Redigerer Ekofiskfeltet (avsnitt)

== Geologi ==
[[Fil:Gephyrocapsa oceanica color.jpg|thumb|Elektronmikroskop-bilde av en coccolithophoride.  Skalaen er 1 mikrometer.]]
Ekofisk-reservoaret ligger i [[Sentralgraben]] på omkring 3000 meters dyp, i en nord-sør-orientert antiklinal over en 
saltdom.<ref name=SPE13120/><ref name=NFR1>[[#NFR|: W. Narr, D.S. Schneider, L.B Thompson; ''Naturally fractured reservoir characterization'']] s.84ff </ref>

Reservoaret er delt i Ekofisk-formasjonen og den underliggende Tor-formasjonen.  Mellom disse to produserende formasjonene ligger et 15-30 meter tett lag.  Cirka 2/3 av det produserende volumet er i Ekofisk-formasjonen.

I sen [[jura (geologi)|jura]] var Sentralgraben under innsynkning, og det ble avsatt tykke lag [[sediment]]er av marine leire. Disse avsetningene satte igang svelling av underliggende salt, som trengte opp i saltdomer. 
Både innsynkning og salt-inntregning fortsatte i den etterfølgende kritt-perioden, da det i de siste tidsavsnittene ble avsatt biogen kalk.

Tor-formasjonen er avsatt i tidsperioden [[Maastricht (geologi)|maastricht]] i sen kritt. Reservoartykkelsen er omkring 60 meter.
Ekofisk-formasjonen er avsatt i tidsperioden [[danian]] i tertiær. Reservoartykkelsen er omkring 120 meter.  Begge formasjoner består av karbonatsedimenter.

Kalksedimentene består i all hovedsak av [[mikritt]], en mikrokrystallinsk kalkslam med en kornstørrelse på mindre enn 4 mikrometer.<ref name=GEO1>[[#GEO|W. Glennie: ''Petroleum Geology of the North Sea'']] s.327f </ref>
Disse sedimentene er dannet av [[plankton]] som har levd i det tempererte havet og blitt avsatt på havbunnen. Den dominerende plankton-typen er [[coccolithophoride]]r.  

Trass i den mikroskopiske kornstørrelsen på det avsatte kalkslammet er [[porøsitet]]en på Ekofisk god, med en gjennomsnittlig verdi på omkring 32 %.<ref name=SPE13120/>  Dette er uvanlig høyt for en så dyptliggende
formasjon og skyldes antagelig en kombinasjon av overtrykk i reservoaret, magnesium-rik reservoarvæske og tidlig inntrengning av petroleum.  

[[Permeabilitet]]en i bergarten er generelt lav, med verdier i intervallet 0,1 - 10 [[Darcy|milliDarcy]].  Et naturlig sprekksystem bidrar imidlertid til at den effektive permeabiliteten er betydelig større, og 
testverdier på opp til 200 milliDarcy er observert.  
Oppsprekkingen øker med økende dyp og er størst i Tor-formasjonen.  I Ekofisk-formasjonen er sprekkene dannet [[tektonikk|tektonisk]], mens i Tor-formasjonen er de primært dannet i tilknytning til [[stylolitt]]er.<ref name=SPE13120/>  Kartlegging av sprekkfordeling og sprekkgeometri er basert på [[kjerneprøve]]r fra brønnene, sammen med en analyse av spenningsforhold i reservoaret.  

Tektoniske sprekker er plane og har en helning fra nær vertikale til omkring 65°.  Lengden kan være titals meter, mens høyden er anslått til å være 3-4 meter.<ref name=NFR1/>  Avstanden mellom hver sprekk er antagelig under én meter i hele feltet. [[Strøk og fall|Strøkretningen]] til disse sprekkene er hovedsakrlig nord-øst/syd-vest.  

[[Kildebergart]]en til oljen i Ekofisk-feltet er den underliggende [[Kimmeridge-skifer]]en fra jura-alder.<ref name=GEO2>[[#GEO|W. Glennie: ''Petroleum Geology of the North Sea'']] s.283ff </ref>