Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

==1822–1824==
[[Fil:Greek revolution pistols.jpg|thumb|Våpen benyttet under den gresk frigjøringskampen. (Det nasjonale historiemuseum i Athen).]]

Frigjøringskampen var fragmentert på grunn av mangelen på en sterk sentral ledelse og retningslinjer. Imidlertid sto grekerne imot de osmanske angrepene, blant annet for at i samme periode var de osmanske militære kampanjene periodiske og tyrkisk tilstedeværelse i opprørsområdene var dårlig koordinert grunnet logistikkproblemer. De greske militære lederne foretrakk slagmarker hvor de kunne utnytte sin tallmessige overlegenhet og på samme tid begrenset mangelen på artilleri osmanenes militære framgang.<ref>Tzakis (2003), "The Military Events", s. 73–78</ref>

De påfølgende militære kampanjene til osmanene i vestlige og østlige Hellas ble slått tilbake: i 1822 krysset [[Mahmud Dramali Pasha]] Roumeli invaderte Morea (Peloponnes), men gikk på et alvorlig nederlag i [[Slaget ved Dervenakia|Dervenakia]].<ref>Dakin (1973), ''The Greek Struggle for independence'', s. 96–8.</ref> Angrepet i 1823 mot vestlige Hellas var ledet av [[Mustafa Reshit Pasha]] og Omer Vrioni ; i løpet av sommeren ble [[Suliotere|sulioten]] [[Markos Botsaris]] skutt død i [[slaget ved Karpenisi]] i hans forsøk på å hindre osmanenes framgang;<ref>Dakin (1973), ''The Greek Struggle for independence'', s. 99.</ref> nyheten om hans død i Europa førte til en bølge av sympati for den greske saken. Kampanjen endte etter den [[andre beleiringen av Missolonghi]] i desember 1823.