Redigerer Det osmanske rike (avsnitt)

=== Organisasjon ===

Det var en del endringer i organisasjonen opp igjennom tiden, men det var også mye som var konsekvent. Den øverste herskeren var alltid sultanen. De utviklet en avansert organisasjon over tid. De hadde en veldig sentralisert regjering med sultan som overhode, men hadde også en veldig effektiv kontroll på sine provinser og byer. De hadde en klasse som ble kalt for ''[[askeri]]'', som inkluderte adelige, militære offiserer og den religiøse klasse ''[[ulama (islam)|ulama]]''. Middelklassen ble kalt ''[[reaya]]''. Denne klassen hadde ingen hentydning til religion, det betydde i en mer praktisk forstand at man ikke tilhørte askeriklassen. Likevel har klasseskillet aldri vært like stort i Det osmanske riket som i land som Storbritannia og Russland.

==== Regjeringen ====

Alle avgjørelser ble tatt av den imperiale regjeringen. Rikdom og rang var ikke noe du nødvendigvis arvet, men derimot måtte det fortjenes. Militærtjeneste var ett viktig element for å kunne stige i hierarkiet. Dette viser seg ved at videreføring av sultantittelen ikke fulgte noe spesifikt mønster: Tittelen kunne gå til eldste sønn, men like gjerne til eldste bror.

==== Den administrative eliten ====

Ministrene (''Nazir''ene) hadde ikke så mye innflytelse på sultanen som vesirene, men kontrollerte ministerium (''Nazereti''). Ministeriet og avdelingene var viktige deler av det osmanske byråkratiet. Ministeriet gav vesirene alt av informasjon som de krevde. Den viktigste ministeren var ''Adliye Nazırı'' (justisministeren) som omfattet både den borgerlige rett (''kadis'') og den militære rett (''kadiaskers'' eller ''kaziaskers''), som var den øverste juridiske autoriteten etter ''seyhulislam'' som var den øverste religiøse lederen av ''ulama''. Andre representanter innenfor et ministerium var ''Kethüdar'', en assistent til ministeren som hadde flere funksjonærer (''kalfas'') under ham. Det var ''kalfaene'' som gjorde alt papirarbeidet.

==== Den militære eliten ====
[[Fil:La_pattuglia_turca.jpg|thumb|Janitsjarene på patrulje i Konstantinopel.]]
For hver militære avdeling var det en ''nazir'' som hadde den administrative makten. Under ham var det en ''Ağa'' som hadde den høytidelige kommandoen over avdelingen. Det var også en avdeling av palassvakter (''Zuluflu Baltaci'') som var under kommando av Sverdmesteren og palassgartnere (''Bostancı'') som også hadde ansvaret for sultanens luksusbåt. De som ble lært i europeisk etikette og språk (for det meste [[fransk]]) tjente som ''yasakçi'', vakter for utenlandske ambassadører i Konstantinopel. Man hadde også det berømte elitekorpset janitsjarene.

==== Den politiske eliten ====

Til tross for at sultanen var eneveldig, hadde han mange rådgivere og ministere. Den med størst makt var ''vizeri'', [[storvesir]]en, av [[Divan (riksråd)|Divan]]et. Divanet var et råd hvor vesirene møttes og diskuterte politikken i imperiet. Det var den øverste vesiren sin plikt å informere sultanen om rådets mening. Sultanen tok veldig ofte dets mening til betraktning, men han måtte på ingen måte adlyde det. Noen ganger innkalte sultanen selv til møte hvis det var noe viktig han måtte informere om, som for eksempel en forstående krig. Vesirene sørget så for at hans ordre ble fulgt. Antallet vesirer i Divanet varierte fra tre til sju. Enkelte ganger deltok også lederen av janitsjarene (''ağa'') på møtene.

==== Retten ====
Vesirene var den harde kjerne av adelen, til tross for at de hovedsakelig var tjenere for sultanen. I tillegg hadde vesirene egne rådgivere (''kahya''). Andre adelige familier som bodde i Konstantinopel besøkte ofte retten for festlige anledninger og seremonier. Geistligheten var en annen prominent del av retten. Muftiene og imamene var alltid til stede ved religiøse seremonier, noe som det ofte var. ''Müteferrika'' var en slags klubb for unge adelige menn. De var ofte ute på jakt med sultanen.

==== Palasset ====

I palasset var det også en hel del tjenere som brakte mat, drikke og ved til peisene gjennom palasset. Avdelingen til døråpnerne (''Kapıcı'') talte mange hundre og var ansvarlige for å åpne dører. Den øverste av døråpnerne var også ansvarlig for å eskortere viktige gjester. En del lakeier (''Çikadar'') tjente som budbringere i palasset og i byen.

==== Osmanhuset ====

Sultanen ble bevertet av en hærskare av tjenere. Han hadde kokker, tjenestemenn til å vedlikeholde sine skatter og våpen, tjenere som fulgte han på kampanje, og de beste av tjenerne ble valgt til å tjene sultanen personlig. En som var ansvarlig for hans garderobe, en til å servere han drikkevarer, en til å bære hans våpen, en til å hjelpe han på hesten, en var ansvarlig for turbanen hans og en barberer som barberte sultanen hver dag. Men mange av sultanene er også kjente for å ha gitt avkall på luksus selv om de levde i palasset.

==== Harem ====
[[Fil:PatiConcubines.JPG|thumb|Haremet i Tokapi palasset.]]
[[Harem]]et var et av de viktigste delene av det osmanske hoffet. Den ble styrt av [[validesultan]]en (eller ''Baş Kadın''), som var moren til sultanen. Hun nøt absolutt makt over haremet og en utsøkt posisjon i hoffet. Hun ville til tider involvere seg i statspolitikk og svekke makten og posisjonen til sultanen i det som ble kalt «Sultanatet av kvinner». Under sultanens mor i hierarkiet var ''Hasseki Sultan'', dronningen og moren til sultanens førstefødte sønn. Sultanen hadde også tre andre offisielle koner, ''Hasseki Kadın''. Under sultanens koner kom hans åtte favorittelskerinner (''ikbaliks'' eller ''hassodaliks'' direkte oversatt «heldig jente») foran de «foretrukne» elskerinnene (''gözde'' eller ''gedik''). Neste på rangstigen var elskerinnene til embetsmenn under sultanen. Elever (''acemi'') eller noviser (''cariye'' eller ''şahgird'') var yngre kvinner som enten ventet på å bli giftet bort eller som ikke var ferdig med Haremskolen.

Haremet var under administrasjon av [[evnukk]]ene, som igjen var delt i to kategorier, svarte og hvite evnukker. Svarte evnukker var slaver tatt i Afrika som serverte og tjente harem-kvinnene og embetsmennene i haremet som sammen med vanlige tjenestepiker var av lav rang. Hvite evnukker var europeere fra Balkan. De tjenestegjorde som rekrutter til Palasskolen og mistet adgang til haremet fra 1582. En viktig person i det osmanske hoffet var sjefen for de svarte evnukkene (''Kızlar Ağası'' eller ''Harem Ağası''). Han hadde kontroll over haremet og hadde et nettverk av spioner over hele palasset, blant de svarte evnukkene. Han var involvert i de fleste intriger og kunne dermed oppnå en viss makt over sultanen, vesirer og andre embetsmenn av hoffet.