flokken, som kalles en ''matriark''. Matriarken er også normalt det klokeste og mest erfarne dyret i flokken, siden visdom og erfaring er viktigere enn størrelse og styrke. Dyrene i flokken består av nært beslektede individer og deres avkom. Matriarken har avansert til denne posisjonen etter at den forrige matriarken enten har blitt for gammel til å klare oppgaven eller er død. Den nye og gamle matriarken var som regel svært nære slektninger.

Matriarkens erfaring og dyktighet er essensielt for flokkens framtid. Matriarken bestemmer normalt når og hvor flokken skal bevege seg, spise, drikke, bade og hvile. Som regel er matriarken en suveren leder, men det hender også at hennes posisjon i flokken er uklar eller til og med omstridt. Dette har som regel med personlighet, genetisk arv, eller tidligere hendelser å gjøre.

Når flokken vandrer, er det ikke uvanlig å se at elefantene holder hverandre i halen med snabelen. Matriarken leder an. De yngste individene går alltid midt i flokken for maksimal beskyttelse. Baktroppen dannes som regel av ett eller flere fullvoksne individer, ofte den hunnen som står matriarken nærmest på rangstigen. Når matriarken dør eller begynner å bli for gammel for oppgaven, som regel i 50–60-årsalderen, vil den nest eldste i flokken normalt rykke opp i hennes sted.

==== Familiebåndgrupper ====
Det hender også at ulike flokker danner en såkalt familiebåndgruppe. Denne gruppen består som regel av fem eller flere flokker som er i slekt med hverandre, men båndene individene imellom er løsere enn i familieflokken. Familiebåndgrupper kan bestå av inntil 50 individer eller mer. Slike grupper dannes helst når båndene innad i familieflokken svekkes, og når den matrilineære linjen i en familie står i ferd med å splittes opp. Årsaken til slike dannelser finner man gjerne i terskelen for flokkens eksistensgrunnlag. Når grunnlaget for familieflokkens eksistens er tilstrekkelig svekket, dannes det gjerne familiebåndgrupper.

==== Klaner ====
Det hender også at flere flokker samler seg i en kjempeflokk, kalt en ''klan'' eller ''elefantklan''. Klaner på opp mot 200 dyr eller mer er ikke uvanlig, selv om slike samlinger også kan bestå av færre dyr. Klanen består som regel av familiebåndgrupper og familieflokker som naturlig deler habitat og ressurser i den vanskelige tørketiden. Klanområdet er derfor det området som har best forutsetning til å fø dyra i tørketiden. Også i regntiden kan det dannes klaner som kan komme opp i hele 1&nbsp;000 dyr, avhengig av [[topografi]]en i området og oversvømmelsenes omfang.

==== Kjønnsmodne okser ====
Yngre voksne okser holder ofte sammen i små løse ungkarsflokker, uten en bestemt leder. Etter hvert som de blir eldre, blir de gjerne mer solitære. De eldste hannene er som regel alltid solitære. Det er bare i paringstiden at det er kontakt mellom kjønnene. Brunsten til oksen kalles «''musth''». Brunstige okser kan bli svært aggressive og har ofte en destruktiv atferd. I denne perioden vil oksen oppsøke kuene for å pare seg. Der vil han forsøke å jage vekk andre hanner, herunder også unger og ungdyr. Det hender ofte at unger drepes av okser i musth, og det finnes også en rekke eksempler på at mennesker har blitt drept av slike dyr. Hos hanner i musth skilles det ut en væske fra tinningkjertelen, synlig som en fuktig stripe i tinningen på dyret, mellom øynene og ørene. Hannens kjønnsorgan er S-formet og kan hos fullvoksne okser veie opp mot {{Nowrap|45 kg}}.

=== Kommunikasjon ===
[[Fil:Elephant With Trunk In Others Mouth.jpg|miniatyr|Kommunikasjon med fysisk berøring]]
Elefanter kommuniserer med [[kroppsspråk]] og lyder. De kraftigste lydene støtes ut av snabelen og minner om et kraftig [[trompet]]støt. Mange lyder er imidlertid så lavfrekvente at [[menneske]]r ikke oppfatter dem. Slike lyder kan bære over svært store distanser (opp mot {{Nowrap|4–10 km}}, avhengig av de atmosfæriske forholdene) og gjør elefanter i stand til å kommunisere med flokker som befinner seg langt unna. Asiatiske elefanter har en kvitrende måte å kommunisere på, som er ukjent hos de to afrikanske artene, som er mer kjent for sin rumlende måte å kommunisere på.

I 1998 oppdaget den kvinnelige [[zoologi|zoologen]] Joyce Poole en flokk med ungdyr i Tsavo nasjonalpark i Kenya, som ytret lyder man tidligere aldri hadde hørt fra en elefant. En nærmere studie viste at de kom fra en ung ku ved navn ''Mlaika''. Hun etterlignet lyden av [[bil]]trafikk i det fjerne. Etterligningene var så gode at Poole hadde store problemer med å skille ekte og uekte billyder fra hverandre. Pools oppdagelser dannet senere grunnlag for en studie av fenomenet i regi av det vitenskapelige tidsskriftet [[Nature]]. Denne studien viser blant annet til en 23 år gammel okse som tilbragte 18 år av livet sammen med asiatiske elefanter. ''Calimero'', som han het, hadde lært seg å etterligne den kvitrende måten asiatiske elefanter kommuniserer på. Elefanter tilhører således en eksklusiv gruppe med dyr som kan imitere lyder, noe som ellers bare er kjent blant [[fugler]], [[klassiske delfiner|delfiner]] og mennesker.<ref>[http://news.nationalgeographic.com/news/2005/03/0323_050323_elephantnoise_2.html James Owen, for National Geographic. March 23, 2005. «Elephants Can Mimic Traffic, Other Noises, Study Says». Nationalgeographic.com]</ref>

Det har blitt dokumentert at elefanter kommuniserer mest aktivt tidlig på kvelden, når de atmosfæriske forholdene er mest gunstige for kommunikasjon over lang avstand. Også tramping med bena er en måte å kommunisere over avstand på. Det er også påvist at elefanter kan fange opp lave frekvenser (infralyd) som beveger seg gjennom bakken med føttene, som så leder lyden opp til det indre øret.

Kroppsspråk er også en viktig måte for elefanter å kommunisere på, både på kort avstand og gjennom fysisk berøring med snabelen. Elefanter viser eksempelvis [[dominans]] gjennom å reise hodet, løfte snabelen høyt, og spre ut de store ørene. De kan også flikke med ørene, riste på hodet og komme med trompet- og dype kraftig rumlende lyder. Underdanighet vises gjennom å senke hode og snabel, legge ørene flatt inntil, gni seg i øynene med snabelen, eller vagge med kroppen fra side til side. Tilhørighet og kjærlighet demonstreres gjennom varsom berøring med snabelen, eksempelvis når ei ku trøster en kalv. Elefanter kan imidlertid også bruke snabelen fysisk til å demonstrere styrke og dominans.

=== Intelligens ===
Elefanter regnes som svært intelligente dyr, med meget god [[hukommelse]], derav uttrykket «elefanter glemmer aldri». Elefanter tilhører en eksklusiv gruppe med arter som er i stand til å gjenkjenne sitt eget [[speil]]bilde, en egenskap som tidligere kun var påvist hos mennesket, [[menneskeaper]] og [[klassiske delfiner|delfin]]er. Det er også påvist at elefanter [[sorg|sørger]] når dyr i flokken dør.<ref>[http://www.forskning.no/Artikler/2005/oktober/1130417251.4 Grønli, Kristin Straumsheim. 28.okt 2005. «Elefanter viser interesse for sine døde». forskning.no] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2005/oktober/1130417251.4 |date=20061020152556 |df=iso }}</ref> De viser også stor nysgjerrighet overfor [[skjelett|elefantskjeletter]]. Særlig kraniet undersøkes grundig med snabelen. Likeledes mener forskerne at elefanter i større grad enn andre dyr er avhengige av gode rollemodeller for å bli harmoniske individer som voksne – de lærer på en intelligent måte. Deres overlevelsesatferd er i stor grad basert på god hukommelse, noe som er svært viktig ettersom migrerende elefanter i tørketiden er nødt til å huske hvor det finnes kilder til tilstrekkelig mat og vann.

Om man ser bort fra [[primater]], fødes de fleste pattedyr med en [[hjerne]] som utgjør omkring 90&nbsp;% av vekten til et voksent individ. Den menneskelige hjernen utgjør imidlertid kun 26&nbsp;% av vekten til en voksen ved [[fødsel]]en, mens elefanthjernen utgjør ca. 35&nbsp;% av vekten til et voksent individ. Som voksen har elefanten den største hjernen i forhold til kroppen av alle, om man ser bort fra mennesket.

=== Forplantning ===

==== Brunst og paring ====
[[Fil:Elefetusus.jpg|miniatyr|Fjorten stadier i elefantfosterets utvikling. De første seks stadiene er fra 1 til 10 måneder. En unik samling i Naturhistorisk Museum i [[Maputo]], [[Mosambik]].]]
Elefanter har ikke en spesiell paringstid, men parer seg året rundt. Statistisk er imidlertid [[regntid]]en den mest og tørkeperioder de minst driftige. Den afrikanske hunnens [[brunst]] varer i ca. {{Nowrap|48 timer}}, mens den asiatiske hunnen er mottagelig i kun {{Nowrap|24 timer}}. Hannen brunst kalles «''musth''». Hanner i brunst blir gjerne svært aggressive og utilregnelige. Han må lukte på hunnens kjønnsorgan for å kunne avgjøre om hun er i brunst eller ikke. Som oftest er det de største og sterkeste hannene som får pare seg, ofte hanner som er omkring femti år gamle og har enorme støttenner. Elefantens penis er så bevegelig at hannene faktisk kan klø seg på magen med den.

[[Fil:Mother And Baby Elephant.jpg|miniatyr|venstre|Afrikansk savanneku med kalv]]

==== Kalving og tilvekst ====
Etter en drektighetstid på ca. 22 måneder føder hunnen som regel en enslig kalv, som gjerne veier {{Nowrap|90–120 kg}} ved fødselen. Tvillingfødsler er svært sjeldne. Like etter fødselen kan kalven reise seg og følge mora. Hele flokken vil beskytte kalven. Det hender også at flere enn mora ammer kalven. Yngre hunner fungerer dessuten som barnepiker. Voksne hunner føder gjerne en ny kalv hvert 4.–9. år (3.–4. år for asiatiske). Den forrige kalven avvendes før hun føder på nytt. Indiske elefanter avvendes i snitt når de er ca. 48 måneder gamle. Elefanter blir kjønnsmodne når de er omkring 10–14 år gamle (ca. 17 år for oksekalver av afrikanske savanneelefanter). Hanner forlater flokken på denne tiden. Først i slutten av 20-åra når de det seksuelle stadiet som kalles ''musth''. Hunnen kan føde unger til hun blir omkring femti år gammel.

==== Aldersfaser og levetid ====
Elefantens lange levetid gjør at disse dyrene i likhet med mange primater går igjennom flere aldersfaser i livet (noen er overlappende). Den første fasen varer til ungen blir ca. 1 år gammel og kalles spedkalvfasen. I denne tiden kan kalven fortsatt gå under magen på mora. Tiden fra fødselen og fram til kalven blir ca. 4 år gammel kalles kalvefasen, en fase der kalven er helt avhengig av å få mors[[melk]]. Den tidlige ungdomsfasen er tiden fra dyret er 2–5 år gammelt, en tid da kalven kan klare seg uten melk i kortere perioder og har begynt å spise litt selv. I den eldre ungdomsfasen, fra de er 5–10 år gamle, er kalven avvendt, men holder seg fortsatt i nærheten av mora. I denne fasen starter også hunnkalvene med å se etter sine yngre søsken, mens oksekalvene gjerne danner sine egne lekegrupper. Hele denne perioden, fra fødsel til kalven blir omkring 10 år gammel, kalles den seksuelt umodne perioden.

I 10–15-årsalderen blir ungdyrene kjønnsmodne, men har ikke reprodusert ennå. Dette er elefantens tenåringstid eller eldre ungdomstid. I 15–20-årsalderen blir hunnene reproduktive og ungoksene gjerne svært interesserte, men sjelden suksessfulle i å reprodusere seg. De er fortsatt ikke fullvoksne, men kan regnes som voksen ungdom. I alderen 20–55 år er elefantene på høyden i sitt liv på alle måter, både hva virilitet og reproduksjon angår. Dette er den voksne fasen. Når elefantene passerer 55 år regnes de som gamle. På denne tiden i livet avtar reproduksjonen gradvis, mens det siste settet med molarer gradvis slites ned over en 10—15 års periode.

Elefanter blir normalt mellom seksti og sytti år gamle, selv om noen blir også eldre. Hannene fortsetter å vokse livet ut. Når det siste settet med molarer har blitt fullstendig nedslitt, dør elefanten av sult.

=== Matvaner ===
==== Ernæring ====
Elefanter er [[planteetere]] som kan fortære enorme mengder med platemateriale i løpet av en dag. Den afrikanske savanneelefanten spiser eksempelvis i snitt ca. 150&nbsp;kg (opp mot 200&nbsp;kg av og til) i døgnet, men kun ca. 44&nbsp;% blir fordøyd. Føden består av et variert utvalg med [[vegetasjon]]. De foretrekker ulike typer [[grasfamilien|gress]], men spiser også [[frukt]], [[bær]], [[bark]], [[Rot (plantedel)|røtter]], [[blad|løv]], [[kvist]]er, [[ranker]] og [[kratt]].

==== Spiseatferd ====
Som regel spiser elefanter døgnet rundt, men afrikanske savanneelefanter hviler gjerne på den varmeste tiden av døgnet. Elefantenes vandringer dreier seg om forflytninger mellom ulike typer føde og vann. Matinntaket utgjør normalt 1,6–1,7&nbsp;% av kroppsvekten målt i tørrstoff over 24 timer. Elefanter befinner seg sjelden mer enn en dagsmarsj unna en vannkilde, og de drikker minst en gang i døgnet. En elefant drikker gjerne ca. {{Nowrap|140 liter}} (av og til opp mot {{Nowrap|225 l}}) vann i løpet av et døgn. Vannet suges opp med snabelen, som gjerne rommer {{Nowrap|4–8 liter}} vann i hver vending, og sprøytes deretter inn i munnen. Elefantene kan lagre mange liter vann til senere bruk i en såkalt ''svelgpose'', et unikt «oppbevaringsrom» som sitter ved roten av tungen.

Når elefanter spiser, bruker de også snabelen til å plukke opp føde og føre maten til munnen. Langt [[grasfamilien|gress]] lukes direkte med snabelen, mens kort gress sparkes løs med foten før det plukkes opp. Snabelen brukes også til å holde greiner og lignende mens elefanten spiser av det. For å komme til saftige kvister og løv, hender det at elefanter bruker sin enorme styrke til å felle store trær. Den bruker da, i tillegg til kroppens muskler og tyngde, en kombinasjon av snabelens underside og støttennene til å felle treet.

=== Annen atferd ===
Britiske forskere fra [[University of Oxford]] og organisasjonen [[Save the Elephants]] har brukt [[NAVSTAR Global Positioning System|GPS]] til å kartlegge de afrikanske elefantenes bevegelsesmønster på savannene i Afrika. En oppsiktsvekkende konklusjonen på studien er at elefantene konsekvent forsøker å unngå å gå i motbakker. Forskerne mener det må ha sammenheng med hvor energikrevende det er for elefanter på flere tonn å gå oppoverbakke. Likeledes hevder de at slik informasjon vil bidra til å kartlegge trygge ruter og nisjer for disse dyra, som stadig taper habitat i villmarken.<ref>J. Wall, I. Douglas-Hamilton and F. Vollrath. «Elephants avoid costly mountaineering». Publishing in [http://www.current-biology.com Current Biology] 16, R527-529, July 25, 2006.</ref>