Redigerer Eksingedalen (avsnitt)

===Mellomalder===

De eldste skriftlige kildene som nevner gårdene i Eksingedalen, spesielt Fjellanger, er fra 1200-tallet. Ridderen Ivar Lodinsson fra Gloppen solgte Fjellanger til [[Munkeliv kloster]]  i [[Bergen]]. Etter hans død gikk enka Gudren til sak og krevde gården tilbake, Munkeliv måtte gi fra seg gården i 1303. Gården Eide er nevnt i Munkeliv klosters jordebok fra 1463.<ref name=Stamnes>Skre, Brita og Ivar: ''Vaksdal bygdebok. Stamnes sokn''. 1963.</ref>

[[Svartedauden]] herjet også i Eksingedalen og det skal bare ha vært fire jenter som overlevde pesten.{{tr}} Alle gårdene ble liggende øde og de ble ikke tatt i bruk på lang tid. Skattelistene fra 1520 nevner ikke gårder oppe i Eksingedalen. Lavik og Flatekvål lå trolig øde til slutten av 1500-tallet. I 1590 dukker de to opp i jordebok for bispegodset der det står at gårdsbruken var tatt opp igjen. Landskattlistene fra 1612 viser at gårdene Vetlejord, Nese, Flatekvål, Lavik, Fjellanger og Yksendalen betalte skatt. Eksingedalen lå øde i over to hundre år, men de samme gårdsgrensene fra før Svartedauden ble fulgt da gårdene ble ryddet på nytt. Gårdene Eide og Myster ved fjorden ble trolig ikke lagt øde.<ref name=Stamnes/>

I årene 1695/96 var det epidemi i landet og hungersnød på grunn av svikt i kornhøsten. Folketallet gikk da merkbart ned. «Av fire fødslar vart tre born, to vaksne og ein gammal.»<ref>Historiker Ståle Dyrvik</ref> Folketalet tok seg ikke opp før utpå andre halvdel av 1700-tallet.

Flere unge menn fra Eksingedalen deltok i krigene mot Sverige i 1808-1809 og i 1814.

Folketall i selve Eksingedalen (strandstedet Eide/Eidslandet ikke medregnet):
{| class="wikitable"
|-
! År !! Folketall<ref name=Modalen/>
|-
| 1520 || 0
|-
| 1563 || 0
|-
| 1603 || 10
|-
| 1645 || 48
|-
| 1667 || 78
|-
| 1701 || 80
|-
| 1769 || 125
|-
| 1801 || 160
|}