Redigerer Egina (avsnitt)

=== Frankisk og venetiansk styre ===
Etter oppløsningen og oppsplittelsen av Det bysantinske rike ved det fjerde korstog i 1204 ble Egina overtatt av [[republikken Venezia]], men ble etter hvert overtatt av hertugdømmet Athen. Det katalansk selskap tok kontrollen over Athen i 1317 og samtidig også Egina. Fra 1425 ble øya igjen kontrollert av Venezia<ref>Kazhdan (1991), s. 40–41</ref> da Alioto Caopena, på den tid hersker over Egina, ga seg inn under Venezias beskyttelse for å unnslippe angrep fra tyrkerne. Øya må på den tiden ha vært fruktbar ettersom et av de vilkår som Venezia krevde var korn til andre venetianske kolonier. Et annet vilkår var at Venezia overtok eierskapet til øya om hans slektslinje døde ut. [[Antonio II Acciaioli]], hertug av Athen, motsatte seg avtalen på vegne av en av sine adopterte døtre som hadde giftet seg med den framtidige herren av Egina, [[Antonello Caopena]].

I 1451 ble Egina venetiansk. Øybeboerne ønsket venetiansk styre velkommen. Kravene til Antonellos onkel Arnà, som eide landområder i Argolis, ble tilfredsstilt med en pensjon. En venetiansk guvernør ''(rettore)'' ble utnevnt og som var avhengig av myndighetene i [[Nafplio]]n på Peloponnes. Etter Arnàs død fornyet hans sønn Alioto kravene på øya, men ble fortalt at Venezia var innstilt på å beholde den. Både ham selv og hans familie ble gitt en pensjon, og en av dem bidro til forsvaret av øya under angrep fra tyrkerne. Han ble tatt til fange med sin familie og døde i tyrkisk fangenskap.

I 1463 begynte den tyrkisk-venetiansk krig (1463–1479) mellom republikken Venezia og [[Det osmanske rike]] som kom til å koste Venezia Negroponte ([[Evvia]]), øya Lemnos, det meste av øygruppen [[Kykladene]], [[Shkodër]] i Albania og deres kolonier på [[Peloponnes]]. Fredsavtale ble inngått i 1479. Venezia beholdt fortsatt Egina, Nafpaktos, [[Nafplio]]n, [[Monemvasia]], [[Methone (Messenia)|Modon]], Pylos, Koroni, og øyene Kreta, Mykonos, og Tinos. Egina ble administrativt underlagt Nafplion.