Redigerer Det norske landssvikoppgjøret (avsnitt)

=== NS-medlemmer ===

Rettighetstap betydde normalt tap av borgerlige rettigheter, også stemmeretten, normalt for en periode på ti år. Alle NS-medlemmer ble fratatt rettigheter fra sensommeren 1945 uansett om de var siktet eller ikke, hvilket gjorde at de ikke kunne stemme ved valget samme høst.<ref name="Fjortoft">{{ Kilde bok | forfatter = Fjørtoft, Kjell (1930–2010) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Oppgjøret som ikke tok slutt | isbn = 8205244936 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030200028 | side = }}{{Trenger sidetall}}</ref> Dette utgjorde 6,5 % av de stemmeberettigede og 2 % av befolkningen.{{tr}}

Det ble vedtatt en provisorisk anordning 4. mai 1945 om tiltak for å hindre at landssvikere avgir stemme ved offentlige valg. Denne anordningen tilføyde en ny § 10 til provisorisk anordning av 16. februar 1945 om rettergang i landssviksaker slik at det kunne tas utferdiges en erklæring om at vedkommende landssviker var under offentlig tiltale, uten at det var nødvendig ar saken var fullt utredet i alle detaljer så en vanlig [[tiltalebeslutning]] kunne settes opp.<ref>Justisdepartementets tilråding til provisorisk anordning av 4 mai 1945 om tiltak for å hindre at landssvikere avgir stemme ved offentlige valg, vedlegg 1 til Ot. prp. nr. 128 (1945–46) Om lov om rettergang i landssviksaker på [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=3&wid=b&psid=DIVL707&pgid=b_0909 side 35 sp. 2].</ref> NS-medlemmer som ble tiltalt som følge av denne anordningen hadde ikke stemmerett ved [[Stortingsvalget 1945]], siden stemmeretten ble suspendert i medhold av [[Grunnloven]] § 52 ved offentlig tiltalte slik det er bestemt ved lov. Den provisoriske anordningen av 4. mai 1945 medførte ikke en grunnlovsstridig ordning.<ref>[[Frede Castberg]]: Norges statsforfatning (2. utg, 1947) bind I side 372.</ref>

NS-medlemmer mistet også retten til offentlige stillinger, tillitsverv og militærtjeneste. I løpet av krigen var {{formatnum:55000}} medlemmer av NS, av disse var nærmere {{formatnum:25000}} passive medlemmer.<ref name="Fjortoft" /> {{formatnum:45000}} ble straffet i henhold til anordning som gjorde medlemskap straffbart, og halvparten av disse ble ikke dømt for noe annet og den vanlige straffen var bot og ti års tap av stemmerett. NS-medlemmene ble holdt kollektivt ansvarlige for tap og skader NS hadde påført enkeltpersoner eller det offentlige.<ref>[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]] s. 240–242</ref>

Passive og ubeskrevne NS-medlemmer slapp med bot. Botens størrelse varierte med inntekt og formue, men en mann med alminnelig arbeiderlønn måtte normalt betale 1000 kroner, ei husmor og en lærling ofte 500 kroner. Dersom medlemskapet var kortvarig eller påtvunget, ble det normalt gitt [[påtaleunnlatelse]], likeså om medlemskapet ikke kunne dokumenteres sikkert.