Redigerer Det vestgotiske rike (avsnitt)

=== Kultur og klassisk arv ===
[[Fil:Couronne Wisigoth.jpg|120px|thumb|left|Detaljert dekorert [[Votivgave|votivkrone]] tilhørende kong Recceswinth.]]

Det vestgotiske har blitt tilskrevet som en del av middelalderen, den såkalt mørke tidsalder, en tid med kulturell og kunnskapsmessig nedgang og svekkelse, først endret ved muslimske Andalusia. Skjønt årsaken til deres eksistens, vestgoterne skal etter sigende ha forblitt «menn fra skogene som aldri oppholdt seg langt derfra», slik den amerikanske historikeren Thomas F. Glick uttrykte det.<ref>Fernández-Morera, Darío (2016): ''The Myth of the Andalusian Paradise'', s. 57-59</ref>

I virkeligheten bidro vestgoterne å bevare den klassiske kulturarv.<ref>Fernández-Morera, Darío (2016): ''The Myth of the Andalusian Paradise'', s. 238</ref> Eksempelvis er Andalusias badekultur ofte blitt hevdet var en muslimsk oppfinnelse, men var en direkte fortsettelse av en romersk-vestgotisk tradisjon. Vestgotiske [[Mérida (Spania)|Mérida]] huset [[romersk bad|badehus]] som fikk vann fra [[akvedukt]]er, og slike akvedukter er også dokumentert i [[Córdoba (Spania)|Córdoba]], [[Cádiz]] og Recopolis. Utgravninger har bekreftet at Recopolis og Toledo, den vestgotiske hovedstad, var meget påvirket av den samtidige [[Bysantinsk arkitektur|bysantinske arkitekturen]].<ref>Fernández-Morera, Darío (2016): ''The Myth of the Andalusian Paradise'', s. 68-70</ref> Da muslimene plyndret og herjet Spania under deres invasjon og erobring ble de forbløffet over fine og tallrike vestgotiske skatter.<ref>Fernández-Morera, Darío (2016): ''The Myth of the Andalusian Paradise'', s. 60-64</ref> Noen få av disse skattene ble bevart ved at de ble gravd under invasjonen, eksempelvis votivkronen fra [[Guarrazarskattene]].<ref>Fernández-Morera, Darío (2016): ''The Myth of the Andalusian Paradise'', s. 41, note 94.</ref><ref>Guerra, M.F.; Calligaro, T. (2007): [https://www.academia.edu/17372356/THE_TREASURE_OF_GUARRAZAR_TRACING_THE_GOLD_SUPPLIES_IN_THE_VISIGOTHIC_IBERIAN_PENINSULA_ «The Treasure of Guarrazar: Tracing the Gold Supplies in the Visigothic Iberian Peninsula»], ''Archaeometry'' '''49'''(1), s. 53–74.</ref>

Mens kun eldre munker hadde tillatelse til å lese bøker av ikke-kristne eller kjetterske forfattere,<ref>Kampers, Gerd (2008): ''Geschichte der Westgoten'', s. 321.</ref> forhindret ikke det framveksten av høyt utdannede enkeltindivider som den framstående [[Isidor av Sevilla]], en av de mest siterte lærde i middelalderen, [[Eugenius I av Toledo]], en framstående ekspert innen matematikk og astronomi, eller [[Teodulf av Orléans]], en teolog og poet som etter at han flyktet til [[Frankerriket]] grunnet den muslimske undertrykkelsen, ble en framstående deltaker i [[den karolingiske renessanse]].<ref>Fernández-Morera, Darío (2016): ''The Myth of the Andalusian Paradise'', s. 68-69.</ref> En muslimsk kilde refererte til vestgotiske [[Sevilla]] som «vitenskapenes tilholdssted».<ref>Fernández-Morera, Darío (2016): ''The Myth of the Andalusian Paradise'', s. 70.</ref> ''Institutionum disciplinæ'' fra midten av 600- og tidlig på 700-tallet bekrefter at vestgotiske adel ikke bare ble undervist lesing og skriving, men også i medisin, jus og filosofi.<ref>Kampers, Gerd (2008): ''Geschichte der Westgoten'', s. 322.</ref> Et eksempel på en høyt utdannet adelsmann var kong [[Sisebut]], som var en beskytter av lærdom og selv skrev poesi, en av dem om astronomi.<ref>Fear, A.T. (1997): ''Lives of the Visigothic Fathers'', s. XXII-XXIII</ref>