Redigerer Dronning Annes krig (avsnitt)

===Newfoundland og Acadia===
Tapet av Newfoundland og Acadia avgrenset det franske nærvær ved Atlanteren til Cape Breton-øya. De franske nybyggerne fra Newfoundland slo seg ned der, og skapte kolonien Île-Royale, og Frankrike bygde [[festningen Louisbourg]] de neste årene.<ref name=Pk74>Peckham, s. 74</ref> Dette nærværet, sammen med retten til å benytte kysten av Newfoundland, førte til stadig strid mellom franske og britiske fiskeriinteresser, som ikke ble løst før sent på 1700-tallet.<ref>Prowse, s. 282</ref> De økonomiske følgene av krigen var store i Newfoundland, der fiskeflåtene ble kraftig redusert.<ref>Prowse, s. 251</ref> Den britiske fiskeflåten begynte å bygge seg opp igjen så snart freden var et faktum.<ref>Prowse, s. 274</ref> Britene prøvde å hindre spanske skip å fiske i farvannet omkring Newfoundland, som de tidligere hadde gjort. Mange spanske skip ble derimot rett og slett flagget under fiktive engelske eiere for å unngå britiske kontroller.<ref>Prowse, s. 277</ref>

At britene erobret Acadia fikk langvarige følger for innbyggerne som bodde der. Britene holdt i starten et lett grep om Nova Scotia, en situasjon franskmennene og lederene av mi'kmaqfolket utnyttet.<ref>Plank, s. 57–61</ref> Det britiske forhold til mi'kmaqene etter krigen utviklet seg i takt med den britiske ekspansjonen, som ikke bare foregikk i Nova Scotia,<ref>Griffiths, s. 286</ref> men også langs kysten av Maine, der innbyggerne i Ny-England begynte å flytte inn i landområdene til abenakiene, ofte med å bryte tidligere avtaler. Siden verken abenakiene eller mi'kmaqene var anerkjente i Utrecht-traktaten, gjorde de begge motstand mot disse fiendtlige inntogene i deres  landområder. Denne konflikten var franske intrigeskapere som [[Sébastien Rale]] delaktig i, og det utviklet seg i [[Dummer-krigen]] (1722–1727).<ref>Plank, s. 71–79</ref>

Det britiske forholdet til de nominelt erobrede akadierne var også vanskelig. Flere britiske krav om at akadierne skulle sverge ed til den britiske krone ble motstått og til slutt førte det til en utvandring av akadiere til Île-Royale og Île-Saint-Jean (dagens [[Prince Edward Island]]).<ref>Griffiths, s. 267–281, 393</ref>  I 1740-årene hadde franske ledere som fader [[Jean-Louis Le Loutre]] satt i gang [[Fader Le Loutre-krigen|en geriljakrig]] med sine mi'kmaq-allierte mot britiske forsøk på å utvide protestantiske bosetninger på halvøydelen av Nova Scotia.<ref>Griffiths, s. 390–393</ref>

Spenning oppstod også mellom Frankrike og Storbritannia over Acadias grenser. Avtalen var uklar om grensetrekningen, som ikke en gang franskmennene hadde formelt skildret. Frankrike insisterte på at bare den akadiske halvøy (det moderne Nova Scotia utenom Cape Breton Island) var en del av avtalen, og at de hadde rettene til det som i dag er [[New Brunswick]].<ref>Peckham, s. 84</ref> Striden om Acadia, som førte til åpen krig under [[Kong George-krigen]] i 1740-årene, ble ikke løst før britene erobret hele det franske Nord-Amerika i [[syvårskrigen]].<ref>Se f.eks. Parkman (1897) den senere del av den britisk-akadiske konflikt.</ref>