Redigerer Edvard Munch (avsnitt)

== Arven etter Edvard Munch ==
{{utdypende|Ekely|Munchs hus|Munchmuseet}}
[[Fil:Edvard Munch på lit de parade, 1944.jpg|mini|Edvard Munch på [[lit de parade]] på Ekely i 1944.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Edvard Munch er begravet på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. [[Arne Durban]] har utformet bysten på graven. I november 2004 ble hodet på bysten stjålet, men var på plass igjen 14 dager senere. Det antas at det var et «kunststunt».<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=257050 Stjålet Munch-byste], VG</ref> På [[Krist kirkegård]] like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.

Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg. Hun og en niese fikk også etter datidens målestokk store pengebeløp. Testamentet nevnte intet om eiendommen Ekely eller om innbo og løsøre i husene, og alt dette tilfalt derfor arvingene. Ekely ble solgt til Oslo kommune i 1946. 
=== Til Oslo kommune ===
{{utdypende|Munchmuseet}}
Opprinnelig ønsket han å testamentere kunsten til staten. Etter den tyske invasjonen i 1940 var han bekymret for at okkupasjonsmakten dermed skulle overta arven. Han kontaktet advokat, og 18. april 1940 testamenterte han arven i stedet til Oslo kommune. I januar 1944, kort før han døde, skal han ha forsøkt å endre testamentet etter at Oslo kommune var overtatt av nazister. På den tiden var det vanlig at en takstnemnd skulle gjennomgå boet. Sorenskriveren utnevnte blant andre [[Jean Heiberg]] og [[Sigurd Willoch]] til nemnden, begge var antinazister, mens [[Søren Onsager]] ble fortørnet over å bli vraket. Etter takseringen ble bildene fraktet til [[Dikemark sykehus]] der de ble oppbevart til krigen var over. Det er uvisst om Terboven kjente til evakueringen.<ref name=":1" /> 

Flere ledende tyskere, blant annet [[Joseph Goebbels]], likte Munchs kunst, selv om den offisielt ikke var i nazistenes stil; noen av Munchs havnet i 1937 i utstillingen av «[[Entartete Kunst|entartet]]» kunst. Munchs bilder svarte ikke til idealet om «germansk» kunst. Før krigen hadde han avvist tilnærmelser fra NS, og under okkupasjonen avviste han [[Tore Hamsun]]s fremstøt på vegne av okkupasjonsmakten. Vinteren 1940 ble kunsten i Nasjonalgalleriet evakuert av frykt for krig, mens bilder Munch hadde hånd om sto tilfeldig rundt omkring i huset på Ekely.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/kunst-og-litteratur-kunsthistorie/nazistenes-vanskelige-forhold-til-edvard-munch/608459|tittel=Nazistenes vanskelige forhold til Edvard Munch|besøksdato=2020-06-07|forfattere=|dato=2013-09-26|forfatter=Bård Amundsen| språk=no| verk=forskning.no | sitat=Men det kan ha vært nokså tilfeldige at også malerier av Munch ble plukket med, blant de 650 bildene, trykkene, skulpturene og bøkene som dukket opp på «Entartete Kunst».}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/kvifor-hadde-edvard-munch-visittkortet-til-nazisten-josef-terboven_-1.14828662| tittel=Kvifor eigde Munch nazistens visittkort?| besøksdato=2020-06-07| dato=2020-01-19| fornavn=Maren Kvamme| etternavn=Hagen|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Torsdag 18. april, ni dagar etter at Noreg blir invadert, skriv Munch under på at alle bileta skal gå til Oslo kommune. Enn så lenge verkar det som ei tryggare hamn.}}</ref>

Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble i stedet revet i 1960 for å anlegge en parkeringsplass. Han fikk i stedet sitt museum i [[Tøyengata (Oslo)|Tøyengata]] 53 på [[Tøyen]] i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963. 

Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt {{formatnum:1100}} malerier, {{formatnum:15500}} grafiske blad, {{formatnum:4700}} tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander. Disse gikk inn i samlingene til [[Munchmuseet]] og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon. Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner. I museets magasiner oppbevares rundt 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakter.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article2990552.ece Munchs magasinkunst], Aftenposten</ref>

=== Forskning ===
Edvard Munchs etterlatte skriftlige materiale, deriblant brev, notater, utstillingslisteer og litterære tekster er tilgjengeliggjort på internett.<ref>[http://www.emunch.no/ eMunch Munchs etterlate skrifter].</ref>

Omfanget av tekstmaterialet etter Edvard Munch beregnes til ca. {{formatnum:13000}} sider tekst og består av alt fra litterære dagbøker, brev og brevutkast til utstillingslister og notater. Munch-museet eier ca. 90 % av dette materialet.<ref>[http://emunch.no/ABOUTcollection.xhtml#.U2jv1OIiw80 eMunch.no Munchs skrifter på Munch-museet]</ref>

=== Andre minner ===
Foruten [[Arne Durban]]s byste på gravplassen, er Norges hittil eneste statue av Edvard Munch reist i [[Kragerø]] i [[1998]], på det stedet der Munch malte «Solen». Statuen, utført av [[Per Elsdorf]], er i bronse og viser Munch i helfigur. Munch har fått [[Edvard Munchs vei (Oslo)|Edvard Munchs vei]] oppkalt etter seg på [[Ellingsrud]] i Oslo. I 2015 åpnet [[Edvard Munch videregående skole]] i Oslo.

Ni av Munchs verk er gjengitt [[Liste over kunst på norske frimerker|på norske frimerker]]. Først fire litografi i anledning hans 100-årsjubileum i 1963. Ved 150-årsjubileet i 2013 ble utsnitt fra 4 malerier gjengitt sammen med et utsnitt fra veggmaleriet «Solen» i [[Universitetets aula]]. De fire maleriene var «Selvportrett foran husveggen», «[[Det syke barn]]», «[[Madonna (maleri)|Madonna]]», og «[[Skrik]]».<ref>[https://www.posten.no/frimerker-til-samling/arkiv-frimerkeprogram-2013/15-februar-2013-edvard-munch-150-ar 15. februar 2013 – Edvard Munch 150 år]; posten.no
</ref>
<gallery>
Fil:NK545 Norwegian stamp Edvard Munch self portrait.jpg|Litografiet «Selvportrett med knokkelarm» (1895) på frimerke i 1963
Fil:Norwegian stamp NK546 Munch.jpg|Litografiet «Fruktbarhet» (1900) på frimerke i 1963
Fil:Norwegian stamp NK547 Munch.jpg|Litografiet «De ensomme» (1899) på frimerke i 1963
Fil:Norwegian stamp NK548 Munch.jpg|Litografiet «Pigene på bryggen» (1918) på frimerke i 1963
</gallery>

=== Filmer ===
* ''[[Edvard Munch (TV-film)|Edvard Munch]]'', ([[1974]]) av Peter Watkins tar for seg Edvard Munchs ungdomstid og tidlige karriere.
* ''[[Det var en gang en gutt som het Edvard]]'', ([[1989]]/[[1990]]) av Sverre Krüger og Ingrid Bjørnstad tar for seg Edvard Munchs gutteår.
* ''[[Munch (2023)|Munch]]'', ([[2023]]) av Henrik Martin Dahlsbakken tar for seg ulike perioder av Edvard Munchs liv.