Redigerer Dualis (avsnitt)

== Dualis' påvirkning på tellemåte ==
Mange språk uttrykker tallet ''to'' i sin grammatiske dualisform, og forsterker dermed sin mening som grammatisk form.<ref name="Menninger1992a" />

Ord for høyere enn to, som ''20, 200, 2000'' som fortsatt har sin gamle dualisform, kan være en indikasjon for hvordan det gamle menneskets oppfattelse av tall var.<ref name="Menninger1992a">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 14</ref> Det latinske ''vinigti'' har en gammel dualprefiks ''ṷi'' i tillegg til dualisendelse ''-i'' - ''vi-nigt-i''<ref name="Menninger1992c">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 150</ref> . De høyere titallene, som 30 ''triginta'', slutter på ''-a''. Det greske ''eí-kosi'', 20, skiller seg også klart ut fra de senere hele titallene som ''triákonta'', 30.<ref name="Menninger1992a" />

100 på slavisk er ''sto''. Den ubestemte flertallsformen for dette er ''sta''. 200 derimot heter dve ste ([[russisk]] ''dvě stě'', [[tsjekkisk]] ''dvě stě''). ''Stě'' er dualisformen (dobbel-hundre). ''Dve'' er derfor overflødig<ref name="Menninger1992a" /> Sanskrit brukte den gamle dualisformen ''dve śate'' i tillegg til den vanlige formen ''dviśatam''.<ref name="Menninger1992b">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 15</ref>