Redigerer Det britiske imperiet (avsnitt)

===Utvidelse===
[[Fil:Clive.jpg|thumb|[[Robert Clive]]s seier ved [[slaget ved Plassey]] etablerte selskapet som en militær i tillegg til en kommersiell maktfaktor.]]
Mughalimperiet forfalt og delte seg i mindre stater kontrollert av lokale regenter i stadig konflikt med hverandre. I denne situasjonen utvidet selskapet sine territorier. I 1757 kom selskapet i konflikt med [[Nawab]]en av [[Bengal]], [[Siraj Ud Daulah]]. Under Robert Clives kommando slo selskapets tropper og deres lokale allierte Nawaben den [[23. juni]] [[1757]] i [[slaget ved Plassey]]. Denne seieren, som resulterte i okkupasjonen av Bengal, markerte begynnelsen på britisk styre i India og etablerte det britiske Ostindiske selskapet som en militær i tillegg til en kommersiell makt. Rikdommen fra Bengals skattkammer tillot selskapet å styrke sin militære makt og gjorde det mulig å okkupere de fleste deler av India.

Kompaniet fulgte opp med en rekke slag med lokale indiske regenter. De vanskeligste av disse var de fire [[engelsk-mysoriske slagene]] (mellom 1766 og 1799) mot det sydindiske kongedømmet [[Mysore]], styrt av [[Haider Ali]] og senere hans sønn [[Tipu Sultan]] (''Tigeren fra Mysore'') som utviklet bruken av raketter i krig. Mysore ble ikke slått før i det [[4. engelsk-mysoriske slaget]] av britiske styrker med hjelp av styrker fra Mysores nabostater. På grunn av dette er Haider Ali og spesielt Tipu Sultan husket i India som legendariske regenter. Etter å ha fått tak i mysorenes raketteknologi brukte britene den i mange andre senere kriger og konflikter. Det var dog et antall stater i India som selskapet ikke kunne beseire med militærmakt, hovedsakelig i nord. Likevel økte selskapets tilstedeværelse stadig også der til tross for mange interne konflikter og tvilsomme tilbud om beskyttelse mot hverandre. Selskapets strategi bestod i aggressiv handling, trusler og diplomati hvis man anså det som en bedre vei. Målet var å forhindre at de lokale regentene samlet seg mot selskapet. I 1850 styrte selskapet over det meste av det indiske subkontinentet og selskapet fungerte nå mer som en nasjonal administrasjon enn som et handelshus.

Selskapet var også ansvarlig for den ulovlige [[opiumshandelen]] med [[Kina]] mot [[Qing-dynastiet|Qing-keiserens]] vilje. Denne smuglervirksomheten førte til [[opiumskrigene]] mellom 1834 og 1860. Som et resultat av selskapets seier i [[den første opiumskrigen]] ble [[Hongkong]] etablert. Selskapet hadde flere kriger og konflikter med omkringliggende asiatiske land. Den vanskeligste var trolig de tre [[anglo-afghanske krigene]] mellom [[1839]] og [[1919]] mot [[Afghanistan]], som de ikke lyktes å beseire.