Redigerer Edvard Grieg (avsnitt)

=== Klavermusikk ===

==== Tidlig klavermusikk ====
[[Fil:Grieg Humoreske op 6 nr 4 bar 131 134.png|thumb|400px|([[Fil:Loudspeaker.png|Lytt]] [[Medium:Grieg Humoreske op 6 nr 4 bar 131 134.mid|Midi]]) Fra Griegs Humoreske op. 6 nr. 4.,  med sin uvanlige bassgang. Takt 131&ndash;134.]]
I ''Fire stykker for klaver'', op. 1, fra 1861, dedisert pianolæreren [[Ernst Ferdinand Wenzel]], røper Grieg at røttene hans har fått næring fra den tyske høyromantikken, særlig fra [[Robert Schumann]].

Griegs viktigste tidlige klaverkomposisjoner er humoreskene op. 6 og «[[Sonate]]», op. 7. Humoreskene fra 1865 er den første publiserte komposisjonen som viser tydelige trekk av norsk folkemusikk (selv om folkemusikkinnflytelse kan spores så langt tilbake som til ''Tre klaverstykker'', EG 105, fra 1860).

Sonaten &ndash; også den fra 1865 &ndash; er Griegs første publiserte komposisjon hvor han tar i bruk [[sonatesatsform]]. En [[ouverture]] og en [[strykekvartett]] fra studietiden er gått tapt,<ref>Kortsen, Bjarne (1967): Zur Genesis von Edvard Griegs g-Moll Streichquartett Op.27. W. Hilke KG, Berlin(West)</ref> og en første [[symfoni]] i c-moll som var tiltenkt opusnr. 3, ønsket Grieg ikke å få utgitt likevel. Tonespråket i sonaten er knapt og konsist. Det er en selvbevisst komponist som her presenterer sitt første modne verk i genren: Grieg signerer sin komposisjon idet han bygger hovedtemaet i åpningssatsen på sine egne initialer E(dvard) &ndash; H(agerup) &ndash; G(rieg). Sammen med sitt første kammermusikkverk, fiolinsonaten i F-dur, op. 8, etablerte klaversonaten Griegs ry som sonatekomponist.<ref>Kretzschmar, Hermann: Kritik = Grieg-Album. I: Musikalisches Wochenblatt nr. 27 fra 30/6-1876, s. 348. Sitert i: Edvard Grieg - The Unfinished Chamber Music. Recent Researches in the Music of the Nineteenth and Early Twentieth Century, #34. Middleton/WI, 2002, s. vii</ref>

Fra et analytisk-musikkhistorisk standpunkt er [[finale]]satsen den mest interessante: Grieg bruker i [[sonatesatsform|gjennomføringsdelen]] flere ganger et åpent [[tritonus]]intervall både i melodiføring og i [[akkordprogresjon]], noe som var meget uvanlig på denne tiden. Sonaten har i dag ikke helt funnet veien til pianistenes repertoar. Men ikke minst [[Glenn Gould]]s kontroversielle innspilling fra 1973<ref>{{Språkikon|en}}[http://www.ctheory.net/articles.aspx?id=128 Glenn Gould, Russland, Finland og Norden] {{Wayback|url=http://www.ctheory.net/articles.aspx?id=128 |date=20160304120437 }}</ref> har bidradd til å fornye interessen for Grieg som komponist av de såkalte «store» former.<ref>Skyllstad, Kjell: Theories of Musical Form as Taught at the Leipzig Conservatoire in Relation to the Musical Training of Edvard Grieg. Studia musicologica norvegica 1968, «1»:69–77</ref> Sonaten ble publisert av forlaget [[Breitkopf & Härtel]] i Leipzig i 1866. En revidert utgave med en litt kortere finale kom i 1887.

==== Lyriske stykker ====
[[Fil:Edvard Grieg - Lyrics Pieces Opus 12 Book 1.jpg|thumb|Lyriske stykker hefte I]]
Griegs sans for lettfattelige og korte musikalske ideer viser seg tydelig i hans ''[[Lyriske stykker]]'' for klaver. Totalt skrev han 66 slike stykker som ble utgitt i ti hefter mellom årene 1867 og 1901 ved [[Max Abraham|Peters]] forlag i Leipzig. Selv om det dreier seg om enkeltstykker, var de satt sammen slik hvert hefte dannet en helhet, kanskje med unntak av «Bryllupsdag på Troldhaugen» som alene utgjør 10 sider i op. 65 (mot 20 sider for de resterende fem stykkene). Grieg tar opp tråden etter [[Felix Mendelssohn-Bartholdy]] som med sine ''Lieder ohne Worte'' («Sanger uten ord») hadde grunnlagt genren. Ved siden av «Bryllupsdag på Troldhaugen» er «Arietta», «Troldtog», «Ensom vandrer», «Liten fugl», «Klokkeklang» og «Efterklang» blant de mest kjente lyriske stykkene.

==== Ballade ====
Balladen er Griegs største verk for piano solo. I 14 variasjoner over folketonen «Den nordlandske Bondestand» fra Valdres skrev han seg ut av sorgen over tapet av foreldrene, ekteskapsproblemer og kunstnerisk stagnasjon. Balladen utgjør en stor del av musikken til filmen ''What Price Immortality?'' med den svenske pianisten [[Staffan Scheja]] som Edvard Grieg.

==== Holbergsuite ====
Grieg fikk i oppdrag å skrive en kantate til 200-årsmarkeringen for [[Ludvig Holberg]]s fødsel.<ref>Korsten, Bjarne (1972): Four Unknown Cantatas by Grieg. Bergen: Editio norvegica</ref> Kjennskapet til bysbarnet Holbergs forfatterskap og ideer inspirerte Grieg til også å skrive en suite for klaver som fikk navnet ''[[Holberg-suiten|Fra Holbergs tid]]''. Suiten er bygd opp etter [[Barokkmusikk|barokt]] mønster med satsene «Preludium», «Sarabande», «Gavotte», «Air» og «Rigaudon». Om suiten skrev Grieg til [[Julius Röntgen]]: «Rent unntagelsesvis er det egentlig en god øvelse å skjule sin egen personlighet».<ref>Gjengitt i [[#Dahl2007|Erling Dahl jr.]] s. 118</ref> Suiten gjorde umiddelbart stor lykke, og ikke lenge etter arrangerte han den for strykeorkester med fiolin- og bratsjsolo i siste sats.

==== Norske folkeviser ====
''Norske folkeviser for klaver'', op. 66 (1896), inneholder 20 arrangementer av 18 melodier, de fleste samlet av Griegs venn Frants Beyer i [[Sunnfjord]] og [[Jotunheimen]]. Som vanlig for norske folketoner er musikken preget av «den dypeste melankoli, bare avbrutt hist og her av forbigående lysstreif».<ref>Grieg i brev til [[Agathe Backer Grøndahl]], mai 1897, gjengitt i [[#Dahl2007|Erling Dahl jr.]] s. 201</ref> En av melodiene skrev Grieg selv ned på [[Skogadalsbøen]] sommeren 1891. Med en kurygg som skrivepult skrev han opp den religiøse [[bånsull]]en som fikk navnet «Gjendines bådnlåt» etter den unge seterjenta [[Gjendine Slålien]], som sang voggevisa for et spedbarn samtidig som hun melket ei ku.

==== Slåtter ====
:''Utdypende artikkel: [[Slåtter - Bauerntänze|Slåtter – Bauerntänze]]''

''Slåtter for klaver'', op. 72, er bearbeidelser av hardingfeleslåtter etter den gamle mesterspillemannen [[Knut Dale|Knut Johannesen Dale]] som sto i tradisjonen etter [[Myllarguten]] og [[Håvard Gibøen]]. Slåttene ble nedtegnet av [[Johan Halvorsen]] i løpet av 14 dager. Grieg la seg tett opp til transkripsjonene: Høyre hånd følger slåttemelodien og er teknisk krevende med forsiringer og rytmiske spissfindigheter, venstre hånd harmoniserer melodien med utsøkte og komplekse [[akkordprogresjon]]er. Stilen er helt annerledes enn i ''Lyriske stykker'' og ''Norske folkeviser'', krassere og mer direkte.  
  
Slåttene er blitt utsatt for en del kritikk: Siden Halvorsen misforsto en del av det han hørte &ndash; for eksempel oppfattet han ikke alltid springarrytmene riktig og satte taktstrekene feil &ndash; var de nedtegnelsene Grieg bygde på, unøyaktige. Et [[temperert stemming|likesvevende]] stemt piano kan heller ikke gjengi skalaene med ulikt intonerte toner slik spillemennene bruker dem. Grieg ble i så måte beskyldt for å ha tatt seg for mange friheter under tilpasningen. Deler av folkemusikkmiljøet hevdet til og med at Grieg hadde skadet folkemusikksaken. Til dette må det sies at Grieg ikke hadde til hensikt å skrive folkemusikk. Hans prosjekt var å bygge på folkemusikalske elementer innenfor kunstmusikkens rammer &ndash; han ønsket å lage «kunst etter internasjonal målestokk».<ref>Harry Goldschmidt (1970): Edvard Grieg – Einige Betrachtungen zu seinem fünfzigsten Todestag; i: Um die Sache der Musik – Reden und Aufsätze. Leipzig: VEB Philipp Reclam jun., s. 160-161</ref>