Redigerer Det engelske kaos under Stefan (avsnitt)

==== Tilbaketrekning til Winchester og beleiring av Oxford ====
[[Fil:Oxford Castle.JPG|thumb|Sankt Georgtårnet ved [[Oxford Castle]].]]

Stefans hustru [[Matilda av Boulogne]] spilte en avgjørende rolle i å holde kongens sak aktiv mens han var i fangenskap. Hun samlet Stefans gjenværende løytnanter rundt seg og den kongelige familie i sørøst, avanserte mot London da byens borgere hadde avvist Maud.<ref name="Crouch_261">Crouch (2002), s. 261.</ref> Stefans langvarige kommandant, William av Ypres, ble værende hos henne i London; William Martel, den kongelige forvalter, ledet operasjonene fra [[Sherborne]] i [[Dorset]], og Faramus av Boulogne ledet den kongelige husholdning.<ref>Bennett (2000), s. 106; Crouch (2002), s. 261.</ref> Dronningen synes å ha skaffet seg ektefølt sympati og støtte fra Stefans mer lojale tilhengere.<ref name="Crouch_261"/> Henry av Blois’ allianse med Maud ble kortvarig da de snart ble uenige om politisk beskyttelse og kirkepolitikk; biskopen møtte Stefans hustru Matilda ved [[Guildford]] og overførte sin støtte til henne.<ref>Barlow (1999), s. 176.</ref>

Mauds posisjon ble endret ved hennes ydmyke tilbaketrekning til Winchester. Som følge av deres flukt fra London, beleiret Maud og Robert av Gloucester biskopen i hans festning ved Winchester i juli.<ref>Bradbury (2009), s. 121.</ref> Maud benyttet den kongelige festningen i byen Winchester som base for hennes operasjoner, men kort tid etter hadde dronning Matilda og William av Ypres omringet Mauds styrker med deres egen, forsterket med nye soldater fra London.<ref>Barlow (1999), s. 176; Chibnall (1993), s. 113.</ref> Maud besluttet å rømme fra byen med hennes nære folk som Fitz Count og [[Reginald de Dunstanville, 1. jarl av Cornwall|Reginald av Cornwall]], mens resten av hæren forsinket de kongelige styrkene.<ref>Chibnall (1993), s. 113.</ref> I det påfølgende slaget ble Mauds styrker beseiret og Robert av Gloucester ble tatt til fange mens de trakk seg tilbake, men Maud greide å slippe unna, og kom seg utmattet til sin festning i Devizes.<ref>Barlow (1999), s. 177; Chibnall (1993), s. 114.</ref>

Da både Stefan og Robert ble holdt som fanger, ble det innledet forhandlinger for å forsøke å komme fram til en langvarig fredsavtale, men dronning Matilda var ikke villig til å komme med noe kompromiss til Maud, og Robert nektet å akseptere noe tilbud for å oppmuntre ham til bytte side.<ref name="Barlow_177">Barlow (1999), s. 177.</ref> I november besluttet de to partene rett og slett å utveksle sine ledere, Stefan kom tilbake til sin dronning og Robert til keiserinnen i Oxford.<ref>Barlow (1999), s. 177; Chibnall (1993), s. 115.</ref> Biskop Henry holdt en nytt kirkeråd som endret dets tidligere beslutninger og bekreftet på nytt Stefans legitimitet som konge, og kongen og dronningen ble kronet på nytt eller med en lignende seremoni i julen 1141.<ref name="Barlow_177"/> Ved begynnelsen av 1142 ble Stefan syk og ved påsken begynte det å gå ryktet om at han ville dø av sykdommen.<ref>Bradbury (2009), s. 134, 136.</ref> Årsaken til den langvarige sykdommen kan ha vært et resultat av hans fangenskap året før. Til sist begynte han å komme seg igjen og reiste da nordover for å samle sammen nye styrker, og han klarte også å overbevise Ranulf av Chester til å bytte side enda en gang.<ref name="Barlow_178">Barlow (1999), s. 178.</ref> Han tilbrakte sommeren ved å angripe en del festninger som tilhørte keiserinnen eller var lojale til henne, blant annet Cirencester, Bampton og Wareham.<ref name="Bradbury_136">Bradbury (2009), s. 136.</ref>

Midtveis i 1142 reiste Robert til Normandie for å hjelpe Geoffrey med operasjoner mot en del av Stefans gjenværende tilhengere der, men utpå høsten kom han tilbake til England.<ref>Chibnall (1993), s. 116–117.</ref> I mellomtiden hadde Maud kommet under økende press fra Stefans styrker og ble omringet ved Oxford.<ref name="Bradbury_136"/> Oxford var en sikker by, beskyttet av forsvarsmurer og elven [[Themsen]], men Stefan angrep plutselig over elven, ledet angrepet og faktisk svømte deler av angrepet.<ref name="Bradbury_137">Bradbury (2009), s. 137.</ref> Straks de var på den andre siden av elven, stormet de inn i byen og fanget Maud i hennes festning.<ref name="Bradbury_137"/> [[Oxford Castle]] var imidlertid en kraftig festning og framfor å storme den måtte Stefan begynne en langvarig beleiring, men dog forsonet ved at fienden var omringet. Rett før julen greide keiserinnen snike seg ut av festningen, krysset den islagte elven til fots og greide å komme seg forbi kongens hær uten å bli oppdaget og komme seg i trygghet til Wallingford. Garnisonen i Oxford hadde tillatelse til å overgi seg den påfølgende dagen. Hun ble værende med Fitz Count for tid før hennes hoff ble etablert på nytt ved Devizes.<ref>Chibnall (1993), s. 117.</ref>