Redigerer
Det Konservative Folkeparti
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Lederstrid, regjeringsparti og tilbakeslag === [[Fil:Connie Hedegaard, miljo- och samarbetsminister Danmark, under Nordiska radets session i Kopenhamn 2006.jpg|thumb|left|[[Connie Hedegaard]] har vært en sentral konservativ politiker som miljøvernminister og senere [[EU-kommissær]] for klima. {{Byline|Johannes Jansson/norden.org}}]] [[Fil:Bendt Bendtsen og Brian Mikkelsen, 2014-05-25.jpg|thumb|Bendt Bendtsen (til venstre) avsluttet lederstriden i partiet og førte det inn i regjeringsposisjon. Til høyre er Brian Mikkelsen, flere ganger minister. {{Byline|Europa-Parlamentets Informationskontor i Danmark}}]] [[Fil:20190613 Folkemodet Konservative Soren Pape Poulsen 0022 (48056435891).jpg|thumb|Søren Pape Poulsen foran valgmateriell som henspiller på det konservative gimmicken «Pape-power» i 2019. {{byline|News Øresund}}]] Etter regjeringens avgang valgte Schlüter også å trekke seg som politisk leder og partiformann for de konservative. Tidligere finansminister [[Henning Dyremose]] var på tale som statsministerkandidat i noen døgn før Radikale Venstre gjorde det klart at de ikke ville støtte en borgerlig regjering. Dyremose var politisk leder i noen måneder før han tapte maktkampen i folketingsgruppen mot gruppeformann [[Hans Engell]] samme år.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Engell, Hans|år=2008|tittel=Farvel til Slotsholmen|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=København|side=84–87|språk=dansk|isbn=978-87-02-07117-7}}</ref> Engell, generalsekretæren og pressesjefen gikk under kallenavnet «de tre [[kardinal]]er.»<ref name="Rehling" /> Engell ønsket å ta kontroll over partiformannskapet, slik at Engell og [[Uffe Ellemann-Jensen]] kunne regnes som likeverdige statsministerkandidater for de borgerlige partiene. Engell lyktes ikke å presse [[Torben Rechendorff]] til å trekke seg før 1995.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Eskholm, Birgit|år=2005|tittel=Engell. Et portræt|forlag=Lindhardt og Ringhof|utgivelsessted=København|side=104–107|språk=dansk|isbn=978-87-11-11829-0}}</ref> Engells sentralstyring av partiet og promotering av sine tre unge støttespillere, [[Lene Espersen]], [[Gitte Seeberg]] og [[Henriette Kjær]], vakte misnøye i folketingsgruppen.<ref>{{Kilde www|url=http://politiken.dk/kultur/ECE129399/portraetbog-hans-engell-var-skrupelloes/|tittel=Portrætbog: Hans Engell var skrupelløs|forfatter=Ritzau|verk=Politiken|dato=17. november 2005|besøksdato=13. august 2014|språk=dansk}}</ref> Engell med støttespillere vurderte på et tidspunkt å bryte ut og danne et nytt parti, men dette ble det ikke noe av.<ref>{{Kilde www|url=http://www.information.dk/208287|tittel=Som vi ikke har set hende før|forfatter=Lykkeberg, Rune|verk=Dagbladet Information|dato=23. oktober 2009|språk=dansk|besøksdato=13. august 2014}}</ref> I 1995 inngikk partiet et oppsiktsvekkende forlik med [[Poul Nyrup Rasmussen]]s regjering om statsbudsjettet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Eskholm, Birgit|år=2005|tittel=Engell. Et portræt|forlag=Lindhardt og Ringhof|utgivelsessted=København|side=121–129|språk=dansk|isbn=978-87-11-11829-0}}</ref> I 1997 måtte Engell trekke seg etter et trafikkuhell forårsaket av fyllekjøring, men spilte en sentral rolle i den etterfølgende lederstriden mellom [[Per Stig Møller]] og [[Pia Christmas-Møller]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Danmarkshistorien/Gr%C3%A6nser_forsvinder/I_markedets_tegn/De_politiske_fronter/Konservative_kvaler,_liberale_gl%C3%A6der|tittel=Konservative kvaler, liberale glæder|forfatter=Rasmussen, Søren Hein|verk=Den Store Danske Encyklopædi|besøksdato=7. mai 2013}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.information.dk/165282|tittel=Kampen mellem de røde og de brune|dato=10. september 2008|verk=Dagbladet Information|forfatter=Qvortrup, Mads|besøksdato=7. mai 2013}}</ref> Per Stig Møller, sønn av Poul Møller, ble sittende frem til [[folketingsvalget i Danmark 1998|folketingsvalget i 1998]], som ble nedslående for partiet med 8,9 % av stemmene. De borgerlige partiene var ett mandat unna flertall. Møller var senere utenriksminister og kulturminister i regjeringssamarbeidet med Venstre. Pia Christmas-Møller, grandniese av John Christmas Møller, samt [[Poul Andreassen]] overtok som henholdsvis politisk leder og partiformann. Lederstriden fortsatte, men Andreassens misjon som overgangsfigur ble oppfylt idet [[Bendt Bendtsen]] ble lansert som en kompromisskandidat mellom fløyene i 2000.<ref name="Skou" /><ref name="TV 2">{{Kilde www|url=http://nyhederne.tv2.dk/article.php/id-24193567:poul-andreassen-er-d%C3%B8d-81-%C3%A5r.html?rss|tittel=Poul Andreassen er død, 81 år|utgiver=TV 2 Danmark|dato=7. august 2009|språk=dansk|besøksdato=2014-08-13|arkiv-dato=2015-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150926002224/http://nyhederne.tv2.dk/article.php/id-24193567:poul-andreassen-er-d%C3%B8d-81-%C3%A5r.html?rss|url-status=yes}}</ref> Under Bendtsen stabiliserte Det Konservative Folkeparti seg på ca. 10 % av stemmene ved valg. Mellom 2001 og 2011 dannet Venstre og Det Konservative Folkeparti regjeringer under ledelse av [[Anders Fogh Rasmussen]] og [[Lars Løkke Rasmussen]]. De konservative hadde et ambivalent forhold til regjeringens støtteparti, Dansk Folkeparti. Regjeringene gjennomførte blant annet skattelettelser, en [[strukturreformen|forvaltningsreform]] og strengere restriksjoner på innvandring fra land utenfor [[EØS]]-området. Danmark deltok i de militære operasjonene i [[Afghanistan]] og [[Irak]]. I en rolig periode kunne Bendtsen tre tilbake til fordel for Lene Espersen 2008.<ref>{{Kilde www|url=http://politiken.dk/politik/article564722.ece|tittel=Bendtsen stopper som K-formand|utgiver=Politiken|dato=9. september 2008|språk=dansk|besøksdato=2014-08-13|arkiv-dato=2012-03-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120302094907/http://politiken.dk/politik/article564722.ece|url-status=død}}</ref> Espersen gikk etterhånden fra å være populær i pressekretser til å bli omgitt av flere skandaler. Skuffelsen over at hun ikke maktet å løfte partiets velgertilslutning, gjorde at hun til sist måtte gå av til fordel for [[Lars Barfoed]] på nyåret i 2011.<ref>{{Kilde www|url=http://ekstrabladet.dk/nyheder/politik/article1487357.ece|tittel=Derfor gik det så galt for Lene Espersen|verk=Ekstra Bladet|forfatter=Engell, Hans|dato=14. januar 2011|besøksdato=13. august 2014|språk=dansk}}</ref> Henriette Kjær forsvant samtidig fra postene som gruppeformann og politisk ordfører, noe som banet vei for [[Brian Mikkelsen]] i en fremskutt posisjon.<ref>{{Kilde www|url=http://www.b.dk/nationalt/luksusfaelden-klapper|tittel=Luksusfælden klapper|verk=Berlingske|forfatter=Karker, Andreas og Krog, Thomas Nørmark|dato=9. oktober 2011|besøksdato=13. august 2014|språk=dansk}}</ref> Ved [[folketingsvalget 2011|folketingsvalget i 2011]] ble partiets tilslutning halvert til 4,9 % av stemmene, noe som i stor grad ble årsaken til at Venstre og Det Konservative Folkeparti tapte regjeringsmakten. Etter greide Barfoed i liten grad å heve partiets velgertilslutning, men gjorde et forholdsvis sterkt valg til Europaparlamentet i mai 2014. Etter å ha håndplukket sin etterfølger, Søren Pape Poulsen, trakk Barfoed seg som politisk leder i august 2014. Poulsen var en populær borgermester i [[Viborg kommune]], og inntok partiledelsen til tross for at han ikke var medlem av Folketinget.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dr.dk/Nyheder/Politik/2014/08/06/184414.htm|forfatter=Munksgaard, Pia Glud|tittel=Viborgs borgmester bliver ny konservativ leder|utgiver=DR|dato=6. august 2014|besøksdato=7. august 2014|språk=dansk}}</ref> Poulsen overtok som partiformann under et ekstraordinært landsmøte i september.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dr.dk/Nyheder/Politik/2014/08/07/061956.htm|forfatter=Ritzau|tittel=Sådan vælger De Konservative ny leder|utgiver=DR|dato=7. august 2014|besøksdato=7. august 2014|språk=dansk}}</ref> Ved [[folketingsvalget 2015|folketingsvalget i 2015]] fikk partiet sin historisk laveste oppslutning med 3,4 %, og gikk tilbake fra åtte til seks mandater. Søren Pape Poulsen ble valgt til Folketinget, og varslet at de konservative trolig ikke ville søke regjeringsmakt selv, men støtte en borgerlig regjering.<ref>{{Kilde www|url=http://politik.tv2.dk/valg2015/2015-06-19-pape-svaert-at-se-konservative-i-en-regering|tittel=Pape: Svært at se Konservative i en regering|forfatter=Ritzau|utgiver=TV 2|dato=19. juni 2015|besøksdato=25. juni 2015|språk=dansk|arkiv-dato=2015-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150626135816/http://politik.tv2.dk/valg2015/2015-06-19-pape-svaert-at-se-konservative-i-en-regering|url-status=yes}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon