Redigerer Den skotske uavhengighetskrig (avsnitt)

=== Brent jord ===
Men, David II var den som forkastet fredsutkastet, noe som førte til at en engelsk hær under Henry av Lancaster invaderte Skottland i mai og av en annen hærstyrke ledet av Edvard III i juli. Sammen herjet de to hærene mye av det sørvestlige Skottland og [[Clyde]]-dalen. Alarmert av den engelske invasjonen erklærte Filip VI av Frankrike at han aktet å støtte Skottland med alle de midler han hadde tilgjengelig. Han hadde en stor flåte og en hærstyrke klar til å invadere både England og Skottland. Edvard III reiste hastig tilbake til England mens skottene under ledelse av Murray erobret og ødela de engelske befestningene, foruten å herje områdene på landsbygda for å gjøre det ubeboelig for de engelske soldatene.

Selv om Edvard III igjen hadde invadert Skottland ble han mer og mer nervøs for en mulig fransk invasjon, og mot slutten av 1336 hadde skottene igjen fått kontroll over det meste av landet. I 1338 snudde bølgen atter en gang. Mens ’Black Agnes’, grevinnen av Dunbar og March, fortsatte å motstå den engelske beleiringen av slottet Dunbar, til tross for kraftig beskytning av festningsverkene, fikk Skottland et pusterom da Edvard III krevde den franske tronen og landsatte sin hærstyrke i Flandern: Hundreårskrigen med Frankrike var i gang.

Det kongeriket som Robert Bruce møysommelig hadde bygd opp og erobret ble splintret i løpet av bare ni år. Mange av de erfarne og betydningsfulle adelsmennene var døde, og økonomien som bare så vidt hadde begynte å komme seg etter tidligere kriger, lå atter i ruiner. Det var et fattig og nødstilt land med sterk behov for fred og stabilt styre som David II kom tilbake til i juni [[1341]].